Brøt egne regler for å gjennomføre ekstraordinær generalforsamling

Torsdag 26. november holdt Det Akademiske Kvarteret en ekstraordinær generalforsamling, for å følge opp den ordinære generalforsamlingen hvor de, av flere grunner, ikke fikk gjennomført hele møtet. Heller ikke denne gangen gikk gjennomføringen problemfritt. 

– Takk til nåværende styre, som tross alt har gjort veldig mye bra, men som ikke har klart å holde en ordentlig generalforsamling, sier avtroppende leder i styret for Det Akademiske Kvarter, Jógvan Helge Gardar, under møtet.  

Ikke vedtaksdyktige

Etter nesten seks nye timer i Tivolisalen på Kvarteret ble det blant annet valgt nytt styre til Kvarteret, vedtatt en ny langsiktig strategi og vedtatt arbeid mot konkrete forslag til fusjonsavtale. 

Sara Karoline Mørland ble valgt som ny leder for Kvarterstyret. Under generalforsamlingen sa at hun ville fokusere på å gjøre overgangen fra semester til semester bedre. Det var flere av de andre vervene i styret som ikke ble fylt i løpet av kvelden. 

Også ved den ekstraordinære generalforsamlingen skulle Kvarteret slite med å skaffe nok stemmedyktige. Det må være minst 100 stemmedyktige deltakere på generalforsamlingen for å kunne være vedtaksdyktige.

Etter over en time med venting, og flere oppfordringer til salen om å ringe en venn eller 25, meddelte styret torsdag kveld at de fortsatt ikke var vedtaksdyktige, men valgte å gjennomføre møtet likevel. 

– Vi ser det som mest forsvarlig å starte generalforsamlingen nå selv om det bryter med vedtektene, sa leder Gardar til salen. 

Kritisk til gjennomføring

Forslaget møtte noe motstand fra salen, blant annet fra Ingvild Heggertveit Hagesæter. Hun er frivillig i PR-komiteen på Kvarteret, studerer datasikkerhet ved UiB, og har tidligere vært leder av Studentersamfunnet i Bergen.

– Vi frivillige som har deltatt på begge generalforsamlingene har brukt 12 timer bare i salen. I eksamensperioden er dette veldig uheldig, sier Hagesæter. 

Under generalforsamlingen fremmet Hagesæter forslag om å fjerne flere punkter fra dagsordenen som hun ikke mente var viktige nok for en ekstraordinær generalforsamling. Dette gjaldt både vedtak om arbeid mot fusjon og om langsiktig strategi. 

– Noen av sakene kunnee heller bli tatt opp under andre omstendigheter hvor man faktisk hadde oppslutningstall som gjenspeiler at Kvarteret er studentenes kulturhus, og ikke bare et kulturhus for veldig selvoppofrende frivillige, sier Hagesæter. 

Hennes forslag gikk ikke gjennom og den utsendte dagsorden ble vedtatt av generalforsamlingen. 

– Ekstraordinære generalforsamlinger finnes dessuten ikke for å diskutere halve dagsordenen som gjenstår fra en ordinær generalforsamling, legger hun til. 

For få frivillige

I løpet av kvelden ble det klart at Kvarterets største utfordring er mangel på frivillige og utfordringer med å engasjere studentene på 2020-kullet i Kvarterets aktiviteter. Dette mener Hagesæter blir gjenspeilet både i det dårlige oppmøtet og gjennom styrevalget, hvor flere av vervene ikke ble fylt. 

– Når frivilligsituasjonen er slik som den er opplever jeg at Kvarteret har mer enn nok å jobbe med, helt uten fusjonssaken og langtidsplanen.

Sjanse for at møtet ikke godkjennes

Avtroppende leder for Kvarterstyret, Jógvan Helge Gardar, mener det gikk så bra som det kunne ha gått på den ekstraordinære generalforsamlingen. 

– Hvorfor valgte dere å gjennomføre uten de 100 deltagerne som kreves for å være vedtaksdyktige? 

– Vi så ikke at det gikk an å få 100. Det kravet finnes fordi det er så stor organisasjon, med mange medlemmer og grupper.

Gardar mener at kravet om å være over 100 eksisterer mest for å beskytte organisasjonen mot «kupping», da noen av gruppene har mange medlemmer.

– Siden kupping ikke var tilfellet og vi ikke så at det var mulig å gjennomføre med 100 deltakere, valgte vi å gjennomføre. 

Han mener at endringene de gjorde i forretningsorden og gjennomføring av møtet førte til at det ble mer effektivt. 

– Vi får heller svi for det senere, sier han og viser til at det er en mulighet for at den ekstraordinære generalforsamlingen ikke blir godkjent av kontrollkomiteen. 

Konsekvensen vil da eventuelt bli at de to gjenværende i styret må gjennomføre en generalforsamling alene for å vedta forslagene og valget på nytt, siden det må kalles inn minst to uker i forveien. 

– Jeg er ikke så redd for det, da må vi bare gjøre det igjen, sier Gardar.

Gardar er enig med Hagesæter om at de ved å ikke være vedtaksdyktige, ikke representerer student-Bergen på en ideell måte, men sier også at det hadde vært vanskelig å gjennomføre enda en generalforsamling da det gamle styret fra og med neste uke vil kun bestå av to medlemmer som vil måtte arrangere generalforsamlingen alene.

– Siden vi nå har utført to generalforsamlinger, mener jeg at organisasjonen har fått mulighet til å mene noe om sakene, og at alle medlemmer har fått to muligheter til å komme med sine meninger, sier han og presiserer at han håper at alle medlemmer føler at de har hatt mulighet til å få sin stemme hørt. 

Gardar mener, i motsetning til Hagesæter, at alle sakene på dagsorden var viktige å få gjennomgått på denne generalforsamlingen.

– De sakene hun ønsket å fjerne er ganske viktig å få avgjort i veldig nær fremtid, og det gjelder pågående prosjekter, som også er grunnen til at de var med, sier han. 

Demokratistandard

Gardar går av som leder for Kvarterstyret neste uke, og skal tre inn som medlem i valgkomiteen på Kvarteret. 

– Jeg håper at gårsdagens generalforsamling ikke blir standarden på demokratiet her, og at jeg kan bidra til at flere stiller til valg og deltar på generalforsamlingen, sier han. 

Han legger til at han håper folk ser verdien i å engasjere seg fremover.

– Vi håper at folk engasjerer seg. Ikke bare på Kvarteret, men i hele studentbergen. Det er mange som er avhengige av den jobben vi gjør, og vi klarer det ikke uten å være litt flere. 

• Les også: Slik kjem besrgensstudentane seg heim til jul
• Les også: Debatt: Vil styrke fagutvalgene og studentmedvirkningen