BUFF setter uavhengige filmer i fokus

Studenter tok initiativ til en splitter ny filmfestival. Slik var den. 

BERGEN UNSTABLE FILM FESTIVAL: Eksperimentell film er vanskelig å definere.
Publisert Sist oppdatert

Yasemin Orhan er en kvinnelig animatør og kunstner fra Tyrkia. Nå kombinerer hun sitt siste år på masterprogrammet Contemporary Art Practice ved fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen med å organisere Bergen Unstable Film Festival (BUFF). 

Andreas Aicka Thomsen, som daværende student, står bak ideen om den splitter nye filmfestivalen som løfter frem uavhengige filmskapere. Årets filmer kommer reisende til regnfylte Bergen fra 15 ulike land. BUFF skiller seg fra andre filmfestivaler ved at de 26 filmene som vises er eksperimentelle, uavhengige og lav-budsjetterte kortfilmer. Dette kalles «independent» eller uavhengig film, bedre kjent som indiefilm.

En av Studvests anmeldere tok turen innom festivalen. Les hvordan det gikk nederst i saken.  

Mer frihet i indie-filmer 

Orhan mener at det som er positivt med lavbudsjettfilmer, er at de tvinger frem et fokus på innholdet. 

– Det finnes store selskaper som Warner Bros, Dreamworks og Fox som har millioner av dollar til å lage filmer. I kommersielle filmer lager du et produkt, mens i indie-filmer forteller du historier. Det gir litt større frihet i indie-filmer, sier Orhan.

Mulighet for studenter 

BUFF støtter uavhengige lavbudsjett-filmskapere, spesielt nyutdannede og de som er ferske i kunstmiljøet. Studenter kan også sende inn filmer til festivalen.

– Det er flest filmskapere og kunstnere som er uteksaminert, men de trenger ikke engang ha gått på kunstskole. Bare de finner seg selv innenfor kunstens atmosfære, forklarer Orhan.

FRIHET: Orhan føler på ansvar og frihet ved å være med på å skape BUFF.

Det å organisere en filmfestival er ikke bare bare. Spørsmål som: Hvordan velger man filmene som skal være med? Hva er kriteriene? Hvordan lage eventet? Hvordan strekker økonomien til? Hva er identiteten til eventet? Må besvares. I tillegg til å måtte ta stilling til disse store spørsmålene må Orhan håndtere studiehverdagen. Det kan til tider være tøft. 

– Det som holder motivasjonen oppe er hele opplevelsen av å organisere festivalen og jobbe selvstendig, for så å se at det hele faller på plass. 

Så over 150 filmer 

– Selv om det kan høres ut som en klisjé, er det en fantastisk erfaring å diskutere filmer med andre.  Det får deg til å vokse, sier Orhan engasjert.

For å forklare hvorfor hun liker å se film, sammenligner Orhan filmopplevelsen med det å søke tilflukt i en hule. Kino er for henne som en form for flukt. Det er en mørk hule man går inn i, med en skjerm, og andre mennesker man deler en opplevelse med. Når man kommer tilbake til virkeligheten har man fått et nytt perspektiv.

Slik var BUFF

Studvests anmelder tenker litt bittert for seg selv at denne nydelige ettermiddagen skal tilbringes inne i en mørk kinosal. Bergen har nemlig fått sin «indian summer». 

Med kun fem minutt igjen til festivalåpning er den midlertidige kinosalen på Østre så godt som tom. Tankene flyr gjennom hodet. Feil dag? Feil festival? Feil kinosal? To minutter før filmen starter strømmer en bølge med BUFF-entusiaster til. En fargerik blanding av kunststudenter og voksne filmentusiaster. 

HULE:

Den første, selve åpningsfilmen, var på tysk. En animert film laget av akrylmaling. Flott å se på, til motsetning fra neste film. Den kan best beskrives som en 90-talls reklame med barbie og kunstgressmatter med tittelen «If There is Sunshine it is Beautiful». Studvests anmelder kan ikke være den eneste som detter av her. Det vanlige summet fra publikum uteblir når rulleteksten går.

Så kommer vi til det som skal bli en favoritt. Først en film om et par kvinner i et nabolags og deres interaksjoner med hverandre. Kort og grei. Og så til et et kvarter langt dansenummer i ørkenen, som både er kunstnerisk og mystisk. 

Avslutningsvis kommer vi til noen nokså sære filmer. En animasjonsfilm om en jentes mareritt og en skrekkfilm med en mor og en datter i hovedrollen titulert “The Cure”. Spesielt den siste filmen gjorde anmelder både uvel, redd, trist og meget forvirret.

Når filmen endelig er over og vi kommer ut igjen til den forsinkede sommerkvelden sitter følelsen av å være kultivert igjen, men også en følelse av å være mer forvirret.

Her finnes det en film for alle, og spesielt for deg som har gått lei av kommersiell film.

Powered by Labrador CMS