De rullende håndballspillerne

Det er en typisk mandagskveld i Haukelandshallen. Volleyballer svever i luften, fotballer skytes hardt i nettet, og tunge basketballer dunker i bakken.

Men, innerst i hallen, på bane 3, foregår det forberedelser til en idrett litt utenom det vanlige. Lian Cing Lek og Ida Grude skal nemlig trene Bergens eneste rullestolhåndballag.

– For oss som sitter i rullestol så er det veldig viktig å bevege oss, siden vi sitter hele dagen. Når jeg sitter på skolen hele dagen og jobber med skolearbeid og kommer hjem på slutten av dagen så blir jeg bare sliten. Men når jeg drar på trening merker jeg at jeg blir mindre sliten, forteller Lian. 

Lek studerer til å bli bioingeniør på Høgskolen på Vestlandet (HVL). Hun forteller at hun fikk polio som barn, som førte til at hun endte i rullestol da hun kom til Norge for ti år siden.

Det har ikke stoppet henne fra å være fysisk aktiv. Både Lek og Grude har tidligere spilt rullestolrugby, og forteller at de ble enige om at rullestolhåndball skulle bli deres neste idrett. 

• Noora (19) er med i Miss Norway med en spesiell hjertesak

– Rullestolhåndball er noe som både funksjonshemmede og funksjonsfriske kan spille sammen. Vi søkte om å få starte opp et lag, og det fikk vi. Det var på en måte drømmen min som ble virkelighet, forteller Lek med et bredt smil om munnen.

– Det er ikke bare-bare

Trenerne forklarer at både de som bruker rullestol til vanlig og de som ikke gjør det kan delta på treningene. På dagens trening stiller blant annet studentene Stine Myklatun (22) og Marie Sløgedal (21) opp. Begge to er helt ferske, både i håndball og i rullestol. 

– Det var veldig gøy å være med, men det var ganske vanskelig! Det er ikke bare-bare å styre en sånn rullestol. Jeg kjenner det i armene nå, forteller Myklatun. 

– Jeg var veldig redd for å velte første gangen, du ser jo at de tar ganske hardt i, skyter Sløgedal lattermildt inn. 

Og at det går hardt for seg er det definitivt ingen tvil om. Under treningskampen kræsjer spillerne så hardt inn i hverandre at bakhjulene på stolene løftes over bakken. Og når det står på som verst, spres en umiddelbart gjenkjennbar lukt over banen. Svidd gummi. 

– Hvordan får man så stor fart at det lukter svidd?

– Å ta lange tak er det viktigste for å få fart på hjula. For å svinge stopper man opp det ene hjulet, forklarer Grude. 

En idrett for alle

Norges Håndballforbund skriver på sine nettsider at «rullestolhåndball er en rask, dynamisk lagidrett som spilles inne på en ordinær håndballbane.» Ifølge Grude og Lek følger rullestolhåndballspillerne samme regler som vanlig håndball, med noen unntak. 

– Du har lov til å holde ballen i tre sekunder. Man kan ha ballen i fanget, men ikke når man ruller fremover, sier Grude.

Handball.no forklarer at spillerne kan spille ballen ved å kaste, fange, skyve eller slå med åpen hånd, som i ordinært håndballspill, og ved innkast skal minst ett av hjulene stå på sidelinjen. 

– Det er bare stolen som skiller oss, ellers er vi alle like, sier Lek.

• Derfor bør du digge drittværet

– Når du er med på rullestolhåndball legger du til rette for at alle kan være med, uansett om de har et handicap eller ikke. Når vi setter oss ned i stolene er alle på lik linje, og det er veldig kjekt å se, istemmer Grude. 

– Trene, trene og trene

På spørsmålet om hvordan man blir god i sporten forteller Lek at hun ikke føler hun er så god. Enda.

– Det er viktig å bare trene, trene og trene. Jeg hadde ikke mye erfaring fra før av så det er veldig nytt. Det er viktig at man kommer på trening. 

Videre forteller studenten at hun selv merker at kroppen hennes har blitt sterkere etter at hun begynte å spille. 

– Jeg merker at hvis jeg ikke er på trening en stund blir jeg mer sliten. Hver gang jeg kommer på trening hjelper det mye for å fokusere på studiet. 

Lek forteller at man ikke kan bruke hvilken som helst rullestol når man spiller. Hun forklarer at rullestolen hun sitter i nå er egnet for basket og håndball.  

– Er det lett å falle ut?

– Det er ikke så lett i denne stolen, men det kan skje. Det er derfor det er viktig å ha beltet på, ler Lek. 

Hun peker på hjulene. 

– På denne stolen har vi to hjul framme og to hjul bak, og det hjelper mye for at du ikke skal falle av. De store hjulene er rettere enn for eksempel rugbystoler for at det skal bli lettere å plukke opp ballen. 

Men å ha kontroll på ballen samtidig som du sitter i stolen er ifølge ferskingene Myklatun og Sløgedal ikke like enkelt som det høres ut. 

– Jeg var veldig redd for å dette av stolen, men det gikk jo bra og jeg følte jeg fikk det bedre og bedre til. Men det var vanskelig når du skal ha en ball. Du hadde liksom ikke bare stolen å tenke på men en ball også, sier Myklatun.

• Vi anmelder Jusrevyen: Flaks at mye er ugreit

– Jeg syns det var veldig vanskelig å svinge kjapt – det krever en spesiell teknikk. Da var jeg veldig redd for å velte, forteller Sløgedal. 

– Og det sa de hadde skjedd, skyter Myklatun inn og ler. 

Vil spille for landslaget

Til tross for at Lek er en fersk rullestolhåndballspiller har hun store drømmer for veien videre. 

– Jeg har lyst til å spille for landslaget i Norge, og gjerne reise og spille i utlandet, forteller hun. 

– Ambisjonen videre i år er å klare å bli såpass gode at vi kan delta på turnering, så vi har tenkt å bli med på en turnering i Nederland i september. Men da tenker vi å slå oss sammen med Follo, det eneste andre rullestolhåndballaget i Norge, fortsetter medtrener Grude. 

Siden både funksjonshemmede og funksjonsfriske kan delta, oppfordrer Lek alle til å prøve ut sporten. 

– Det passer for begge, uansett om du sitter i rullestol eller ikke. Jeg anbefaler alle å i hvert fall prøve, så finner de ut om de liker det eller ikke. Det er veldig gøy, understreker Lek med et bredt smil om munnen. 

• Les også: Fabian vil hjelpe deg å unngå leiesmell

• Kommentar: Gjør en forskjell for deg selv