Den halv-store (og halv-seriøse) studentbaranmeldelsen
Noen av Studvests überkulturelle journalister hadde som mål å anmelde Bergens studentbarer. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn først antatt.
En gjeng studenter, som representerer det meste Universitetet i Bergen (UiB) har å by på av studier, er klare for en hyggelig kveld med fokus på den gode samtalen og studentvennlige priser. Hvilke andre steder er da naturlig å oppsøke enn studentbarene i byen?
I forkant av turen vår manglet vi en lommebok, et bankkort, dekning på telefonen og hadde med opptil flere journalister med for lite klær. Det vi derimot ikke manglet var godt humør, innsats og kjærlighet for studentkulturen.
Men å besøke studentbarene, det var ikke bar(e)-bar(e).
Ikke bare møtte vi gang på gang på stengte barer, vi følte oss også snurt etter å nøye ha sjekket sosiale medier for åpningstider. Igjen er det altså slått fast: Ikke stol på alt du ser på Instagram!
I rettferdighetens navn, ga vi alle barene en sjanse til dersom de var stengt første gang. Men noen åpenbare kandidater til denne anmeldelsen er ikke med – av den enkle grunn at de var stengt.
Kronbar: Her er det hyggelig
Utgangspunktet vårt da vi satt oss på bybanen var seks UiB-studenter, hvorav fem aldri har vært på Kronstad før. Det er spenning i luften og alle er spente på hva som venter oss utenfor sentrumskjernen vi hater å forlate.
Og vi ble mildt sagt ikke skuffet: For på Kronbar er det hyggelig.
Vi blir møtt av to hyggelige ansatte i døren som sjekker både legitimasjon og informerer om arrangementet «Lånekassen». – Her er det potensial, er fotografens første kommentar når vi er kommet på plass rundt et bord. Lokalet er relativt tomt, men har likevel en hyggelig atmosfære og at noen (nørds) sitter og jobber med skole bak oss, setter ikke en demper på stemningen. Dette er et sted tilrettelagt for hyggelige kvelder: Alt fra strikke-hyggelig til «danse på bordet»-hyggelig.
Kronbars møblement bærer preg av at de «har hatt litt budsjett», mener en av journalistene. Det er likevel ikke helt konsensus i gruppen om interiørvalget og adjektivene varierer fra «stygt» til «oppdatert». Samtlige rundt bordet drømmer seg bort til konserter og store fester i lokalet, og er ikke fremmed for å ta turen hit en kveld det er et arrangement. Vi gleder oss til neste Kronstad-eventyr.
Totalvurdering: A (og det til tross for bybanetur!)
Kurerbar: Er det stengt?
På vei til Kurerbar, var ikke motivasjonen på topp lenger. Etter to (!) stengte barer var vi kalde og lei av dårlig informasjon på sosiale medier fra barene sin side. Tvilen var derfor stor da vi gikk mot den største mursteinen i sentrum, også kjent som Det Psykologiske Fakultet. Hadde det ikke vært for at en av journalistene har tilbrakt mange timer på den nitriste lesesalen, og derfor visste hvilket (gruppe-) rom vi skulle til, er det trygt å slå fast at vi aldri hadde funnet baren.
Det hjelper ikke at glasset på døren er halvveis dekket av papir og det er helt mørkt der inne i rommet.. I det vi entrer rommet hviskes «Oi, det er jo mennesker!» av den ene gjengen som er på plass i kveld. En discokule gir et iherdig forsøk på å lyse opp rommet uten særlig hell, men gir en nostalgisk hjemmefest-følelse. Til tross for få antall mennesker, er lydnivået høyt hos Kurerbar med sitater som «Det er ikke marksisme eller kommunisme som er relevant, det er hvordan mennesket fungerer som betyr noe».
I rettferdighetens navn må det nevnes at kveldens bartendere var veldig hyggelige og bød på stearinlys (på det skjeve bordet vårt) da vi satte oss ned. De trekker absolutt opp helhetsinntrykket. Diskusjonen rundt bordet gikk i hovedsak ut på om rommet minnet mest om en lesesal, et venterom på sykehuset eller en kantine uten lys. Rommet har heller ikke vinduer, bortsett fra noen som er vegg-i-vegg med (du gjettet riktig): lesesalen.
Men har du alltid drømt om å drikke pils på venterommet på vei til legen? Eller poppe en pils hos psykologen? Kjente du at du dro litt for tidlig fra lesesalen i dag og savner stemningen? Da er Kurerbar stedet for deg. Her spiller lokalene spiller absolutt ikke på lag med øltørste studenter, og «det var jo helt greit» ble siste ord fra oss i det vi forlater fakultetet.
Totalvurdering: Svak C
Diskuterbar: Nice lokale liksom
Etter en lang kveld med å vandre mellom studentbarer som skulle være åpne men som likevel ikke var det og noe som føltes som flere tilbakelagte mil, endte den første etappen av barvandringen på det samfunnsvitenskapelig fakultetet sin bar, nemlig Diskuterbar.
Som forventet var en større gjeng diskuterende studenter på plass i skinnsofaene, men ellers var dette en stille kveld på den myteomspunnende studentbaren denne tirsdagen. De legendariske kveldene på Diskuterbar det ryktes om i UiBs ganger virket som nettopp myter denne kvelden.
Diskuterbar føles som en ekte bar, til motsetning fra flere av de andre studentbarene. Litt mørk og mystisk atmosfære legger til rette for de virkelig dype diskusjonene om Karl Marx og George Orwells verker eller hva enn det er dere snakker om på SV. Flott at det er store vinduer ut; samfunnsvitenskap handler jo tross alt om det som skjer ute i verden. Men musikken som ble beskrevet som rar tecnorap kunne vært byttet ut med noe litt mer gjenkjennelig.
Vi noterer også at det er ekstremt mange lamper på lite areal. Det er bra, for da er det faktisk mulig å se hverandre, og barfølelsen er fortsatt godt bevart ved å dempe lyset litt. Diskuterbar sparer ikke på strømmen, og det trekker opp. Ellers bidrar det rustikke og industrielle interiøret til avslappet og koselig atmosfære.
Totalvurdering: Solid B
Rederiet: En ekslusiv følelse
Den UiB-dominerte Studvestgjengen var på dypt vann da vi entret BI sine territorier i jakt på Rederiet. Alle fordommene våre fløy derimot ut vinduet da vi kom inn på den mørke og koselige baren. Vi ble møtt av tre smilende og noe overraskede bartendere; det var ikke flust i lokalene denne kvelden. Samtidig er det kanskje ikke så rart når eksamenstiden er i gang (ja, de har eksamen på BI også). Vi setter oss ned i en deilig sofa i velur for en øl.
Den rolige og behagelige musikken blir noen ganger overdøvet av en frysemaskin som durer borte ved baren, og gir faktisk en følelse av at vi er på en båt. Frivillig eller ei, lever de opp til navnet sitt. Varmt lys gir baren en koselig og lun følelse. Selv om lokalet føles intimt, er det plass til mange folk og vi ser for oss god stemning. Likevel føler vi ikke at vi er på en studentbar – det personlige og interne uttrykket er kanskje noe visket bort mellom alt som er gjort rett?
Det er åpenbart svært god kvalitet på møblene i lokalet, på nivå med en svært fin kafé eller hotellrestaurant. Fargene går i sjøgrønn velur og brune skinnstoler og bord i tre. Lokalet er malt svart, men er langt ifra dystert. I kjent BI-stil har interiøret en ekslusiv følelse.
Totalvurdering: Sterk B
Ad fontes: Hjemmekoselig frat house
Til tross for at veien fra Rederiet til Ad Fontes ikke er altfor lang, er denne baren det stikk motsatte av førstnevnte. Her får vi en litt amerikansk frat house-følelse, samtidig som det er veldig hjemmekoselig. Det er en avslappet stil og vi skjønner at dette lokalet er ideelt for quiz. Noe ryktene sier Ad Fontes også utnytter seg av.
Vi elsker gjenbruk av sofaer, lenestoler og bord, men de begynner å bli litt i overkant slitt. – Kult med brukt, ned det er vel grenser for hvor slitt det trenger å være? lyder det fra en av journalistene rundt bordet. I en overfylt hylle har de et virvar av bøker og brettspill, som ser ut til å være spesielt rettet mot HF-studenter.
Baren minner mer om en kantinekiosk enn en bar, men det gjør ingenting når folkene er hyggelig. Her er det samme pris for både studenter og ikke-studenter og gratis kaffe. I motsetning til mange av de andre barene, er det i det minste folk her – matrestene rundt omkring antyder at dette er et yndet sted for humaniorastudentene å henge.
Totalvurdering: Litt sliten C
Integrerbar: Skoleball i gymsal
Etter å ha låst oss inn i Realfagsbygget med studentkortet, var det bare å begynne å lete etter baren. Etter å ha gått forbi noen tomme lesesaler, for det har det mye av her, så finner vi frem til slutt. Det er en svært rolig kveld på Integrerbar, men vi har heldigvis godt selskap av for eksempel Einsteing og Steven Hawkings på veggene. En hyggelig ansatt kommer bort og påpeker at quiz-kveldene annenhver onsdag er mye mer folksomme – de har til og med senket nivået fra tidligere år slik at vanlige folk også kan delta.
Vi sitter igjen med en følelse av at vi burde lese på noe og gjøre leksene våre, men det er samtidig en rolig og behagelig stemning her. – Det frister egentlig mer å gjøre skole enn å drikke øl, lyder det fra en av samfunnsviterne i følget. Det ligger flere brettspill i en hylle for de som ønsker ta et avbrekk fra lesingen, men gitt at baren er plassert på MatNat er vi usikre på om det noensinne skjer. Dette er ikke stedet du får et avbrekk fra skolehverdagen, for å si det sånn.
Men det er kanskje alle realfagsstudenters våte drøm?
Det hvite taklyset gir en klinisk følelse, men det er bilder på veggene som virkelig drar opp interiøret. Her er vi i selskap av kjent vitenskapsfolk. Det er med andre ord ikke noe spørsmål om hvilket fakultet denne baren representerer, og vitenskapsmennene på veggene ser glade ut. Er de glade, er vi glade.
Helheten av interiør gir oss en følelse av at vi er på skoleball i en gymsal – men det er kanskje litt nostalgi i det også?
Totalvurdering: God C
Total-totalvurdering:
Vi skjønner ikke hvorfor studentbarer ikke er mer i bruk! Oppmøte fra studentene på de ulike barene står til karakter D.
For ordens skyld: Kulturredaktør i Studvest, Selma Turiddatter, er tidligere medlem av Disktuerbar. Hun har ikke deltatt i vurderingen av baren.
- LES OGSÅ: Omdiskutert VM er i gang: – Helt idiotisk
- LES OGSÅ: Ga Kulturstyret 180.000 kroner mer enn de søkte om. Ville gjøre det enkelt