Depresjon servert på sølvfat?

De siste årene har det rast en diskusjon om ultraprossessert mat, og det dukker opp stadig ny informasjon som det kan være vanskelig å navigere i. Simon Erling Nitter Dankel, professor i medisin ved Universitetet i Bergen, er skeptisk til ultraprosessert mat og mener det kan påvirke helsen negativt. 

Farlige fyllstoffer  

Dankel forklarer at det finnes to typer ultraprosessert mat. Den ene typen er kanskje mer åpenbar, som hurtigmat, mens den andre typen gjelder varer vi ofte finner i et vanlig norsk kjøleskap.

– Ultraprosesserte varer inkluderer mat og drikke som typisk inngår i moderne hurtigmat og junkfood, men også mer «vanlig» mat som yoghurt, kjøpebrød og bearbeidet kjøtt og fisk. 

Ultraprosessert mat kan beskrives som et område av et spekter, som går fra råvare til gradvis mer bearbeidet mat i andre enden av spekteret. Skillet mellom prosessert mat og ultraprosessert mat er ikke tydelig. 

Fyllstoffene Dankel peker på, som kunstig søtning og annen «matsminke», gjør at ultraprosessert mat kan være ugunstig for helsen. Drivkraften bak å ha disse stoffene i matvarer er økt lønnsomhet for produsentene, mener Dankel. Stoffene kan påvirke holdbarhet, pris, smak, utseende og konsistens, og blir vanligvis ikke brukt i hjemmelaget mat. 

– Selv om produsentene ikke har en intensjon om at prosessering skal være uheldig for helsen, viser studier at det ikke stemmer, sier Dankel. 

Økt risiko 

Han forteller at studiene som sammenligner veldig prosessert med mindre prosessert mat viser at økt prosessering er forbundet med en betydelig høyere risiko for de fleste livsstilssykdommer. Disse livsstilssykdommene inkluderer fedme, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, kreft, demens, irritabel tarm, kroniske betennelsestilstander, men også angst og depresjon. 

– En vil kunne ha positive helseeffekter av å velge vekk ultraprosesserte varianter av matvarer, sier Dankel og legger til at han mener at matvareprodusentene har ansvaret for å gjøre det enklere å velge mindre prosesserte alternativer. 

Helsedirektoratet nevner ikke i de nye kostholdsrådene at vi burde unngå ultraprosessert mat. Det kan være fordi begrepet ultraprosessert mat enda er ungt og tvetydig, og fordi forskningen på feltet ikke er god nok enda. Kostholdsrådene nevner likevel at vi bør spise mer fra planteriket og unngå bearbeidede kjøttprodukter.

Unødvendig hysteri

Studentene Helle Abrahamsen (20) og Torine Bronken (21) har hørt om ultraprosessert mat. Selv om de synes det er vanskelig å vite akkurat hva det er, har de hørt at det kan være lurt å unngå.

– Selv så er jeg ikke så streng, og unngår det ikke helt, forteller Abrahamsen.

De forteller at sosiale medier har gjort dem mer bevisst på ultraprosessert mat, men at det ikke alltid er like lett å følge rådene som florerer.

– Skal man lage alt fra bunnen av blir det ofte mye dyrere, sier Abrahamsen. Bronken nikker og sier at det er urealistisk å kunne lage de sunne oppskriftene som blir anbefalt på sosiale medier, både på grunn av studentøkonomi og lite tid.

Jentene har blandede følelser når det kommer til det økte fokuset på ultraprosessert mat. 

– Det er bra at det er økt fokus på helse, men samtidig kan det bli sånn at alt er farlig og at ingenting er riktig. Alt skal være så «clean», sier Bronken.

– Det kan føre til unødvendig hysteri rundt mat, legger Abrahamsen til. 

Rett og galt

Rebekka Hamre Mæland er rådgiver ved Rådgivining for Spiseforstyrrelser (ROS) Vestland. Hun mener at studenter og unge kan ha vansker for å være kildekritisk og sile ut hvilken informasjon som er relevant for dem og hvilken som kan være skadelig. 

– Det er generelt et stort fokus på slanking og mat som er «feil» og «riktig», både i media og sosiale medier. I denne sammenhengen kan et økt fokus på mat være enda en ting man ikke mestrer, og som kan påvirke selvfølelsen negativt.

Mæland forklarer at noen kan være disponert for å utvikle spisevansker, og kan dermed være ekstra sårbar for ytre påvirkninger. 

– Økt fokus på ultraprosessert mat alene vil sannsynligvis ikke føre til en spiseforstyrrelse, men det kan nok føre til en økt opptatthet av mat, og det å spise riktig, for de som er sårbare for spisevansker.

Mæland avslutter med en oppfordring til å jobbe med å lære å være kildekritisk til informasjon som kan påvirke deg negativt, og tenke at rådene som gis ikke nødvendigvis gjelder alle, selv om det fremstilles slik. 

– Hvis man kjenner at kontoer i sosiale medier, og mediesaker om mat påvirker en negativt, kan det være fint å øve på å unngå disse.

Kortvarig lykke 

Abrahamsen og Bronken er ikke overrasket over at professor Dankel mener at ultraprosessert mat kan føre til livsstilssykdommer, men de blir imidlertid overrasket over sammenhengen mellom ultraprosessert mat, angst og depresjon.

Bronken synes likevel sammenhengen gir mening. 

– Selv om man blir lykkelig av å spise McDonalds hver dag, så kan jo både lykken og livet bli kortvarig, sier hun med et smil.