Derfor leser du mindre

Du er kanskje en av dem som hadde som nyttårsforsett å lese mer? Trolig har du ikke gjort det. Undersøkelser og forskning bekrefter nemlig at vi bruker stadig mindre tid på å lese for glede- og rekreasjonsformål. 

Negativ utvikling 

Ifølge en undersøkelse gjort av Jan Fredrik Hovden og Jostein Gripsrud, professorer i informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen (UiB), har studenter som leser samtidslitteratur gått ned fra 63 til 36 prosent de siste 20 årene. 

En undersøkelse gjort av Norstat og Perceptor kan fortelle at de som i løpet av et år har lest én bok, utenom pensum og jobb, har gått ned fra 93 prosent i 2017, til 83 prosent i 2021. 

Den nylig publiserte Tidsbruksundersøkelsen til SSB viser at unge mellom 16 og 24 år har gått fra å bruke 35 minutter daglig til å lese på fritiden i 1970 til ni minutter i 2022. Samme aldersgruppe bruker i 2022 likevel 35 minutter daglig på sosiale medier. 

Men hvorfor er det negativt at vi leser mindre? Eirik Vassenden, professor i nordisk litteratur på UiB, mener det er fordi vi ikke tolerer lengre og mer komplekse tekster.

Læreplanen har mye av skylden

– Det er klart at om man leser færre lange tekster, så er man jo dårligere rustet til å lese lange tekster, sier Vassenden. Om vi er dårligere på å lese slike tekster, kan det gå ut over studier og arbeid senere hvor dette kan blir relevant. 

Han vet at lesevanene til studenter har endret seg, og tror det kan være mange grunner til dette. 

Professoren sier at det leses mye i barneskolen. Der er det mange leseprosjekter som kun handler om å lese i store mengder. Kvantitet over kvalitet. Som er viktig, men bare på barnetrinnet. Så skifter fokuset på ungdomstrinnet. Vurdering blir mye viktigere enn de litt vagere målene, som for eksempel å lese i store mengder.

Men det er ikke bare at lesevanene forandres etter barneskolen som har noe å si, mener Vassenden. Skolen har i tillegg forandret pensum for lesing over årene. 

– Man leser i større grad utdrag og biter av tekster. Også på eksamen har man gått fra lange formater til kortere deler, sier Vassenden. 

Konsentrasjonssvikt 

Vassenden forteller at det er vanskeligere å si noe om lesing på fritiden sammenlignet med på skolen.

– Det man kan si noe om, er at lesingen i mindre grad foregår på norsk, og i mye større grad på engelsk. At de leser på engelsk, betyr jo kanskje at engelskferdighetene er bedre. Det betyr ikke nødvendigvis at ferdighetene når det gjelder å lese krevende tekster er bedre, sier han. 

Men hvorfor leser vi mindre på fritiden? En faktor kan være at vi har begynt å lese på skjerm istedenfor i bøker. Ifølge resultater fra LISA-studien ved UiO, gjør lesing på mobilen at at det blir vanskeligere for oss å holde konsentrasjonen over lengre tid.

– Man bare soner ut. Så bytter man fokus til noe annet som foregår på den samme skjermen. Det er en oppmerksomhetsting. Uansett hva man tenker om at det er praktisk, så er det jo et mareritt å sitte og lese på skjermen, sier Vassenden. 

– Har du et råd til studenter som vil lese mer? 

– Man må skape et rom for uavbrutt konsentrasjon. Så det enkleste rådet er jo rett og slett bare å legge telefonen et annet sted.