– Det er fint å være en Hjalmar

– Jaja, Trond-Viggo CV-en din er lang, men alle CV-er begynner med en studietid. Hvordan påvirket din studietid ditt liv og leven?

– Jeg hadde i det hele en litt vanskelig start på studiet. Rett før jeg kom inn på medisin, døde faren min. Ettersom faren min døde og mor ble deprimert, måtte jeg finne en måte å tjene penger. NRK-bygget var rett ved siden av der vi studerte, så jeg dro dit for å søkte på en stilling som hallodame.  

– Ja! Avrbyter Studvests utsendte.

– Det er faktisk mitt neste spørsmål, du var jo den andre mannlige hallodamen (kanalvert, journ.anm.) i norsk tv-historie?

– Ja! Jeg søkte den stillingen mest på tull, men så fikk jeg den da. Som hallodame er det veldig mye fritid. Du annonserer og så går jo programmet sin gang. Jeg kunne dermed gå litt rundt i NRK-bygget og besøke andre produksjoner og se hvordan de gjorde ting. Så ble jeg spurt om å lage noen sammenbindinger i barne-tv, så gjorde jeg det og så… Jeg pleier å beskrive det som å sette slipset fast i en rullemaskin, jeg ble liksom dratt inn i det.

– Følte du at du måtte fylle dagene dine med så mye innhold som mulig for å komme deg gjennom tiden etter at din far døde?

–Ja, det er godt tenkt, for jeg tror det er det jeg gjorde automatisk. Fritid var ikke noe jeg drev med på den tiden. Jobbet i NRK, det var kveldsvakter, så studerte jeg, og så jobbet jeg med Harald Heide-Steen jr og gjorde humor. Det var jo litt sånn at jeg gikk inn i studietiden med et håpløst privatliv. Jeg brukte dermed mye tid hjemme hos andre familier, blant annet Harald Mæle, som var den første mannlige hallodamen.

– Han hadde forresten en veldig grei kropp. Jeg studerte anatomi med kroppen til Harald Mæle. Han satt ofte og jobbet med Barne-TV dubbing. Så jeg sa til Harald  «Kan ikke du bare ta av deg på overkroppen, mens du jobber?», så fikk jeg han til å løfte armene og slikt, og var borte og tafset på ham. Han var veldig lett å lese anatomisk. Så sånn holdt jeg på da. 

– For å hoppe fram noen år. Du er jo opprinnelig fra Oslo, men så flyttet du til Bergen i 1986, hvorfor det?

– Jeg tror at… det fikk en slags topp det kjendisgreiene. I Oslo så ble jeg gjenkjent og spurt om så mange ting. Jeg ble veldig engstelig på grunn av det, og syntes det var veldig ubehagelig. Så fikk jeg oppgave om å lage et teaterstykke for ungdom som ble oppført her. Under den perioden så fikk vi vært en del i Bergen og likte det veldig godt. Så tenkte jeg og kona, vi skal ikke bare flytte hit? Og så bestemte vi oss for det. Dro tilbake til Oslo, forberedte, solgte huset, tok med våre to barn og lagde nummer tre. Så nummer tre ble født i Bergen. 

Ikke pensjonst ennå.

Ettersom Trond-Viggo ble “sluttet” (nådde pensjonsalder, journ.anm.) i NRK i fjor, flytter samtalen seg til hvordan det står til ett år etter avgangen. På spørsmål om det øvrige har han derimot ikke så mye å si, ettersom Trond-Viggo fortsatt holder seg opptatt med både det ene og det andre. Det nytter ikke å gjøre en arbeidshest til traver. 

– Helt pensjonist er du ikke?

– Av legning nei!

– Eller aktivitetsmessig, de underviser blant annet medisinstudentene i pasientkontakt. Hvordan ville du beskrive deg selv som foreleser? 

– Oja! Jeg får både veldig bra og veldig dårlige tilbakemeldinger. De liker ikke at jeg peker dem ut. Når man stiller dem spørsmål så vil de melde seg selv. Noen liker dermed ikke at jeg henvender spørsmålet til den enkelte. Uansett hva du sier så er det interessant. Da vet jeg hva du tenker, det er mer interessant for meg og pasienten enn hva som er riktig. Det er et fag der du må være fremoverlent. 

– Apropos undervisning. Hvordan er det å undervise studenter når man er en kjent offentlig person?

– Jeg har tidligere blitt spurt om hvordan det er å være lege og komiker, og det har gått ganske greit. Jeg brukte det som det var verdt, det å være lege handler om å være en trygg person, så det at folk kjente meg og hadde et forhold til meg var ikke nødvendigvis negativt. Det kan jeg gjøre nå med studentene også. Men jeg merker jo at noen synes det er rart at jeg er så nære dem og snakker til dem og slikt. Men det går fort over!

-Det er fint å være en Hjalmar.

– Angående dine mange sanger. Jeg har en venn som heter Hjalmar.

– Ja! med Hj?

– Ja! Og han har fått høre det opp igjennom. Det er ikke sjeldent han hører «gikk på skolen i fjerde», når han hilser på nye folk. Dermed lurer jeg på om du har lyst til å si noe til Hjalmar samt alle andre som heter Hjalmar i det ganske land?

– Det er ikke så mange som heter Hjalmar. Jeg husker det var en med talefeil som kom bort til meg en gang og sa «vet du hva jeg heter? Jeg heter Frode», men uttalte Fjode. Så han var blitt kalt Flode hele oppveksten sin. Han var litt chubby også, så det skjønte jeg var litt leit. «Hjalmar» skrev jeg jo i nitten pil og bue. Den er egentlig oppkalt etter faren til en jeg gikk på skole med. Hjalmar er egentlig et veldig fint navn for meg, det er noe gammelt og episk over det. Jeg heter jo Trond-Viggo. Trond betyr «vokse og trives» og Viggo betyr «kjempe», så det stemmer jo ikke noe i det hele tatt… ja.. Nei, etter man har overkommet «gikk på skolen i fjerde» så mener jeg det er fint å være en Hjalmar. 

• Bergens Beste Bar: Apollon
• Bergens Beste Bydel: Landås (Årstad)
• Bergens Beste Buss (også lov å velge gamle linjer): Har ikke peiling, men jeg kan komme og servere fyrstekaken min, den er god
• Bergens Beste Begivenhet: Littfest Bergen
• Bergens Beste Bygg: Da Brann tok seriegullet i 2007

–Visste du at «det var en gang en og en» har blitt en drikkelek?

– Er det det ja?

–Ja, hvertfall i min krets, hver gang det kommer en lyd må du drikke.

– Hver gang lyden kommer?

Trond-Viggo sitter nå og demonstrerer lydene. 

– Er det to personer på hver lyd da eller?

Studvests utsendte begynner å diskutere seg imellom og forklarer reglene.

– Det går jo veldig fort da. Det er for så vidt hele poenget med sangen. 

– Du er jo en som vet hva det betyr å ha mye å gjøre, har du noen råd til oss unge som har ganske mye å gjøre og føler vi må gjøre?

– Ja, jeg kan jo begynne med å si at du må ikke gjøre alt. Men du må gjøre noen valg da, og det er det som er vanskelig. Man kan ikke få alt, man må velge noe bort, og det å velge noe bort er vel så viktig som å velge noe fram. Det å skifte studieretning er greit. Det kommer masse ting etter og du har god tid. Sånn er det hele livet. De som debuterte først seksuelt, har det ikke nødvendigvis like gøy med det som de som har ventet litt. Man må passe på å ikke leve med psykisk kreditt, kjøpe det nå og ta følgene av det senere.

Les flere portrettintervjuer:

• Deltar i portrettmesterskapet – det er ikke så lett med portrettlikhet.
• Nyhetsportrett med Halgeir Kvadsheim – Ikke prestisje å bli kjent fjes.
• Bergens byrådkandidat – Jeg prøver “gatebergensk”