Dette var en big deal for Vettche
Vettches konsert på Verftet var helt utsolgt for billetter til studentpris. For halvannet år siden spilte de på Kvarteret. Nå har de spilt på Verftet for hele studentbergen og noen til.
Vennegjenger strømmer inn til USF Verftet fra hver sine vors. Vi går inn i et allerede ganske fullt lokale, nesten utelukkende bestående av enda fullere studenter. Det blir anledning til litt mingling og hilsing på kjentfolk før man omsider begynner å samles rundt scenen.
Vettche kommer ut på scenen i søte, matchende outfits og med store smil om munnen. Allerede fra start er det tydelig at de oser av energi, ungdommelig sjarm og en uslåelig positivitet som fort smitter over på publikum. De åpner med litt hopp og sprell, samt et kort innslag av intromusikk som gir traume-flashbacks til drikkeleken Opus.
Salen preges som alltid av litt dytting, knuffing, tafsing, overpriset øl og til tider blendende scenelys, men først og fremst en overveiende god stemning. Jevnt igjennom konserten er det allsang, veivende armer, klapping, dansing, hopping og lys fra noen stusselige titalls mobil-lommelykter.
Så lettbeint at man ender opp ned
I sin Spotify-profil beskrives Vettche som «så lettbeint at man ender opp ned». Ut ifra publikum å bedømme, er det ikke veldig langt fra sannheten.
– Er vi enige om at dette er en av kveldene i historien, spør vokalisten retorisk, og en bekreftende jubel runger fra engasjerte publikummere.
Journalistens personlige høydepunkt kommer under låten «Aldri eller nå», der vokalisten synger av både full hals og hele sitt hjerte. Settlisten viser at Vettche er bevisst på sin målgruppe og hvilke låter publikum kan og ikke. Publikum roper ivrig om mer på diverse dialekter. Det er tydelig at Vettche kjenner sitt publikum, spesielt med tanke på at de bokstavelig talt kjenner flere av publikummerne personlig.
Akkurat som oss
– Dette her er en big deal for oss. Dette hadde vi aldri trodd, sier vokalisten, før de spiller «Alt du sa».
Publikum lager hjerter med hendene, og bandmedlemmene svarer med hjerte tilbake. Det er ingen tvil om at Vettche møter mengden som likestilte, som medstudenter, som tjommier. Det er også tydelig at de ivrer etter å opptre like mye som publikum ivrer etter å synge med.
Guttene i Vettche er studenter selv, og vet kanskje derfor akkurat hvordan man gjør studenter glade og bekymringsfrie. De lette og lystige tonene gir en opplevelse av å være i en egen liten boble av Bergen, der det ikke finnes verken innleveringsfrister eller 8.15-forelseninger.
– Hvor mange her inne er studenter, spørres det, og med unntak av kun noen vektere, bartendere og kanskje noen få til, jubler samtlige i lokalet. Etter noen flere spørsmål blir det tydelig at publikum består hovedsakelig av representanter fra både UiB, HVL og BI.
– Vi er like; vi bor i Bergen men vi er ikke herfra, sier vokalisten. Kanskje er det nettopp det Vettche tilbyr gjennom sin konsert; et samlingspunkt for studenter fra alle landsdeler, studieretninger og fakulteter, der vi alle kan forenes gjennom musikken.
Til publikums store begeistring covrer de så fadderukas kjenningsmelodi: 5 Fine Frøkner. Gabrielles velkjente lyrikk er som en magiformel som slår gnist i alle alkoholiserte studenthjerter, og det vet bandet altfor godt.
Veien fremover
«Mine damer og herrer. La meg presentere Norges aller beste band: Vettche!». Er det ønsketenkning eller en fremtidsprofeti? Jeg vettche. Uansett er det klart at disse guttene gjør noe riktig, med tanke på hvor mange rundt om i salen som har memorert hvert ord i hver låt. De sier hjertevarmt sine falske farvel og forlater scenen midlertidig, før de heies inn igjen og spiller «Picasso» og publikumsfavoritt «Blåfarga øyne».
For knappe et og et halvt år siden spilte de på Kvarteret, nå på Verftet. Hva blir det neste? Vil konsertlokalene fortsette å øke like mye i kvadratmeter årlig? Vettches nyeste EP bærer tittelen «Se for deg at det går». Fortsetter det slik, skal det ikke utelukkes.