Kultur

Disse studentene vil forhindre en ny pandemi

Gjennom forskning vil studentene nå ta ansvar for at en framtidig pandemi skal gå litt bedre.

PRESENTERER. Camilla Tvedt Ekanger forteller om sin forskning på «minilunger».
Publisert Sist oppdatert

Onsdag 27. oktober ble det arrangert en konferanse for studenter av Pandemisenteret på Universitet i Bergen (UiB). Temaet var «Neste pandemi kommer – hva gjør vi da?». Her fikk utvalgte studenter fra hele landet presenterte sine pandemi-relaterte forskningsprosjekter, som de har jobbet med det siste året. 

«Minilunger»

En av disse var Camilla Tvedt Ekanger (25). Ekanger leverte sin masteroppgave i biomedisin ved Universitet i Bergen (UiB) i sommer, og skal begynne på en doktorgrad ved UiB til vinteren. Hun har forsket på bruken av «minilunger» til virusforskning, som et alternativ til dyreforsøk eller celler i petrisskål. 

– En minilunge høres jo ut som det er en krympet versjon av en vanlig lunge, men det er det ikke, forteller Ekanger og sier at de fungerer akkurat som vanlige lunger gjør. 

FORSKER. Camilla Tvedt Ekanger ønsker å forberede oss bedre på neste pandemi.

Hun forklarer at de ved Institutt for biomedisin ved UiB tar vevsprøver fra kreftpasienter, og bruker stamcellene fra disse prøvene til å dyrke en mikroskopisk, kunstig lunge. 

– Minilungene er små 3D-strukturer som produserer slim, beveger seg og består av de samme cellene som våre lunger gjør, sier hun.

Ekanger forteller at disse lungene kan brukes til å forske på hvordan ulike virus, som koronaviruset, påvirker lungene til mennesker. Dermed kan man enkelt forske på virus som kan forårsake fremtidige pandemier, før pandemien enda har slått til. 

MINILUNGER. Mange minilunger i mikroskop. Foto: Camilla Tvedt Ekanger, Institutt for biomedisin, UiB.

– Fokuset vårt er å hindre den neste pandemien, eller forberede oss bedre på den, sier hun. 

Etiske utfordringer 

Marie Constance Fammestad (40) er sykepleier, og skriver nå masteroppgave i helse og samfunn på Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB. Hun skriver om etiske utfordringer helsepersonell på sykehjem som har blitt utsatt for under koronapandemien, og har intervjuet helsepersonell ved sykehjem om deres opplevelser under pandemien, og hvordan det har påvirket dem. 

– Jeg har selv jobbet mange år i sykehjem og det er der engasjementet mitt ligger. 

Fammestad har sett på nært hold hvor utfordrende tiltakene på sykehjem har vært å gjennomføre. 

PERSONLIG. Marie C. Fammestad snakket om etiske utfordringer for helsepersonell i sykehjem under pandemien på pandemikonferansen.

– Det har vært vanskelig å måtte nekte pårørende kontakt med sine nærmeste på sykehjemmet.

Hun sier at mange av tiltakene som ble innført på sykehjem i starten av pandemien hadde flere uforutsette utfordringer for helsepersonell. 

– Noe av problemet var at tiltakene varte så lenge. Fordi sykehjemspasienter ofte har kort tid igjen å leve, blir det etisk vanskelig å veie konsekvenser opp mot hverandre, sier Fammestad.

Hun mener etikk i mange tilfeller blir for teoretisk. 

– Det er viktig å bygge bro mellom teori og praksis, som er noe jeg forsøker å gjøre i masteren min, forklarer hun. 

Viktig formidling av kunnskap

Fammestad og Ekanger snakker varmt om konferansen og Pandemisenteret, som også brukte konferansen som en mulighet til å markere sin ettårsdag. 

– Slike studentkonferanser er veldig viktige, fordi de er åpne for alle, sier Ekanger, og sikter til at Pandemisenteret fokuserer på å formidle kunnskap til flest mulig. 

Ekanger mener det har vært vanskelig å finne mye viktig informasjon under koronapandemien. Hun forteller at hun er med på konferansen for å informere andre om hva vi egentlig holder på med her på Universitetet.

FORNØYD. Marie C. Fammestad mottok pris for sin presentasjon under pandemikonferansen.

– Det er veldig kjekt å få lov til å presentere på en konferanse som dette. Det å skrive master kan være ganske ensomt. Man sitter der i sin egen lille verden, sier Fammestad. 

Både Fammestad og Ekanger mottok en pris for sine faglige presentasjoner under konferansen. 

Kunnskap er nøkkelen 

Ekanger og Fammestad mener at måten vi kan forhindre en ny pandemi er å lære av koronapandemien, og ved å videreformidle denne kunnskapen. 

– Vi har lært så lite fra de forrige pandemiene og epidemiene, men koronapandemien har påvirket hele verden, og derfor kommer vi forhåpentligvis til å lære mer denne gangen, sier hun. 

Ekanger er overbevist om at tettere samarbeid mellom land og deling av kunnskap kan gjøre at alle kommer seg på beina raskere etter en utfordring som koronapandemien har vært. 

– Alle må dele det de vet. Hvert land har gått igjennom det samme, men vi har alle måttet finne ut av det selv.

Les også: Dette er oljesjefens beste tips til studentene

Les også: Studenten Edel har syv deltidsjobber

Powered by Labrador CMS