– En vanskelig vannsklie 

Slik gikk det da en Studvestjournalist skulle prøve å kvalifisere seg til NM i vannsklie. 

VANNSKLIE: En idrett som krever teknikk, taktikk og pågangsmot.
Publisert Sist oppdatert

For et par uker siden, da jeg var på Ado-arena, la jeg merke til noe jeg tenkte var en underlig plakat. 

Meld deg på NM kvalifisering i Vannsklie den 22. februar. 

NM i vannsklie? Jo, ja, jeg har sklidd et par ganger i livet, men et norgesmesterskap har jeg aldri vært med på før. 

Jeg melder meg på med det samme.

HJELPELØST: Med google som eneste veileder.

Hvordan blir man raskest i sklien? Hvem er mine konkurrenter og hvordan er nivået? Er det noen viktige regler? Slike tanker sirkulerer før konkurransedagen. 

Konkurransedagen

Vi møter opp ved skliene på Ado arena rundt 17:00. Den varme hallen er full av barn og badehetter. Under sklien, bak et bord, står arrangørene og registrerer deltakerne. De skriver startnummeret på deltakernes høyre skulder med rød tusj. Jeg får startnummer 45. Det er litt over 50 påmeldte. 

STARTNUMMER: Ved en feiltagelse ble det først skrevet 43, men den røde tusjen rettet fort opp i feilen.

Vi blir delt inn i 4 forskjellige heat. Under et heat får man kun tre forsøk for å få en konkurransedyktig tid. De ti beste går videre til superfinalen og de tre beste i superfinalen vil representere Bergen i NM den 6. april. 

Jeg er i heat nr.1. 

«Velkommen til kvalifiseringsrunden til NM i vannsklie her på Ado arena!. Nå kan Heat 1 gjøre seg klare!»

På vei opp trappen slår tvilen inn. 

Jeg har jo ikke trent, hvordan skal jeg knuse motstandere mine?

Tankene går tilbake til min barndomshelt: Lynet McQueen. 

Mens jeg står og holder i startstangen, tenker jeg som ham: Fart, jeg er fart. 

RUS: I sklien føler man seg uovervinnelig.

Jeg suser inn i sklien, med armene på bak hodet og beina i kryss, og kommer ut i den andre enden med et plask. Tidtakeren viser 11 sekunder og 45 hundredeler. Det holder ikke til NM tittel, det gitt. Min beste tid etter tre sklieturer blir 11,25, men til min store forbauselse er jeg på en foreløpig fjerdeplass. Håpet lever. 

KNUST: Jeg hadde ikke sjans. Jeg ble rett og slett sønderknust av motstanderne.

Etter å ha sett på de andre tre heatene, rakner håpet med det samme. Jeg sklir ut allerede etter at andre heat er ferdig. Jeg forstår raskt at dette er en idrett som krever teknikk, taktikk og øving. 

En vanskelig vannsklie

– Hvis man ikke setter seg inn i sklien, har man ikke sjans. 

Ordene kommer fra Kristoffer Alvern Andersen (30). Han vant NM i fjor, og er regjerende norgesmester. 

Andersen har enda ikke sklidd, men måten han sier det på lyder av selvsikkerhet. 

MESTEREN: Andersen var nærmest ikke i tvil om at han kom til å gå av med seieren i kvalifikasjonsrunden.

– Jeg har vært med nesten hver gang siden jeg var student, så 5-6 ganger.

– Har du noen tips til en nybegynner? 

Andersen demonstrerer.

– Jeg pleier å ligge på ryggen, men kun ha vekt på skulderbladene og hælene ved å presse rumpa og hoften opp. Da holder man mest mulig av kroppen unna vannet. 

– Er det ikke i vannet man skal være, da? 

– Nei, vannet har en hastighet og du har en annen, det vil derfor være gunstig å være mest mulig utenfor vannet for å få høy fart. 

Andersens skliekunnskap viser seg å være dyptgående og beskrivelsen av sklien på ado-arena lyder som følger:

– Dette er faktisk en ganske vanskelig vannsklie

Kristoffer Alvern Andersen (30).

Ifølge Andersen er sklien vanskelig fordi den ikke har så mye fall, og dermed krever god teknikk for å oppnå høy hastighet. Det får han til, og Andersen ser ut til å ha plettfri teknikk. Han vinner kvaliken med beste tid på 9,51 sekunder.

SEIER: Er det fordi han er glatt som en barnerumpe?

Den raskeste kvinnen i sklien

«9,99 sekunder! Den første kvinnelige utøveren med tid på under 10 sekunder!»

Kommentatoren er fra seg, og ut av sklien kommer en smilende Jonette Lægried. Hun satte nettopp sklierekord i kvinneklassen.

MENGDE: Lægreid var med i NM i fjor, i år håper hun på gull.

Etter at heatet hennes var ferdigsklidd, fikk vi høre hemmeligheten bak farten. 

– Jeg sitter i sklien, så det er vel min hemmelighet.

Lægreid demonstrerte ved å bøye overkroppen fremover slik at hodet nærmest er rett over knærne. Slik legger hun vekten fremover, og siden hun sitter har hun muligheten til å styre i sklien. 

VISUALISERING: Lægreid viser med hånden hvordan hun vektlegger seg i sklien.

Lægreid som til daglig trener i bassenget og sklir i sklien relativt ofte stiller seg bak Andersens utsagn om skilens vanskelighetsgrad. 

– Det er vanskelig fordi den ikke er så bratt, så man må ha god fart ut av svingene. 

Lægreid viser senere god fart i svingene og vinner kvalifiseringen med et halvt sekund bedre en nærmeste motstander. 

Forventer 100 påmeldte til NM

Ansvarlig for organiseringen av konkurransen på Ado-arena er arenaens HR-, økonomi- og kommunikasjonsansvarlig Niklas Hodneland (32). 

ARRANGØREN: Stemmen til Hodneland gjaller ut i arenaen, ingen utøver slipper unna kommentatorboksen til denne mannen.

– NM i vannsklie er en konkurranse som bransjeorganisasjonen «badelandene» organiserer hvert år. Hvert badeland organiserer en kvalik, der de sender sine beste utøvere til NM. 

Badelandene består av 35 badeland over hele landet, og så sender de sine beste skliere til badelandet der NM blir arrangert. 

I år arrangeres NM den 6. april på nettopp Ado arena.

– I Tromsø i fjor var det litt over 70 påmeldte, men i år regner vi med litt over 100. 

Andersen forteller at de planlegger å gjøre stas på utøverne den 6. april med både nasjonalsang, pyntet badeland og åpningstale fra kommunen. 

SPENT: Andersen gleder seg til NM.

 – Det er så artig konkurranse fordi det er en sport som er veldig lavterskel. Det er ikke nødvendigvis en fasit eller fysikk som utgjør hva som er riktig eller feil. Man vet ikke hvor god man er før man har prøvd, men man kan selvfølgelig bli bedre! 

De avsluttende ordene til Andersen er sannsynligvis ment på et generelt nivå, men de treffer meg spesielt hardt. 

Man kan bli bedre. 

Merk mine ord, det skal jeg bli. 

NM i vannsklie… i'll be back! 

Powered by Labrador CMS