Endelig kreftfri - feirer med konsert

Vi møter Jekeziahrem Villanueva (26), eller Jeki som hun kaller seg, på Café Opera. Her kan man ofte finne henne, når hun ikke er i studio og øver. Det siste året har hun brukt alt for mye tid på et ganske annet, mindre koselig sted, med betraktelig dårligere kaffe. Nemlig kreftavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. 

På lørdag fyller den bergensbaserte artisten fra Volda 27 år. Torsdag spiller hun konsert på USF Verftet. 

– Konserten skulle egentlig være en slags bursdagsfeiring. Nå har det blitt mer feiring av flere ting. Feiring av alt, egentlig, sier Villanueva. 

Positiv overraskelse

2024, som skulle bli hennes debutår med flere singelslipp og konserter, ble akkurat det. Det ble også et år med utallige timer på sykehuset, cellegiftsbehandlinger og operasjoner etter at hun fikk brystkreftdiagnosen i fjor sommer. I mars ble hun, til hennes overraskelse, erklært kreftfri. 

– Jeg kjørte alle prøvesvarene fra helsejournalen i ChatGPT, fordi alt står på sånn legespråk. ChatGPT tolket de som at jeg trengte strålebehandling, så jeg var forberedt på at jeg ikke var ferdig ennå. Men så gikk jeg til legen, som fortalte at jeg var kreftfri. Det var jo en fin overraskelse.

Frisk nå?

Selv om Villanueva nå er kreftfri, er hun ikke tilbake til sitt gamle seg helt ennå. Kanskje blir hun aldri det. Denne erfaringen har endret alt. 

Hun har nølt med å fortelle de gode nyhetene. Hun synes det er vanskelig å forholde seg til forventninger fra både seg selv og andre.

– Det er jo litt trist, fordi jeg også satt en slags forventning til meg selv. Nå er jeg jo frisk, men hvorfor føler jeg meg ikke sånn?

Selv om hun føler seg bedre er kreften noe hun må fortsette å leve med i lang tid. Hun har fremdeles bivirkninger av cellegiften og hormonbehandlingen som hun skal gå på de neste ti årene for å forhindre at kreften kommer tilbake. 

– Jeg har prøvd å trene igjen, for å komme tilbake til den formen jeg var i før. Jeg må prøve å akseptere at det kan hende det aldri kommer til å skje. Jeg føler liksom at jeg har måttet ... Villanuava stopper opp. 

– Sorry, jeg får så jernteppe. Det er en av bivirkningene.

– Jeg føler jo at jeg har vært i den bobla og en overlevelsesmodus der jeg har gått fra behandling til behandling, og prøvd å komme meg gjennom det. Det er ikke før nå jeg har fått et slags rom, som jeg syns har vært ganske skummelt også. Fordi nå har jeg tid til å tenke.

Villanauva forteller at forholdet til egen kropp ble utfordret av sykdommen, og at det er noe som fortsatt preger henne. Spesielt når det kommer til egen kropp og feminitet.  

–  Det går litt opp og ned. Det ble mye bedre etter at jeg begynte å få litt hår. Da droppet jeg parykkene fullstendig. Det er noe «empowering» med å gå rundt med kort hår. Jeg synes det er litt kult. 

Ikke til skrekk og advarsel 

Villanueva har allerede tilegnet seg erfaring og perspektiv som man ikke kan forvente av noen på hennes alder. Global kreftstatistikk viser likevel at flere unge får kreft nå enn for 20 år siden. Det dukker stadig opp nye historier i media om unge voksne med alvorlig kreftsykdom, til skrekk og advarsel. For Villanueva er det viktig at man formidler viktig informasjon uten å skremme. 

–  Jeg har tenkt : «Hva har jeg gjort for å få det?», forteller hun. 

Krefttypen Villanueva fikk påvist er ikke arvelig, men kan skyldes mange tilfeldige faktorer. 

– Hvem som helst kan få kreft, uansett om du spiser supersunt og trener hver dag, presiserer hun. 

Til tross for en økning er det fortsatt uvanlig å få kreft som ung voksen. Villanueva ble vant med å være den yngste på venterommet på Haukeland. Etter at hun begynte å dele åpent om livet som kreftsyk, fikk hun flere henvendelser fra andre i samme situasjon. 

– Da hadde jeg plutselig noen jeg kunne spørre og snakke med som kunne relatere. 

Et holdepunkt

Til tross for altoppslukende sykdom sto 26-åringen flere ganger på scenen under kreftbehandlingen og ga ut to singler. Hun spilte på bransjefestivalen VillVillVest, hvor hun mottok lovende kritikk. Selv om det var mer enn tungt nok å skulle gå ut døra mange dager, beskriver Villanueva musikken som noe å holde fast i, mens alt annet ble tatt ut av hennes kontroll. 

– Det ga meg et mål. Det tok vekk fokuset fra sykdommen, når man blir skalla og går gjennom masse andre ting som følger med kreften.

Det vil aldri komme et passende tidspunkt å få kreft. Likevel ser hun lyse sider med å ha fått det i ung alder. 

– Jeg tror jeg har vært veldig heldig med at jeg var såpass ung, og kroppen var ganske i god stand. Jeg tålte cellegift ganske bra. Men selvfølgelig, det var jo ikke lett.

Lysere tider

Den unge lovende artisten har mye spennende foran seg. Likevel er hun bestemt på å fortsette å ta én dag av gangen.

– Jeg vil prøve å prosessere ting på en sunn måte. Jeg kommer nok til å bruke flere år eller kanskje resten av livet mitt på det, sier Villanauva.

På musikkfronten skjer det spennende ting. Hun planlegger utgivelse av sin første EP. Når hun skal beskrive musikken sin, nøler hun litt. 

– Jeg har jo bare to singler ute, og som alle andre så utvikler man seg hele tida, både personlig og i musikken. 

Til nå har det gått mest i soul og R&B. Fremover vil hun utforske sjangeren neo soul, som foreløpig er ganske ukjent her til lands.

– Jeg har jo veldig lyst til å være et av de store navnene fra Norge innenfor den sjangeren. Det er mitt mål.

Spesielt stas hadde det vært å få spille på Fillipinene, hvor store deler av familien fortsatt bor. 

– Jeg er ganske ambisiøs, men samtidig så er jeg veldig fokusert på her og nå. Å gjøre det beste ut av det som skjer nå. 

Etter et år med mye fokus på helsen er hun likevel opptatt av å fortsette å bruke sine erfaringer som kreftsyk til noe positivt. 

– Før ville jeg ikke identifisere meg med det, men det ble vanskelig når det ble min hverdag. Det ble en del av meg. Nå er jeg bare stolt av det, egentlig. Og stolt over hva jeg har fått til.

Fra å kvie seg for å fortelle om kreftdiagnosen til familien, har hun nå blitt en del av fortellerkorpset til Ung Kreft. 

– Jeg har gått igjennom noe vondt, hvorfor kan jeg ikke bare bruke det til noe godt?

Stor feiring 

Torsdag 24. april skal Villanueva spille sin første konsert etter å ha blitt erklært kreftfri. Når Studvest møter henne dagen før konserten, kan hun fortelle at nervene for alvor har begynt å melde sin ankomst. Sceneantrekket er enda ikke klart, og ettermiddagen skal brukes på nok en bandøving. Hun tror den store innsatsen til bandet kommer til å resultere i noe skikkelig bra. Det er også første gangen hun skal annonsere for offentligheten at hun er kreftfri. 

– Det blir en fin start på et nytt kapittel, så jeg gleder meg.