Erfaren harmoni langs elvebredden

Allerede før konsertstart ble publikum invitert inn i en frodig elvebredde med grønne blader rundt mikrofonstativene og et stoffstykke med bandets navn skrevet med bobleskrift på scenen.

Scenen hintet om at det kunne bli en sterk konseptuell og estetisk reise gjennom en eventyrlig og flytende musikalsk verden. En forventning som ble styrket da keyboardist og vokalist Elida Inman var den første til å entre scenen iført alvevinger. Resten av bandet for øvrig hadde på seg alt fra en glinsende paljettkimono til grå, enkle t-skjorter. Med andre ord en visuelt eklektisk septett.

Konserten startet med «Riding my bicycle» og vokalist Marius Drogås Hagen gjorde det tydelig at det var en takknemlig gjeng som sto foran et halvfullt Teglverket på Kvarteret denne høstlige torsdagskvelden. Han uttrykte dyp takknemlighet over at Team me fremdeles får spille konserter over 10 år etter at de startet.

Han fortsatte med å forsikre publikum om at de ikke bare skulle få servert nytt materiale, men også «hente frem litt gammelt rask fra indiekroken». Det ble møtt med jubel fra et noe eldre publikum enn det man vanligvis finner på konserter på Kvarteret. Bandet fortsatte med en av de store hittene sine, «Show me», til enda mer jubel fra salen.

Eventyrlige harmonier

Musikalsk sett var det tydelig at publikum hadde med en erfaren gjeng å gjøre. Det musikalske fløt sømløst gjennom hele konserten, og det var bare til å lene seg tilbake og nyte den ene hiten etter den andre.

Den eventyrlige siden av bandet kom frem i komplekse harmonier som var det jeg hadde gledet meg mest til på forhånd. Spesielt i «Sun in the sky» fikk bandets nydelige harmonier skinne og flere av publikummernes stive hofter løsnet på seg.

Det var musikken som sto i sentrum for kveldens konsert. Vokalisten bød på få anekdoter og brukte det meste av taletiden på å presentere den nye plata og enkelte sanger. 

Etter rundt en times nærmest uavbrutt spilling, annonserte vokalisten at det var tid for siste sang, nemlig «Kick & Curse». Mens bandet fremdeles spilte, steg de av scenen til et åpenbart fornøyd publikum som ropte «en sang til, en sang til» om og om igjen.

Konserten tar av under ekstranumrene

Publikummet fikk viljen sin. Det var da bandet kom ut på scenen igjen for å spille to ekstranummer at konserten virkelig tok av, og det kunne virke som om publikum hadde fått i seg flere energidrikker i løpet av det ene minuttet bandet var av scenen.

Bandets siste sang «With my hands covering both of my eyes I am too scared to have a look at you now» ble akkompagnert av et publikum som danset og hoppet mens de klappet entusiastisk med hendene over hodet. Bandet hadde også fått mer energi i den lille pausen og rocket med. Hele konserten nådde sitt høydepunkt da vokalisten gikk ned til publikum for å synge aller siste vers og danse med.

Konserten ble avsluttet med at samtlige bandmedlemmer rettet en applaus mot publikum og gikk av scenen for godt.

Konserten med Team me på Kvarteret er et takknemlig frieri til fansen der hit etter hit blir servert på vidunderlig vis. Det som startet rolig for et litt stivt publikum avsluttet med hopping, roping, klapping med hendene over hodet og en vokalist i full sving blant publikum.

Jeg skulle ønske at bandet bydde på flere anekdoter og inviterte publikum mer inn i sin eventyrlige verden. Til tross for at den personlige tonen mellom publikum og band uteble gjør den musikalske opplevelsen og settlista at Team me serverer en stødig torsdagskveld på Kvarteret.

Konserten får en karakter B.

Les også: Skal det endelig lykkes for HF-revyen?

Les også: Studvest-debutant vant nobelpris