Et klokkeklart konsept, men det er ikke nok

I «Nytt på Nytt på Nytt» blir vi tatt med inn i tv-skjermen som vi alle er så glade i. Vi får se parodier av kjente og kjære tv-programmer som Mesternes Mester og Nyhetene. I tillegg er flere scener basert på reklamer vi alle er lei av å se, som Vitaepro, som passelig er omdøpt «Revytapro».

Konseptet er klokkeklart og holder en sterk rød tråd gjennom hele. Det er likevel litt for mange scener som ikke virker helt gjennomtenkte. Sketsjenes humorpoeng blir noen ganger for svake. For eksempel blir jeg sittende i gode tre minutter å se på en Formel 1-kommentator kommentere en lekebil som blir dyttet rundt i rommet uten at skjer noe mer nevneverdig enn det.

Bandet og sanger Martine Midtun Egeland gjorde et enormt godt bidrag i denne revyen. Det var variert og godt spilt musikk. Martine imponerer stort med sterk stemme i sin remake av Abbas «Gimme Gimme Gimme» om å få korona tilbake. Derimot var det ofte vanskelig å høre hva skuespillerne sang. Tekstene i de ulike låtene forsvant dermed litt for ofte inn i bandets musikk. Trøbbel med teknikken bidro ikke her, da mikrofonene til skuespillerne flere ganger ikke ble skrudd på før halvveis inn i første setning i noen av sketsjene.

Sketsjen om Mesternes Mester var original og morsom, og noe bisarr. Nå var det laget så mange sesonger at det ikke var flere mestere igjen til å være med. Derfor var det kun tre deltakere: Verdensmester i «Stein, saks, papir», Verdensmester i regelbryting og Marit Bjørgen. Hvorfor akkurat Marit Bjørgen, spilt av Ola A. Rygg, var der og i tillegg snakket bergensk vet jeg ikke, men rart og gøy var det.

Høydepunktet som ga størst respons blant publikum (og meg selv inkludert) kom i sketsjen om værmeldingen. Programleder Synnøve Grønn sin arrogante holdning mens Mari Lausund Tengesdal ukomfortabelt måtte steppe inn som midlertidig greencreen utgjorde en veldig gøyal situasjon. Her var den komiske timingen presis og manuset var godt skrevet da Mari ble utsatt for vær som bare ble komisk verre og verre.

Sketsjen om praksisplass kan nok mange, og særlig lærerstudenter, relatere til. Her synger Mari Lausund Tengesdal og Torgeir Nåsen Neteland om hvor slitsomt det er å ikke få praksisplass i nærmiljøet. Denne sketsjen var litt ved siden av konseptet, men morsom til tross! Dessverre var det vanskelig å tyde alle ordene som ble sunget da lyden og stemmene til tider ikke strakk helt til. Dette var også tilfelle for mange av sangene i revyen.

«Nytt på Nytt på Nytt» er en relaterbar og lettbeint revy. Konseptet er noe oppbrukt da revyer om gullruten og tv-programmer er en gjenganger blant mange revyer. Til tross for dette skal revyen ha ros for å holde seg til en tydelig rød tråden. Bandet og sanger dro opp nivået, men lydkvaliteten var ikke alltid til stedet. Noen av sketsjene var smarte og morsomme, men litt for mange virket mindre gjennomtenkte og manglet litt på timingen og gode punchlines.

Det er dette som til syvende og sist trekker helhetsinntrykket ned. «Nytt på Nytt på Nytt» vurderes derfor til en sterk D.