– Et overdrevent negativt syn på verden, går utover engasjementet

Jusstudent ved Universitet i Bergen (UiB), Maja Holmen (21) og kunststudent ved Strykejernet Kunstskole i Oslo, Sunniva Roligheten (21) er initiativtakerne bak Apatiprisen. Prisen skal tildeles en aktør som får unge mennesker til å føle at deres engasjement ikke nytter.

Hun og Roligheten ønsker å rette fokus mot de som bidrar til og minsker apatifølelsen blant unge. 

– Vi har jobbet spesielt med å fokusere på det positive rundt prisen, og hva aktøren som vinner kan bidra med til samfunnet, selv om det ikke er en positiv pris å få, sier Holmen.

– Et samfunnsproblem

Studentene definerer apati som et «fravær av følelser og engasjement, og en form for likegyldighet». Det er denne følelsen studentene vil kjempe mot. 

–  Målet med prisen er å sette lys på apati som både fenomen og samfunnsproblem, samtidig som vi feirer engasjement blant unge, forteller en engasjert Holmen. 

Hun forteller at de, til tross for å dele ut en negativ pris, ønsker å sette fokus på dialog og mulighetene til forbedring. 

De vil derfor invitere vinneren til et ungdomsråd, hvor de får muligheten til å høre ungdommers meninger og innspill. 

Årets nominerte 

Alle under 30 år har hatt muligheten til å sende inn nominasjoner til prisen. De tre som nådde finalen, er valgt ut av en ekstern nominasjonskomite, ikke av Holmen og Roligheten.

I år er det det Facebook, VG og den nye regjeringsplattformen som kan stikke av med seieren. Les VG, Regjeringen og Facebook sine svar lenger ned i saken.

– Facebook er i hovedsak nominert på grunn av algoritmene sine, sier Holmen.

– At de får folk til å oppleve hat når man er på plattformen deres bruker de som en aktiv taktikk, slik at man tilbringer mer tid der, mener Roligheten.

Facebook svarer: Satser på sikkerhet

Rune Paulseth, Country Director i Facebook, skriver i en e-post at deres mål ikke er å få folk til å bruke så mye tid i appene deres som mulig, men heller ha en positiv opplevelse og en meningsfull interaksjon med virksomhetene som annonserer til dem.

– Vi har ingen interesse i å ha hatefullt eller diskriminerende innhold på appene våre. Dette er ikke noe som kommer oss eller brukerne våre til gode. Vi fortsetter å investere og bygge videre på vår eksisterende infrastruktur og ekspertise. Vi har over 40.000 mennesker ansatt for å fokusere på en jobb: Å holde folk trygge på vår plattform. Og bare i år kommer vi til å bruke mer enn fem milliarder dollar på sikkerhet, skriver Paulseth. 

Manglende klimatiltak

Regjeringsplattformen er nominert på bakgrunn av manglende klimatiltak. 

– Nominasjonen er begrunnet med at den gir et signal om at uansett hva du stemmer, har det ikke noe klimagevinst, forteller Holmen. Hun er selv medlem av Grønn Ungdoms politiske utvalg for fred, migrasjon og utvikling.

Regjeringen svarer: – Skal øke CO2-avgiften

Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap), statssekretær i Klima -og miljødepartementet, skriver i en epost at regjeringen styrker ambisjonene for klimapolitikken og skal kutte 55 prosent i hele økonomien innen 2030.

– Dette er mer enn den avtroppende regjeringen. Vi skal øke CO2-avgiften til 2000 kroner innen 2030 og med det kutte åtte millioner tonn klimagasser de neste ti årene. Vi er allerede på vei dit, med en økning i CO2-avgiften på 28 prosent neste år. Dette monner, skriver Syrstad.

Videre skriver hun at:

– Til ungdommen vil jeg si at det som kanskje høres kjedeligst ut er det viktigste klimagrepet: Nemlig at Norges gjenværende karbonbudsjett skal være førende for resten av politikken. Vi skal sørge for at klimagassutslipp blir like viktig som kroner og øre på statsbudsjettet. Det er en helt ny måte å styre klimapolitikken på. I tillegg skal vi begynne med naturregnskap slik at ulike naturtyper vektes i tråd med deres naturverdi og satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen. Slik blir klima og natur rammen rundt all vår politikk.

Hun skriver at regjeringen må tåle at det blir rettet oppmerksomhet mot at Norge er en produsent av olje og gass, og at de ikke har satt noen politisk sluttdato for videre leting.

– Mange ser dette som et paradoks, når vi også er opptatt av klima. Nettopp fordi vi er et olje- og gassproduserende land mener jeg at vi har et særlig ansvar for å ta en tydelig rolle i å framskynde overgangen til en utslippsfri framtid, noe som krever en fundamental omlegging av verdens energisystemer. Norge har vært, og skal være, en sterk pådriver for ny grønn teknologi. 

– Viser ikke hele bildet

– VG er nominert fordi vi mener de gir et negativt syn på verden, og viser den verre enn den egentlig er. Det står bedre til i verden enn VG skal ha det til, sier Holmen.

– Dersom man får et overdrevent negativt syn på verden, går det også utover engasjementet. Da er VG, som det største mediehuset, nominert på grunn av det, sier Roligheten på telefon fra Oslo.

– På vegne av medier generelt?

– Man kunne sikkert nominert alle sammen, men da har man valgt å nominere VG, som er den største og mest leste avisen.

– Er det ikke viktig at VG og mediene skriver om alt det negative som faktisk skjer?

– Jo absolutt. Og det er jo ikke usant det VG sier, men det viser ikke hele bildet. Selvfølgelig må man vite om kriger og katastrofer, men på samme måte må man også vite om når det skjer gode ting også, så man skjønner at det nytter å engasjere seg, og at verden faktisk beveger seg framover, sier Roligheten.

– Mediene er ikke flinke nok til å skrive om det?

– Nei, det synes vi ikke, forteller Roligheten.

VG: – For unyansert

Gard Steiro, administrerende direktør og sjefredaktør i VG, skriver i en epost at han er er enig i at mediene skal formidle et sannferdig og nyansert bilde av virkeligheten.

– Det er viktig at vi trekker frem positive utviklingstrekk og peker på løsninger, ikke bare problemer.

Han skriver videre at nyhetsjournalistikken samtidig skal være systemkritisk.

– Vår viktigste oppgave er å avdekke svakheter og dermed redusere risikoen for kritikkverdige forhold. Journalistikk handler om å belyse avvik fra det normale eller forventede. I mediedebatten er det en tendens til at begrepene «negativ» og «kritisk» blandes. Jeg mener at mediene skal vokte seg for å bli negative, men de må for all del være kronisk kritiske, skriver Steiro.

– Jeg er glad for at VGs journalistikk vekker engasjement. Det er ikke et nederlag å bli nominert til en slik pris. Jeg ser på det som en gyllen mulighet til å diskutere vår journalistikk. Det kommer alltid noe godt ut av at vi får konstruktiv kritikk.

Han er likevel noe overrasket over at komiteen mener at VG svekker unges engasjement.

– Tallene viser at VG er norske ungdommers foretrukne nyhetskilde. Vi har satset bevisst på å gjøre innholdet vårt mer tilgjengelig for en ny generasjon mediebrukere. Blant annet har vi opprettet en egen redaksjon som utelukkende jobber med å lage seriøs journalistikk beregnet for den såkalte generasjon Z. Så det skal ikke være tvil om at VG tar oppgaven på dypeste alvor, skriver Steiro videre.

Han avslutter med at det er vanskelig å gi en konkret tilbakemelding på «en noe overfladisk begrunnelse for nominasjonen».

– Komiteen kaller VG «en frontfigur for en negativ kultur». Det synes jeg er sterke ord som jeg hverken kjenner meg igjen i eller tror bidrar til en konstruktiv debatt om journalistikk. Det er fristende å spørre om komiteen går i samme felle som de anklager mediene for. Blir det for unyansert og svartmalende, spør Steiro til slutt.

– Nyhetene utgjør verdenssynet

Roligheten har fått sett på uttalelsene til Steiro om at begrunnelsen er «noe overfladisk», og om at «komiteen går i samme felle som de anklager mediene for». I en tekstmelding til Studvest skriver hun at de har prøvd å oppsummere nominasjonen på en kort og grei måte, men om VG vinner vil de få tilbudet om et møte med en gruppe ungdom som vil invitere til en dialog rundt hvordan VG kan forbedre seg.

– Vi synes selvfølgelig også journalistikk er ekstremt viktig. Men for mange er det nyhetene de leser som utgjør verdenssynet deres. Konsekvensen av dette er at man tror det står dårligere til med verden enn det det egentlig gjør, noe som ikke bidrar til en tro på at det nytter å engasjere seg. VG er den nyhetskanalen ungdom bruker mest, og det er desto viktigere at de gir et riktig bilde av hvordan verden faktisk er, skriver hun videre.

Håper på flere stemmer

Så langt har studentene fått inn 111 stemmer til prisen. 

Holmen anerkjenner at de ikke representerer flere unge enn de som faktisk stemmer, og de håper derfor å få så mange stemmer som mulig. 

Alle under 30 år kan stemme på de nominerte. 

• Les også: Norske studenter jobber mest ved siden av studiene
• Les også: Finding a job as an exchange student