Filmkollektivet satser skyhøyt

Angivelig sier et kinesisk ordtak følgende: Gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær mannen å fiske, og han har mat for resten av livet.

Et noe mindre kjent vestlandsk ordtak lyder slik: Gi fem bergenskarer en DVD-plate, og de har underholdning for en kveld. Gi dem fritt spillerom med et videokamera, og du har lagt første grunnstein i det som kan vise seg å bli et aldri så lite filmeventyr.

Lager kortfilmer

Lite er overlatt til tilfeldighetene når Peik Dyvi-Ulveseth (21), Hans Olav Ravneberg Grove (20), Jone Antonsen Holmelid (20), Sondre Gjerstad Myklebust (20) og Damjan Agic (19) kommer sammen for å produsere film, under navnet Skyhøy film. Sammen er de midt i produksjonen av fem ulike kortfilmer, alle av og med dem selv i hovedrollen.

Den noe «Marvel-inspirerte» oppbygningen med fire separate hovedkarakterer fordelt på hver sin kortfilm, tar for seg aktuelle og virkelighetsnære temaer som kjærlighet, vennskap, rus, og familierelasjoner. Til slutt sammenfattes historiene i en femte og siste kortfilm, alt med adresse Bergen by.

Hva er så motivasjonen for å sette i gang et slikt prosjekt? 

– Om du tar en titt på det som lages av ungdomsserier og lignende, merker man fort at de er skrevet og produsert av voksne som ikke selv er unge. Vår idé er å lage film om nettopp det ungdomslivet som vi selv lever. Det er vi som har vokst opp i Bergen som er best på å skildre dette, forteller Dyvi-Ulveseth.

– Vi har en innsikt som ikke nødvendigvis de voksne har og plukker derfor opp ting som de ikke får med seg, tilføyer Holmelid.

Han trekker fram nyanser i språket og forholdet mellom bysentrum og utkanten som eksempler.

Aktuelt ungdomsdrama

Gjennom kortfilmserien tar de opp sentrale problemstillinger, hvor ett tema er knyttet til én kortfilm med sin hovedkarakter, fra kjærlighet og vennskap til rus og udødelighet.

Femtemann Grove, er den eneste som ikke spiller hovedrolle i egen film, men er til gjengjeld den tekniske mesterhjernen bak kamera.

– Det var ikke tilfeldig at vi ville ha med nettopp ham. Han er den personen i Bergen som er best på dette, konstaterer Dyvi-Ulveseth.

Grove begynte med å lage enkle promovideoer og animasjoner i forbindelse med skolerevyen på videregående. Siden den gang har han skaffet eget kamera og bygget kompetanse jevnt og trutt.

Demokratisk regi

Det er liten tvil om at studentene er en filminteressert gjeng. Eksempelvis anslår Myklebust at han har sett Ringenes Herre-filmene godt over 100 ganger totalt. 

– Sondre er typen til å sette seg ned for å se et par filmer etter at vi har dratt hjem fra byen, humrer Dyvi-Ulveseth.

I et filmkollektiv på fem, skulle man tro at det lett oppstår uenigheter rundt rollefordeling og ledelse. Dette ser imidlertid ikke ut til å prege samholdet nevneverdig. Tvert imot holdes det planleggingsmøter ukentlig, hvor  prinsippet «alle gjør litt av alt» veier tungt. Enten det er snakk om manusutvikling, regi eller nevnte skuespill, bidrar de alle på sin måte.

– Det var den ene scenen i film to, hvor vi sikkert brukte en hel uke på å diskutere én replikk! Den skrev vi om og om igjen. Vi blir imidlertid alltid enig til slutt. Vi diskuterer helt til vi har det kuleste svaret.

Dugnadsånd 

I tillegg til dem selv, bidrar venner og bekjente med alt fra sminke og rigging til å være skuespillere og statister. Teknisk utstyr de ikke har selv, låner de i stor grad fra BAKOM. 

– Vi har et crew på over 50 stykker, hvor alle er veldig engasjerte, i tillegg til å motta e-poster og meldinger fra folk som har lyst til å være med på prosjektet.

Et annet viktig prinsipp i produksjonen er at ingen får betalt, men at det hele handler om å skaffe seg venner, opplevelser og erfaring. Spesielt på sett kan det bli både lange og krevende dager med så mange mennesker i sving.

– De gangene vi er i dårligst humør er nok de siste to timene av en shoot som har vart i 6-7 timer og vi må gjøre nye opptak, gang på gang. Da har de fleste veldig kort lunte, meddeler gjengen.

Planen videre er i første omgang å få spilt inn resten av scenene før sommeren, slik at de kan begynne med klipping og redigering. Deretter å ferdigstille filmene til en ordentlig fremvisning – kanskje også filmfestival. Holmelid er klar på ett av hans største ønsker for prosjektet.

– En av mine største ambisjoner er å arrangere en skikkelig premiere, hvor vi samler masse folk til et realt event og gir dem en bra opplevelse.

• LES OGSÅ: Kunst, musikk og design til folket
• LES OGSÅ: Studentbarene risikerer å gå tomme for øl