Fra eksamensoppgave til BIFF 

Når Studvests utsendte møter de ferske filmskaperne i den livlige kafeen på Media City Bergen er det med stor nysgjerrighet. Hvordan kunne en eksamensoppgave havne på en av Norges største filmfestivaler? 

Duoen som møter oss virker å være godt sammensveiset, som var en fordel da de skulle lage kortfilm sammen. Fredrik Nydahl (24) har hatt ansvaret for klipp og lyd, mens Inga Connelly (23) har hatt regi og foto. Selve produsenten, eller «sjefsdama» som de kaller henne, Oda Valebrokk (23), var også essensiell i produksjonen. De har sammen laget kortdokumentaren «Plantet her». Nå skal filmen vises på BIFF, som går av stabelen denne uken.

Idemylderet

Det hele startet med en eksamensoppgve i emnet «Dokumentariske produksjoner». Der skulle de produsere en kortdokumentar på opptil 12 minutter. 

Selve ideen til filmen kom av en artikkel de hadde lest i NRK. Den handlet om en ung kvinne, Anne, som har lagt storbylivet bak seg for å kjøpe et småbruk på Hitra. De syntes historien både var spennende og tidsrelevant, og ble nysgjerrige på Anne. De bestemte seg for å basere eksamensoppgaven på nettopp henne. 

Når de hadde ideen klar, kontaktet de Anne på sosiale medier. Selv innrømmer de at de ikke hadde noen tydelig plan på hva filmen skulle handle om før de satt i gang arbeidet. 

– Det var en veldig stor utfordring i begynnelsen av klippeprosessen. Vi hadde mange timer med materiale, og visste ikke hva filmen skulle handle om, sier Nydahl.

Filmen kunne handle om alt fra idealisme og overforbruk til klima og bærekraftig gårdsbruk. Til slutt endte de på den mer personlige varianten ved å lage et portrett av Anne. Samtidig håper de på at de andre temaene kommer frem som undertoner gjennom dokumentaren. 

– Det som er litt interessant er at NRK-artikkelen heter «Sjølvstendig», men det vi avduker i vår dokumentar er at hun får mye hjelp fra de rundt seg, og det vil Anne gjerne formidle også, forteller Connelly. 

Fem dager i campingvogn på Hitra

Gården Anne bor på ligger på Hitra, noe som gjorde logistikken ekstra vanskelig. 

– Det var ikke sentrums-Hitra. Det var jo «gokk gokk», sier Connelly. 

Ikke bare transporten ut dit skulle være problematisk, men også været.

– Når vi kom opp dit så var det ganske stormfullt, og vi fikk litt panikk. Vi tenkte at hvis det skal være sånn i fem dager så blir det trøbbel, forteller hun. 

Til tross for dårlig vær og utfordrende logistikk, fikk de på plass campingvognen og satte i gang med filmingen. Når de skulle filme Anne i en uke, var det viktig for dem å bli godt kjent med henne som person, samtidig som de var på jobb og klare til å dokumentere det som skjedde underveis. Første natten bestemte de seg for å ikke filme, men heller bli kjent med Anne og naboene.

– Hun var flink til å by på seg selv, og være seg selv. Bare det å snakke i fulle setninger, uten at det kommer frem unaturlig, er viktig, sier Nydahl. 

Connelly skyter inn:

– Og det å tørre å være sårbar på kamera.

Etter et par dager med filming var spørsmålet om de hadde nok materiale. Da var det spesielt en sekvens i filmen, hvor de tok med Anne på et fjell i nærheten, som bidro til å gjøre fortellingen mer helhetlig.

– Når vi kom ned, var vi sånn: «Shit folkens, nå har vi historien her», sier Connelly. 

BIFF neste

Etter iherdig arbeid med å ferdigstille filmen kunne de levere eksamensoppgaven i desember i fjor. De viste den for klassen, fikk tilbakemelding og en strålende karakter. Likevel klarte de ikke å legge filmen helt fra seg, og bestemte seg for å gjøre den enda bedre. 

Nydahl forteller om lange netter med redigering ved siden av studiet, mens Connelly og Valebrokk hjelper til med veiledning og research. I mars var de endelig fornøyd og prøvde lykken ved å sende filmen til filmfestivaler rundt om i landet. Da var BIFF i boks, tenker du kanskje? Vel, ikke helt.

– Kan ikke du fortelle om det? Please, spør Connelly sin filmskapermakker.

Mailen fra BIFF om at filmen deres hadde blitt valgt ut til festivalen hadde nemlig havnet på avveie.

– Jeg fant den tilfeldigvis mens jeg satt på do og skulle spille Wordle. Der måtte jeg gjøre en innlogging hvor man måtte få en bekreftelsesmail. Så jeg sjekket i søppelpost, og der sto det «Gratulerer BIFF 2024», sier Nydahl med et smil.

Ikke med for å vinne

Da Nydahl fortalte de to andre at filmen deres ikke bare skulle bli vist på BIFF, men også skulle delta i kortdokumentar-konkurransen, ble de svært overasket. 

– Vi la inn ganske mye svette, tårer og kanskje litt blod også. Og det er deilig å se at det vi skaper, selv i en studiesammenheng, kan ha betydning for noen andre. Det er skikkelig motiverende, sier Connelly. 

Kortdokumentar-konkurransen består av i alt sju ulike produksjoner, blant dem to studentproduksjoner. 

– På papiret er det konkurrenter, men jeg har ikke tenkt på de andre filmene som det. Vi er opptatt av å få vist oss frem foran et publikum, og håper dette kan røre noen, sier Nydahl. 

De forteller at det største komplimentet de får er når noen får en tåre i øyekroken av å se filmen. 

– Man får tunnelsyn. Det var ikke helt det vi hadde forventet når vi satt og jobbet med filmen, sier Nydahl. 

Til slutt kommer de med noen tips til andre studenter som vil la seg inspirere av trioen.

– Man kan lage akkurat det man vil, og trenger ikke å gjøre lærerne fornøyde, sier Nydahl. 

– Tørr å «gøtse» litt, stikk til en øy i gokk, og lag noen greier, oppfordrer Connelly.