Gi virkeligheten en sjanse

Sammen med noen av Bergens mer kunstneriske typer trosser jeg regnet og møter opp utenfor Galleri Taxis lokaler en fredagskveld. Folk har samlet seg for å bevitne kunststudent Marlene Rom Rysstads live performance, «Are you saying you wanna take a taxi?». Alt vi har fått vite i forkant, er at det skal være en slags liveversjon av sosiale medier. Vi venter spent på å bli instruert, sjokkert eller underholdt på et eller annet vis. 

Vi blir henvist inn i en passasje der en taxi står parkert. På en av balkongene står en ivrig vokalist med band og spiller rockemusikk. Nedover en spiraltrapp henges det opp et svært banner der det står et eller annet om våpen. Under trappa dingler en pistolformet piñata i vinden. På den ene murveggen blir det projisert tilfeldige videoklipp. En jente følger med på det hele fra et vindu. 

På panseret av taxien begynner to fyrer naturligvis å tilberede sushi. Et Foodora-bud baner vei gjennom spektakelet (hans noe teatralske ansiktsmimikk antyder at det sannsynligvis er en skuespiller og ikke et faktisk Foodora-bud på jobb). Vi blir tilbudt den regnvåte sushien på pappfat.

Pistolpiñataen blir etter hvert slått ihjel og godteri faller utover bakken. Så blir vi plutselig ledet ut igjen av passasjen grunnet en påstått brannøvelse. Taxien forlater åstedet, og etter litt ventetid returnerer vi til passasjen, der et kor nå har stilt seg opp og utbryter tilfeldige, improviserte ord. Tilskuerne observerer koret med noen tomme blikk, noen forpinte halvsmil, og noen tankefulle, alvorlige fjes. Ordene blir stadig høyere og mer melodiske, før det bygges opp til en harmonisert synging som avslutter det hele. 

Et alternativ til sosiale medier

Koblingen mellom alt dette og sosiale medier, er nettopp at det etterligner den konstante strømmen av sanseinntrykk vi fôrer oss selv med gjennom sosiale medier. 

– Tanken bak performance-en, var å skape en live sosiale medier scroll, med så mange inntrykk på én gang at virkeligheten kan konkurrere med sosiale medier, sier Rysstad. 

Hun mener at virkeligheten kan være mye bedre enn sosiale medier hvis man bare gir den en sjanse, og satser på virkeligheten istedenfor. 

– Nå kom jeg på at jeg glemte en del av performance-en, kan du gi meg to sekunder?

Hun løper bort for å dele ut en konvolutt til gjestene mens de er på vei ut. Performance-en har nemlig vært et forskningsprosjekt om hukommelse, med mål om å samle statistikk fra tilskuerne angående hva de husker fra performance-en, for å i fremtiden kunne skape mest mulig minneverdig performance art. 

Husk på virkeligheten

Rysstad forteller at hun var inspirert av Hilde Østbys bok «Å dykke etter sjøhester», hvor det nevnes et eksperiment av forsker Eleanor Maguire, der hun kom frem til at taxisjåfører i London har større hyppokampus og dermed er bedre fysisk rustet til å huske ting enn de i New York. Grunnen er at taxisjåførene i New York gjerne benytter GPS, mens Taxisjåførene i London er påkrevd å kunne kjøre uavhengig av GPS. 

På samme måte har vi som sitter litt ekstra lenge på mobilen og tilbringer litt mindre tid i virkeligheten, gjerne dårligere hukommelse. 

– Det er bevist, dessverre, at vi får dårligere hukommelse av å sitte mye på sosiale medier, sier hun.

Oppfordringen er altså klar til alle de som scroller seg til en nummen og tankeløs virkelighetsflukt: velg virkeligheten istedenfor. Den kan være like stimulerende og innholdsrik, og enda mer minneverdig (I virkeligheten kan du faktisk smake sushien, ikke bare se en reels av at den blir kuttet opp).