Hedrer kampen som er kjempet, og minner om det som gjenstår

I 2018 ble det bestemt at Bergen skulle etablere Norges første regnbueplass, som originalt var tiltenkt Johanneskirke-trappen.

Dette ble kritisert av kommunalt råd for personer for funksjonsnedsettelse for å ikke være tilgjengelig for alle. Nå har bystyret bestemt at plassen skal etableres i Vestre Torggate. 

• Les også: Studiebarometeret er ute. Hva sier Bergensstudentene?

Maria Mindestrømmen, nestleder i organisasjonen Skeive studenter, er glad for at Norge og Bergen endelig får en slik plass. Hun mener det er viktig å få et fysisk symbol på kampen som har blitt kjempet for LHBT-samfunnets rettigheter.

– Det er viktig å markere de som har kjempet for rettighetene våre. Regnbuen blir jo et fysisk symbol på mangfoldet vi har i byen, sier hun.

Videre forteller hun at Regnbuedagene, Bergens årlige pride-festival i siste halvdel av juni, er en god markering. Likevel skal det bli fint å få noe mer permanent som en representasjon.

– Bergen har jo en veldig stor pride-festival, men det har ikke vært så mye representasjon rent arkitektonisk.

En lang kamp

Mindestrømmen hevder at Bergen og Vestlandet tradisjonelt sett er kjent som mer konservative enn Østlandet. Likevel er det nå Bergen som får Norges første regnbueplass, og Mindestrømmen påpeker at Oslo mangler noe essensielt.

– Bergen har Kim Friele, det har ikke Oslo!

• Les også: Studenter misfornøyde med håndtering av utbrudd på Fantoft

Friele er oppvokst i Fana i Bergen og har gjennom hele livet vært en sterk forkjemper for homofiles rettigheter. I 1972 ble homofili avkriminalisert og i 1978 ble det strøket fra listen over psykiatriske diagnoser, noe Kim Friele regnes som en sterk medvirker til å oppnå.

– Hun er utvilsomt en av de som skal hedres med etableringen av denne plassen, sier Mindestrømmen.

Mindestrømmen bemerker at det er på høy tid å få et symbol på denne kampen.

– Kampen er ikke ny, det er på overtid å få et fysisk merke. Som mennesker trenger vi det visuelle, vi legger merke til ting som stikker seg ut. Så jeg håper folk går gjennom plassen og tenker «hva er dette?» og kanskje begynner å google litt.

Nesten full enighet i bystyret

August Simonsen, bystyremedlem for Venstre og jusstudent ved Universitetet i Bergen (UiB), mener det er viktig å vise at Bergen er en inkluderende by.

– Jeg synes det er viktig at Bergen viser at vi er en åpen, inkluderende og raus by, hvor alle skal føle seg velkomne uavhengig av hvem de elsker.

Han forteller videre at formålet med plassen både er å hedre de som har kjempet kampen, men også å poengtere at det er en vei igjen å gå.

• Les: Seminar om homoterapi arrangert på NLA Høgskulen i Sandviken

–  Regnbueplassen er en plass som skal symbolisere mangfold. Når man går forbi plassen, kan man tenke på alle forbedringene som har skjedd de siste årene. Men man skal også huske på at vi fortsatt har en lang vei å gå når det kommer til å sikre frihet og like muligheter for alle. 

Joel Ystebø fra KrF var det eneste bystyremedlemmet som stemte imot forslaget om etablering av regnbueplassen i vestre torggate. Ystebø avslo å kommentere på saken.

Det er ikke ennå avgjort hvem som får oppdraget med å utforme regnbueplassen eller når den kommer til å stå ferdig.

LES OGSÅ:

• – Det er vanskelig å skulle betale mat og husleie med bare lånekassen
• KOMMENTAR: Verdens verste bransje: Velg gode forbilder.
• Embla and the Karidotters spiller sin første og siste konsert på lenge