Hilde (27) bruker ikke Facebook, og har det faktisk helt fint
97 prosent av studentene i Norge bruker Facebook. Hilde Brynjulfsen tilhører de 3 prosentene som ikke gjør det.
– Har du egentlig venner, Hilde?
– Jeg har venner. Det kan jeg bekrefte, svarer nordisk språk- og litteraturstudenten Hilde Brynjulfsen (27). Hun studerer ved Universitetet i Bergen (UiB), og bruker ikke Facebook.
Studenten spaserer i Nygårdsparken. Høstsolen titter forsiktig fram mellom oransje blader på trærne. Det er en vakker morgen, men Brynjulfsen tar ikke et bilde og deler det på sosiale medier.
Hun forteller heller om ungdomstiden, da vennene hennes kastet seg over nye, spennende Facebook. Det sosiale mediet som senere skulle brukes av 81,1 prosent av Norges befolkning, ifølge Ipsos statistikk fra 2017.
– Jeg tror jeg umiddelbart syntes at Facebook ikke virket så spennende. Jeg syntes det var ubehagelig at det skulle ligge informasjon og bilder av meg ute på internett. «Det der gidder jeg ikke være med på», tenkte jeg da.
«Hæ, er du ikke på Facebook?»
Brynjulfsen følte ikke at hun gikk glipp av noe da, og har heller ikke følt det siden. Men hun får fortsatt reaksjoner hver gang hun treffer nye mennesker og forteller dem at de ikke kan bli venner på Facebook.
– «Hæ, er du ikke på Facebook?» får jeg til svar hver gang. Men jeg måtte oftere forsvare valget mitt da jeg var yngre, spesielt fra venner.
Nå er det mer aksept for valget hennes blant dem hun møter, merker hun.
Oversikt for 2017. Kilde: Ipsos
– Det er mange som har sagt til meg at de også har lyst til å slette Facebook, men at de er redd for å miste hele nettverket, hele sitt sosiale liv. Det forstår jeg at de er bekymret for, sier Brynjulfsen.
Hun har likevel alltid følt seg som «bestemor»-Hilde, forteller studenten. Hun har ikke Vipps, hun har en telefon som ikke fungerer og er ikke den første som hopper på nye digitale trender.
– Det er så mye annet som interesserer meg. Studiene opptar mye tid, det samme gjør jobb, venner og arrangementer, forteller hun.
97 prosent av studenter i Norge bruker Facebook
Brynjulfsen tilhører en veldig liten gruppe innen studentmiljøet. Ifølge en fersk undersøkelse av studenters helse og trivsel, brukes nemlig Facebook av hele 97 prosent av studentene i Norge.
At mye av kommunikasjonen mellom venner skjer gjennom sosiale medier som Facebook, har Brynjulfsen fått erfare, forteller hun.
– Det hender jeg blir glemt, og det er ofte på grunn av at jeg ikke er på Facebook og dermed ikke kan bli invitert til bursdager og slike arrangementer.
Studenten føler likevel at hun får sitt sosiale behov dekket.
– Mine nærmeste venner har jeg regelmessig kontakt med på SMS og gjennom telefonsamtaler, og de er flinke til å si ifra dersom noe skjer.
Var vi mer spontane da vi var unge?
– Jeg merker at det har blitt vanskeligere å være spontan med venner med årene, men jeg vet ikke om det har med kulturen vår eller med sosiale medier å gjøre, sier Brynjulfsen og ser seg rundt i parken.
Studenten husker tilbake til da hun var yngre, da hun pleide å ringe på hjemme hos venner, eller ringe dem på telefonen og spørre om de skulle finne på noe med én gang.
– Nå er alle så travle. Man sender heller en SMS og spør om man skal henge om to uker. Det er høyere terskel for å ta kontakt, føler hun.
– Jeg lurer på om det er fordi vi har blitt eldre og at vi har lagt oss til en kultur hvor vi ikke skal forstyrre folk, sier hun undrende.
Forsket på ikke-bruk av Facebook
Nå over til institutt for informasjons- og medievitenskap, noen steinkast unna Nygårdsparken.
Nordmenn uten Facebook er sjelden vare, så sjeldne at de ble hovedpersonene i Christine Marie Mælands masteroppgave.
– Ved å fokusere på ikke-bruk i aldersgruppen 25–35 år, rettet studien seg mot individer vi kan anta har gjort et bevisst valg og som har gjort seg noen tanker om hverdagen som «Facebook-unnvikere», forklarer hun.
Studien viste at så mange som åtte av ti informanter hadde erfart et ubehag knyttet til sosiale medier og at dette var en sentral årsak til deres ikke-bruk. Mæland identifiserte tre typer ubehag: sjalusi, ambivalente relasjoner og skepsis.
– Fikk du inntrykk av at ikke-bruken av Facebook gikk negativt utover informantenes sosiale liv?
– Jeg forsto det slik at de aller fleste som hadde tatt dette valget var veldig tilfreds med det. Svært få av mine informanter snakket om utfordringer knyttet til deres sosiale liv.
Å opprettholde kontakten med medstudenter uten å bruke Facebook, tror Mæland i likhet med sine informanter handler om hvor man flink man er til å involvere seg selv.
– De aller fleste som velger bort Facebook, har et solid nettverk og ser ingen grunn til å bruke dette som hjelpemiddel, forklarer hun.
Brynjulfsen avslører sin mørkeste hemmelighet
Tilbake til parken. Brynjulfsen har nettopp kommet med sjokkerende informasjon. Hun ler mens hun forteller om forrige semester, da hun tok et valgfag som ga henne praksisopphold i en kommunikasjonsavdeling.
– Da måtte jeg opprette en profil på Facebook. Men den profilen har kun 7 venner, og var kun i bruk under praksisoppholdet, forsikrer hun.
Da Brynjulfsen skulle drive med kommunikasjonsarbeid gjennom Facebook, støtte hun på noen utfordringer.
– Jeg måtte for eksempel spørre kollegaen min om hvordan man tagger folk, det var litt flaut.
Ironisk nok synes ikke-brukeren Brynjulfsen at kommunikasjonsarbeid er spennende. Hun er rimelig sikker på at hun før eller siden kommer til å bli en skikkelig bruker av Facebook, i jobbsammenheng.
– Det må være jobb som får meg til å bruke Facebook, ja.
Brynjulfsen smiler og ler ubekymret. Nå må hun gå, sier hun.
– «Bestemor»-Hilde skal på kino!
Hun vinker farvel og forsvinner nedover Parkveien. Klokken er halv elleve på formiddagen.