– Hvis Trene Sammen er uenig, så må de kunne bevise det

Kleskode-debatten slutter ikke å engasjere.

Studvest har tidligere skrevet om treningsinfluencer og NHH-student, Juni Holberg, som reagerte på meldingen hun fikk fra Sammen da hun tok opp problemstillingen. Også NHH-studentavisen K7 Bulletin har nylig skrevet om singlet-forbudet.

– Helt absurd, sier student og Sammen-medlem, Fadumo Sulub (27) om klesrestriksjonene.

Også Velferdstinget Vest har engasjert seg i saken, og vedtok tidligere i år en resolusjon om å oppheve singeltforbudet.

– Vi står godt inne for kleskodene, svarer direktør i Trene Sammen, Bård Johansen. Les hele hans svar lenger ned i saken.

– Må få trene i det man vil 

Singlet-forbudet er en klesskode Trene har praktisert «i alle år», i følge direktør Johansen. Det var ikke sosiologistudent Fadumo Sulub (27) klar over da hun forrige uke trente på et av deres treningssentre – ikledd singlet.

Da hun ble prikket på skulderen og fortalt at hun ikke kunne kle seg slik, forteller hun om en følelsesladd reaksjon. 

– Jeg kjente at jeg ble skikkelig provosert, jeg var nesten litt småforbanna. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne bruke singlet.

– Det er jo ikke sånn at jeg står og trener i truse

Sulub mener forbudet er urettferdig, og at stiller seg kritisk til å lage restriksjoner på denne måten. Hun mener at et forbud er med på å øke bevisstheten rundt kroppspress i stedet for å omfavne det. Selv mener hun Trene Sammen kunne gjort mange andre ting enn å ha klesrestriksjoner.  

– Man kunne for eksempel  hatt bilder på treningssentrene som inkluderer alle slags kropper. På den måten viser de at alle kropper er velkomne.

Sosiologistudenten mener å forby et klesplagg eller to er en «lett utvei», og sier at hun føler at forbudet går utover hennes selvbestemmelsesrett. 

– Man må få lov til å trene i akkurat det man vil. Det burde jo være en rett  i 2022, sier hun og legger til: 

– Det er jo ikke sånn at jeg står og trener i truse.

– Hvis ikke skipnaden hører på oss, hvem skal de høre på da?

Også Velfertidstinget Vest (VT Vest), som er sammensetning av alle studentdemokratiene på Vestlandet, vil fjerne forbudet mot singlet. De har som nevnt vedtatt en resolusjon med et ønske om å oppheve singletforbudet på Trene Sammen.

Ida Lutro, leder for VT Vest, forteller om en «unison» enighet om å få forbudet fjernet, da de ikke forsto hvorfor forbudet var i der. 

– Vi skjønner ikke argumentasjonen. Hvis Sammen Trening er uenig, så må de kunne bevise det.

Lutro forteller at de synes debatten er vanskelig, for både VT vest og Sammen står for de samme prinsippene om å minske kroppspress. 

– Det er jo ikke sånn at vi ikke bryr oss om kroppspress. Vi ønsker også å minske kroppspress. Men det er heller tiltakene for å nå de verdiene vi kanskje er litt uenige i.  

På spørsmål om hvilken posisjon VT Vest er til å fjerne singletforbudet, sier Lutro at de er i «den beste posisjonen».

– Vi liker å si at vi studentdemokratiet til Studentskipnaden, Sammen. Hvis ikke skipnaden hører på oss, hvem skal de høre på da?

– Vi har litt for mange andre ting å fokusere på om dagen

Direktør i Trene Sammen, Bård Johansen, er forelagt kritikken fra Sulub og Lutro. Han sier at han står godt inne for forbudet, og at et stort flertall av hans ansatte også uttrykker tilfredshet ovenfor dagens ordning. 

– Vi støtter oss på undersøkelsen gjennomført av Norges Idrettshøgskole, som konkluderer med stort kroppspress spesielt relatert til treningssenterbransjen.

Johansen forteller at det er helt klart at de hører på Velferdstingets innspill i saken. 

– Men det betyr ikke alltid at vi er enige i deres innspill, denne gangen basert på våre idrettsfaglige og psykososiale vurderinger over svært mange år.

I april i år sendte de ut en undersøkelse hvor de spurte sine medlemmer om kleskodene. Denne undersøkelsen ble aldri gått videre med. Johansen forteller at de nå ønsker å lage en ny undersøkelse, men at den per nå er lagt på is.

– Vi har litt for mange andre ting å fokusere på om dagen, så vi får ikke til noe i 2022. Men vi har en ambisjon om å gjennomføre en undersøkelse. 

– Hvorvidt dette faktisk stemmer har vi ingen dokumentasjon på

Solfrid Bratland-Sanda er professor ved Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har forsket på fysisk aktivitet hos mennesker med spiseforstyrrelse og er intervjuet i artikkelen Trene Sammen referer til. Studvest har bedt henne utdype sammenhengen mellom kleskoder og kroppspress.

– Finnes det forskning om sammenhengen mellom kleskoder og kroppspress på treningssenter?

– Det finnes ingenting tilgjengelig litteratur som har undersøkt dette spesifikt, men basert på annen kunnskap om eksponering for kropp så vet vi at kroppspresset oppleves større i settinger hvor det eksponeres mye kropp og at vår studie fra 2020 viste at den arenaen studenter i størst grad rapporterte opplevd kroppspress var på treningssenter.

– Er det mulig å trekke linjer mellom kroppspress og singletforbud spesifikt?

– Det er en hypotese om at tildekking av spesielt mage og overarmer, det vil si kroppsområder som mange har et stort fokus på og rapporterer misnøye med, vil gi et mindre opplevd kroppspress. Hvorvidt dette faktisk stemmer har vi ingen dokumentasjon på.

– Hvilke tiltak tenker du er mest hensiktsmessig for å minske kroppspress på treningssenter blant studenter?

– Dette er et litt stort og komplekst spørsmål fordi jeg tror det trengs en større endring enn bare kleskoder. Jeg tror kleskoder kan bidra, men i tillegg tror jeg det trengs endringer i hvordan ansatte, altså instruktører og personlige trenere, snakker om kropp. Jeg tror også vi må skille på de som opplever kroppspress men som egentlig ikke lar seg affisere av det, og de som virkelig tar det innover seg og får en stor negativt påvirkning på egen kroppsoppfattelse, mental helse og livskvalitet. Den første gruppen er jeg ikke bekymret for, den siste gruppen må møtes på sine behov på en annen måte enn vi får til i dag.

Studvest har forelagt Bratland-Sanda sine svar for Bård Johansen i Sammen Trening. Han svarer følgende i en e-post:

Jeg har ikke gitt opp våre ambisjoner om en oppfølger av denne undersøkelsen enten senere i år eller til neste år, men tiden har ikke strukket til da den kontakten jeg hadde med et annet universitetsmiljø dessverre ikke kunne gjennomføres.

Det er en stor ansatte gruppe hos oss som ønsker å videreføre dagens trivselsregler, og som jeg mener godt ivaretar en fornuftig bekledning på våre treningssentre. SiS i Stavanger, som er vår nærmeste samskipnad hvor vi har en stor del gjestetrening mellom våre samskipnader, er av samme oppfatning og vil videreføre samme regler som i Bergen.

Solfrid Bratland-Sanda sine kommentarer synes å være nøkterne og veloverveide, men jeg tenker vi trenger noe mer forskning rundt disse tingene, blant annet i samarbeid med antidoping Norge for å se om det også kan være noen sammenhenger mellom brukt av forbudte midler, kroppspress og trivselsregler på treningssentre.

Svaret er gjengitt i sin helhet.

Les også:

• Grønnvasking eller svartmaling av Equinor-avtale?

• Nå kan du hente gratis bind og tamponger på UiB