Hvordan debutere og noen originale bokanbefalinger

I samarbeid med Skrivekunstakademiet i Bergen stelte Litteraturhuset sist torsdag i stand en «speeddate» med ni norske fofatterdebutanter. Her var ikke «bok» bare synonymt med «roman», men også med diktsamlinger, eksistensielle romaner, oppvekstromaner og den litt mystiske sjangeren fortellinger.

Bok blir det uansett

Studvests utsendte får inntrykk av at det finnes to typer litterære debutanter. De som har en plan, men som ender opp med noe helt annet enn hva planen tilsa, og de som ikke har en plan, men som allikevel ender opp med noe. Bok blir det på mystisk vis uansett. 

Mira Hussain, kveldens yngste debutant på 21 år, hadde ikke en tydelig plan da hun startet, men endte opp med «noe som lignet dikt» og sendte ti av dem til et forlag. Forlaget var positive og oppdrag diktsamling var i gang. 

Mari Nilsen, tidligere elev ved Skrivekunstakademiet, ville skrive «en stor og viktig bok» og ville på ingen måte at debutboka hennes, «Ordene, eller Ewa Nilsens forsøk på å skrive en selvbiografi», skulle bli det den ble: En slags fortelling om en jente som prøver å finne seg selv, skrevet i versaler (=blokkbokstaver). Ble boka stor og viktig? NRK har i hvert fall trillet boka terningkast seks. 

­­Bokdebutanter - litt som oss?

De ni forfatterene som svarte på spørsmål om hvordan det var å debutere, om egen skrivemåte, inspirasjonskilder, tematikk og litterær stil, virker ganske normale. 

Maria Kinge, som har debutert med oppvekstromanen «Du lurer ikke meg», synes det føltes absurd og spennende å gi ut en bok. 

Nilsen beskrev det samme som overraskende fint, men også skummelt. I anledning publiseringen tok hun seg fri fra jobb. Det resulterte i at hun gikk hjemme og var nervøs. 

– Ikke gjør det, sier Nilsen til fremtidige debutanter. 

Særlig ett fellestrekk virker gjennomgående for debutantene, nemlig behovet for å skrive og å formidle noe. Fra scenen forteller Hussain om hva det betyr for henne. 

– Å skrive er et fristed hvor jeg eksisterer på en annen måte. Å skrive er en følelsesmessig outlet. 

Tips til skrivespiren

Hussain kommer fra Oslo og studerte opprinnelig psykologi, men har byttet ut profesjonsstudiet til fordel for en plass ved Skrivekunstakademiet i Bergen. 

Studvest spør henne om tips til den som kanskje sitter på en drøm om å gi ut en diktsamling, oppvekstroman, eksistensiell roman eller kanskje til og med en fortelling i versaler.

– Det viktigste tipset er å bare sende det inn til et forlag. Det skader ikke, og det var det jeg gjorde.

Hun mener terskelen for å sende inn ikke burde være så høy. Teksten trenger ikke å være fullført eller så veldig bra, sier hun. 

Men, hvordan kommer man i gang? La oss gå noen skritt tilbake i bli-forfatter-prosessen. 

– Det gjelder å ta seg tid til det. Å sette av tid til å skrive i hverdagen. Å skrive er ikke noe som skjer av seg selv.  

Diktsamlingen til Hussain, «Hjertet er ei rabiat bikkje», tok tre til fire år å ferdigstille. Den handler om en konfliktfylt mor-datter-relasjon i en drabantby i Oslo.

– Hvorfor dikt?

– Jeg liker å leke med språket og å tenke på rytme og det der. At ordene skal bety så mye. 

Hussain forteller at å skrive dikt handler om å jobbe i det små. Hvert ordvalg må overveies og perfeksjoneres, for å finne ordene som formidler de riktige følelsene. 

Synes du det høres overkommelig ut? I så fall har hun et siste tips.

– Få tilbakemeldinger, for å få vite hvordan andre leser teksten din. Jeg tror det er viktigst. Man kan bli veldig blind på sin egen tekst. 

Hvis terskelen for å dele med venner eller familie fortsatt virker uoverkommelig høy, kan du jo eventuelt bare sende det inn til et forlag. Eller du kan bruke det som motivasjon, slik Hussain gjør i dag. 

– Det er fortsatt litt skummelt å dele, men jeg får veldig mye ut av det. At det er skummelt betyr at det betyr noe. 

Julens harde pakker 

Av ni debutbøker fanget særlig tre av bøkene oppmerksomheten. 

Oppvekstromanen «Du lurer ikke meg» av Maria Kinge, Mari Nilsens fortelling i versaler; «Ordene, eller Ewa Nilsens forsøk på å skrive en selvbiografi» og Mira Hussains diktsamling; «Hjertet er ei rabbiat bikkje». 

Hvis du gir en av disse bøkene i gave kan du jo late som om du kom på det helt selv, og er veldig oppdatert på Norges unge lovende forfattere. 

God lesing!