Hvordan leve ut den italienske drømmen til det fulleste

Når man blir plassert på en plass som Milano må man jo selvfølgelig prøve å leve den italienske drømmen med pasta, drinker og mer av begge deler. 

Å få stipend fra Lånekassen skal antagelig gjøre at du får en bedre forståelse av utdanningen din, med et mer internasjonalt perspektiv, men jeg har heller blitt klokere på hva den italienske livsstilen innebærer. Når det kommer til drikke til maten er italienerne strenge. Det er strengt forbudt å drikke cappuccino på ettermiddagen, og man burde heller ikke drikke noe annet enn vin til maten, i alle fall hvis du vil unngå at kelneren ler av deg. 

Den italienske livsstilen har også flere positive sider ved seg, som jeg gjerne skulle tatt med meg i kofferten tilbake til Norge. Espresso har vokst på meg, ingenting kan slå det italienske kjøkkenet og det er sosialt akseptabelt å ta en drink når som helst på dagen. 

Hva kan italienere forbedre?

Det er lite man kan kritisere italienere på egentlig, men det er et par ting Italia kunne lært av Norge. For eksempel at fotgjengere har forrett når de går over et fotgjengerfelt. Det har vært flere situasjoner der jeg har nesten blitt påkjørt av en litt stresset italiener som har reagert med tuting og ekstravagante håndbevegelser.

Å bo i Milano, som er en meget vakker og kjent by, gjør meg usikker på om mine venner ønsker å komme for å besøke meg eller for å oppleve byen. Men etter tre besøk vil jeg påstå at jeg i det minste har blitt den ultimate reiseguide, men kanskje ikke en bedre jurist. Foreldrene mine kom også på besøk og der vet jeg ikke om de kom for å se sitt eneste barn eller se Kaizers Orchestra som plutselig valgte å turnere Europa. Men besøk fra foreldre betyr jo gratis mat, så det er egentlig ikke så farlig. Her må jeg bare legge til at det var et paradoks å være i en stor konsertsal der hver eneste du kommer borti snakker norsk, midt i Europa. Merkelig greie, men sånn skal jo utveksling være. 

Fotball har aldri vært særlig spesielt for meg, men en tur på San Siro, og feiring av at Inter Milan vant serien i Italia foran den storslagne kirken i Milano, gjør hvertfall at selv en uinteressert fotballperson føler på stemningen. Selv om jeg for det meste fascineres av de ekstremt entusiastiske fotballfansene, og ikke fotballprestasjonen. Som den sadisten jeg er, koser jeg meg med å gjøre alle mine bekjente fotballentusiaster i Norge megasjalu. 

Man skal ikke undervurdere hvor glad man blir når man får litt brunfarge på kroppen. 

I skrivende stund ligger jeg på en solseng på Sicilia og prøver å bli så brun som mulig, for man kan ikke dra tilbake til Norge uten å ha fått litt farge. 

Gjennom denne utvekslingsperioden er jeg mange opplevelser rikere, om enn ikke på det akademiske plan. Men det er vel ikke meningen heller. Sånn jeg ser det skal utveksling være en tid der man skal oppleve nye kulturer, og der tror jeg at jeg får toppkarakter. Jeg er nemlig masse pasta, pizza, fotball og et par aperol spritz rikere. Hvis jeg skulle dratt på utveksling igjen, ville jeg ikke gjort det på noen annen måte.