Anmeldelser

– Hvorfor gjøre noe som noen allerede gjør bedre?

For andre året på rad sitter denne anmelderen godt plantet i Nygårdsparkens fuktige gress under høydenfestivalens strålende discokule med en overpriset, men i alle fall litt kald øl, i hånden. Dette er en oppsummering av årets «Høyden»-punkter og nedturer.

IKON: Den ikoniske discokulen er på plass. FOTO: Tekla Vollen
Publisert Sist oppdatert

Høydenfestivalen er en studentfestival som arrangeres for tredje gang i år. Da den litt irriterende festivalillebroren, Feelings festival, som er nykommer i år og likevel mye større, skulle arrangert samme helg, ble Høydenfestivalen tvunget til å bytte dato.

Og godt var det. 

Feelings fikk regnrekord, mens det nydelige været nettopp denne helgen gjorde at alt lå til rette for en fantastisk festival, hvor cowboyhatt og glitterbukser ble byttet ut med gorpcore og hjemmestrikket genser. 

FOTO: Tekla Vollen
FOTO: Tekla Vollen
FOTO: Tekla Vollen
FOTO: Tekla Vollen

Årets festival bød på debatt, foredrag, loppemarked, digg mat og artister i alt fra kategorien «helt ukjent» til «ganske så kjent» og «ganske lite flink» til «veldig flink». Alt pakket inn i den magiske atmosfæren til Nygårdsparken i skumringen, som i ekte studentstil var prydet med resirkulert pynt og glitter fra den nå ikoniske discokulen. 

Mellom slagene 

I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget den 11. september, er politisk debatt og samtale en del av festivalprogrammet i år. Dette er både engasjerende og en god mulighet til å sjekke ut en av Bergens største studentforeninger, nemlig Studentersamfunnet.

Mellom slagene blir det arrangert miniforedrag med faglig påfyll om både skattedebatten og strafferett. Det føles som et litt desperat forsøk på å fylle programmet, men jeg syns likevel det fungerer greit. Selv om de fleste forelesere kanskje skulle ønske at det eneste studentene vil bruke fritiden sin på er nettopp å studere, så er det faktisk ganske mye annet man heller kunne gjort når man først er på festival.

Musikk fra hele spekteret

Studenten med artistnavnen Most likely Marlin lager romantiske pop-vibber med både nydelig vokal og gitar fredag kveld. Absolutt en Høyden-verdig artist med massevis av talent og karakter. På festivalens hjemmeside står det at artisten er inspirert av ikoner som Phoebe Bridges og Girl in Red, men det er mulig at Most likely Marlin er litt vel inspirert. Etter noen låter får jeg kraftig deja vu til konserter med nettopp disse artistene. Hvorfor gjøre noe som noen allerede gjør bedre?

Amalie Holt Kleive fører derimot publikum inn i skumringen med drømmende musikk som føles alt annet enn oppbrukt. Dette er et perfekt eksempel på sjangerkræsj som likevel blir helt som det skulle være. Både jazz, pop, electronica og visesang blir til mystisk, fengslende og danseverdig musikk, som gjør seg veldig godt live. Amalie Holt Kleive treffer «the sweet spot», og er festivalens største positive overraskelse. 

Gabifuego tar kvelden i en helt annen retning. Han lager festglad musikk og kan best beskrives som Nille-versjonen av Kjartan Lauritzen, men på spansk. Det er knallgod stemning i publikum, spesielt da han spilte låta «Contigo Tengo Feeling» som er et samarbeid med Astrid S, selv om han denne gangen måtte klare seg uten henne. Denne konserten får i gang dansefoten til publikum med gode latinske rytmer. 

Ka2 sine soppstatister
FOTO: Tekla Vollen
FOTO: Tekla Vollen

Fredagens headliner er den vestlandske artisten Skaar, som avslutter kvelden med kraftfull og feminin pop kombinert med utrolig fine tekster. Skaar har allerede fått velfortjent musikalsk anerkjennelse og hatt en lang festivalsommer, som står i kontrast til Høydens litt hjemmesnekrede preg. Hun er veldig naturlig på scenen og får mye allsang i publikum. 

På lørdag er det betydelig mer publikum som dukker opp i forkant av konserten med den bergenske rapperen Store P. I grå joggedress og med energidrikken Nocco i hånden leverer han det han skal. Publikum er veldig fornøyd og det er jeg også.

GOD S: Gabifuego er Kjartan Lauritzens Nille-versjon. FOTO: Tekla Vollen

Den gresskledde bakken foran hovedscenen er full av spente publikummere som soler seg i discokulens glans når Ka2 står klar på scenen. Det sier sitt om bandets status når de kan betale to personer for å kle seg som en sopp og stå helt stille i en times tid. Og det fungerer faktisk som en del av sceneshowet til Ka2.

Det er en solid avslutning på festivalen, med allsang, dansing og til og med en veldig liten moshpit. 

Og i motsetning til fjorårets avslutning er det ingen rare uttalelser om mennesker med funksjonsnedsettelse eller undergraving av sikkerhetsvakter. De som vet, de vet. 

Honerable mentions
FOTO: Emily Dishington
FOTO: Emily Dishington

Andre ting som er verdt å nevne er at det dette året var mye festlig å finne på mellom konsertene. Blant annet var det loppemarked og trykkeri hvor man kunne gjøre om klær man allerede har til festival-merch.

I en nødens stund kunne man finne mer livsgnist med en sabla god gyros eller kanelbolle etter mange timer på beina, men for en lite fristende pris. 

FOTO: Emily Dishington
FOTO: Emily Dishington
FOTO: Emily Dishington
FOTO: Emily Dishington
FOTO: Emily Dishington

Pilsen var enda dyrere i år enn i fjor, som det meste er blitt. På studentfestival skulle det bare mangle med studentpris, men den finnes ikke.

Stor pluss med mange festivaldoer, så vi som ikke har pissoarprivilegier slipper kø. 

Små skritt 

Høyden har etter tre år klart å etablere seg med et sterkt konsept og klientell, og blir en stadig bedre festival. De får til mye, til tross for at det er en studentdrevet festival. Likevel øker kravene med flere år under beltet, og som din favorittforeleser ville sagt: Man lærer av å feile. Høydenfestivalen lærer. I alle fall litt. 

FOTO: Emily Dishington
FOTO: Emily Dishington
FOTO: Emily Dishington
FOTO: Emily Dishington

Både god og grei musikk, en fantastisk atmosfære, debatt, disco og faglig input gjør at Høydenfestivalen 2023 blir vurdert til en sterk B. 

Powered by Labrador CMS