– I  Norge er man skikkelig høylytt!

– Hvorfor Norge?

Dette er Studvest sitt første spørsmål til de to utvekslingsstudentene. 

– Det er alltid det første spørsmålet.

Det sier Lorna Schoerlin (20) fra Lyon i Frankrike, som studerer engelsk litteratur.

– Norge har et rykte på seg for å være et godt land som er åpent for alle. På sosiale medier er Norge alltid det landet som gjør fantastiske ting, for eksempel for LHBTQ+. 

Hun forteller at man i Frankrike ser på Norge som et veldig progressivt land i forhold til resten av verden.

Ved siden av Schoerlin sitter Chiarea Breusa (21) fra Comosjøen i Italia, som studerer filosofi. Hun hadde hørt at Norge er et fint sted å bo, jobbe og studere i, og at det er et trygt sted med lite kriminalitet. Den norske naturen var også avgjørende.

– Jeg elsker naturen og visste at det er mange turmuligheter her. Også har dere havet. 

Fra siden hiver Schoerlin inn at bildene av Bergen på nett dessuten var ganske fine. 

 – Men det er jo nesten bare bilder av Bryggen? 

 – Vi er ikke vant til sånt, i Frankrike og Italia er det ikke slik arkitektur. Når man ser bildene på nett tenker man bare «wow!».

Jentene hadde altså et idyllisk bilde av Norge og Bergen før de kom hit, men hva sier de nå, etter fire regntunge måneder i byen mellom fjellene?

Den norske bobla

Det første Schoerlin sier overrasker deg kanskje ikke. 

– Jeg forventet ikke at det var et såpass lukket og reservert samfunn. Det er ikke på en dårlig måte, men det er overraskende. Folk respekterer dyrene og naturen, det elsker jeg.

Breusa er ganske enig. 

– «Small talk» er ikke en greie her. Og hvis du holder døren for noen, så sier de ikke takk, og møter du noen i en bygning, sier de ikke hei. Jeg var litt sjokkert i begynnelsen, men hørte mange si «de mener ikke å være uhøflige, det er bare sånn de er».

Men vi nordmenn er visst bedre på køkultur enn italienere. 

– I Norge venter man på turen sin. I Italia er det fullt av folk som prøver å snike.

Av kultursjokk trekker Schoerlin frem fraværet av smil. 

– Ingen smiler! De er bare inne i sin egen lille boble. Og man kan føle at folk er norske.

– Man kan føle at folk er norske?

– Ja, fordi de ekskluderer deg, men ikke med vilje.

Breusa supplerer med et eksempel fra sidelinjen.

– I noen forelesninger snakker foreleseren engelsk for meg. Men studentene fortsetter å snakke norsk. Det hender noen sier «la oss snakke engelsk, så hun forstår», men noen fortsetter likevel å snakke norsk.

– Tror du det samme ville skjedd i Italia?

– Hvis de hadde snakket italiensk, tror jeg det ville vært fordi de ikke kan engelsk.

Noe annet som kom overraskende på Breusa, var middagsrutinene. Hun spiser middag kl. 20. Lorena stemmer i.

– På Studentsenteret spiser folk middag klokken fire. Da har ikke jeg spist lunsj engang!

Forbedringspotensiale

Sett bort fra at vi ikke snakker med hverandre, mener jentene at et par ting kunne vært gjort annerledes i Norge.

Lorena reagerer på fraværet av administrasjoner og sekretærer man kan oppsøke når man trenger hjelp.

– Jeg foretrekker å kunne dra til et kontor og snakke med noen fysisk, fremfor å sende e-poster frem og tilbake.

Da hun trengte hjelp med papirarbeid i forbindelse med oppholdstillatelsen, dro hun til tre forskjellige bygninger, uten å finne noen som kunne hjelpe. Fra Frankrike er hun vant med å finne sekretærer man kan henvende seg til.

– For meg var det frustrerende å sitte med problemer på egen hånd, uten hjelp. Du må bare vente til noen sender en e-post eller noe sånt.

Breusa trekker frem to ting. 

– Det handler om å være høflig med hverandre. Når man går på gaten og møter noen i motsatt retning, flytter de seg ikke til venstre. Og hvis de kommer borti deg, beklager de ikke.

– Og den andre tingen?

– Folk snakker så høyt på biblioteket. Folk snakker høyt overalt. I Norge er man skikkelig høylytt.

Det synes hun er litt paradoksalt.

– Det er veldig morsomt. Nordmenn er så reserverte og snakker ikke med fremmede, men dere er veldig høylytte.

Skulle du plutselig befinne deg på et italiensk bibliotek: Vær stille. Vil du snakke, gå ut. Frankrike er hakket snillere på det. Du kan hviske, men der går grensa.

Høylytte folk som lever i egne bobler, spiser til rare tidspunkter, og som bor i et progressivt og åpent samfunn med vakker natur og spennende arkitektur. Der har du nordmenn og Norge, altså. 

Det som blir med hjem

Foruten gode minner fra å være utvekslingsstudent og møte mennesker fra mange land, står naturen her og Bergen by høyt på opplevelseslista for begge to. Og for Lorna, Bergens busser. 

– Jeg elsker mobiliteten og at ting er sentrert rundt naturen. Alt er i nærheten av deg. Og det er en fjord midt i byen! Bare ved å ta bussen kan du se masse. Du kan ta en buss fra sentrum som tar deg på en fjelltur. 

Breusa verdsetter at naturen ikke er ødelagt av turister, og én ting til:

– Betydningen av en solrik dag. Når du ser at solen skinner må du bare gå ut og nyte den.

 Og der kjenner vi oss vel alle igjen.