– Jeg gikk fem dager på Hardangervidda uten å se noen andre enn meg selv

BI-studenten Andreas Moldskred kommer i rask gange gjennom Nygårdsparken med et unnskyldende smil om munnen. Han beklager for at han er sen til intervjuet. Han har vært på morgentrening, som er en del av den nye rutinen for å få en bedre psykisk helse, og glemte vekk tiden. 

 – Det jeg vet er at jeg aldri har hatt det så bra som jeg har det akkurat nå, forteller han.

Dette til tross for at han det siste året har slitt mye med depresjon.

– Jeg var ikke meg selv, jeg følte meg som en helt annen person. Jeg ble veldig lat og ga rett og slett faen i alt. Du føler at ingenting betyr noe. Det er den følelsen jeg gikk rundt med i et år. 

Andreas oppsøkte til slutt hjelp. 

– Jeg gikk til Rask psykisk helsehjelp i Bergen, som fungerte veldig bra. 

Ville utfordres

Likevel følte Moldskred at han fremdeles var på et vanskelig sted. Han trengte en utfordring for å bevise for seg selv hva han var i stand til. Derfor bestemte han seg for å slippe alt og gå alene fra Bergen til Oslo, en tur på 444 kilometer. Turen tok han 23 dager, og han ankom Oslo den 10. oktober, på nettopp verdensdagen for psykisk helse. 

– Jeg gikk for å forbedre min egen mentale helse, men ønsket at det kanskje kunne hjelpe andre også, sier han. 

Moldskred bestemte seg for å samle inn penger til Studenttelefonen, som er en av tjenestene fra Mental Helse. Til sammen har han samlet inn nærmere 50.000 kroner. 

Psykisk helse har blitt en viktig sak for vandreren, og han tror studenter er mer utsatt for mentale helseplager. Den nyeste undersøkelsen fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at så mye som én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse. 

– Vi er i en fase der vi ikke helt vet hvem vi er, og er kanskje litt desperate etter å finne det ut. Da kan man fort gå på en smell. Det er et ganske brutalt samfunn vi lever i, filosoferer Moldskred der han står mellom trær som ser ut som de er satt fyr på av høstfargene.

Tøft for kropp og hode 

Turen fra Bergen til Oslo skulle vise seg å bli en real fysisk og psykisk utfordring. 

– De første 4 dagene var de verste både fysisk og mentalt sett. Jeg kjente at sekken var tung, været var ikke bra og alt var egentlig bare et slit. Jeg måtte kjempe med meg selv for å holde hodet oppe. 

Han forteller om ensomme dager på fjellet. 

– Jeg gikk fem dager oppe på Hardangervidda uten å se noen andre enn meg selv. Det var det tyngste, men også veldig godt for sjelen fordi du har veldig god tid til å reflektere. 

Små belønninger ble svaret på hvordan Moldskred skulle takle de negative tankene. 

– Flere ganger om dagen kunne jeg tenke på å gi opp. Hver gang jeg var sliten eller hadde det litt kjipt, tok jeg en bamsemums.

Ønsker å være et forbilde

Andreas sitter igjen med mange erfaringer han håper å ta med seg for å kunne takle vanskelige perioder i fremtiden. Han håper også å kunne hjelpe andre med sine erfaringer. 

– Du må først akseptere at du ikke har det bra. Så kommer det vanskeligste: Du må gjøre noe med det selv. Hvordan må man nesten finne ut selv. Det er ingen andre som har oppskriften. 

Han erfarte at gode rutiner kan være et godt sted å starte. 

– Finn noe du trives med og som motiverer deg. Noe som gir deg den driven. Og bruk det til noe positivt. 

Han har fått mange positive tilbakemeldinger på prosjektet. 

– Jeg har fått meldinger om at det har vært veldig inspirerende å se, og det setter jeg ekstremt stor pris på. Jeg har lyst til å være et godt forbilde for folk som sliter litt, og håper jeg kan fortsette med det.

Ikke ferdig enda

Andreas tror han hadde godt av å dele mer om hvordan han hadde det, og oppfordrer andre til å gjøre det samme. 

–  Det er uvant å legge seg selv ut sånn som jeg har gjort. Og jeg blir veldig sliten av det. Men det er en veldig befriende følelse. Man kan senke skuldrene. 

Han håper flere vil benytte seg av tilbudene som finnes der ute om de trenger noen å snakke med. 

–  Noen ganger er det vanskelig å snakke med noen som er nærme seg. Det kan være godt å snakke med noen som har et utenforstående bilde av situasjonen din. Da er for eksempel det å snakke med de i Studenttelefonen til Mental Helse helt fantastisk. 

Andreas er godt i gang, men langt fra ferdig med å jobbe mot en bedre hverdag. 

– Jeg jobber med det hver dag, og er mer motivert enn noen gang før.  Nå har jeg startet på den riktig veien, og må bare fortsette

Les også: UiB student med film på BIFF

Les også: Startet bedrift på kjøkkenet