Jusrevyen 2024

Dragefjellet har en lang og stolt revytradisjon, og derfor gikk jeg inn i Straffbar med relativt høye forventninger. Årets revy, «Som sett på TV»,
når imidlertid ikke helt opp til gamle høyder. 

Joda, revyen er absolutt morsom, til tider skarp og satirisk, men jeg sliter med å forstå hvordan sammensuriumet henger sammen.

Tematisk vanskelig å forstå

Jusrevyens overordnede tema er, trolig, hvordan man i en kaotisk verden kan finne roen foran TV-apparatet.

Eller «Steng det ut, verden er skrudd [...] få på skjermen før du får sammenbrudd» som de synger i åpningsnummeret.

Dersom jeg ikke hadde funnet informasjon om dette på facebooksiden, ville det vært utfordrende å forstå temaet ved å kun se revyen. 

Bare noen få sketsjer og sangnumre holdt seg innenfor det overordnede konseptet.

Er konseptet at verden er kaotisk, og at revyen skal være et to timer langt avbrekk fra virkeligheten? Er det at vi blir påvirket av programmene vi ser på og kulturen vi lever i? Eller en satirisk fremstilling av vår virkelighetsflukt? 

Det er mulig at jeg legger en overvekt på rød tråd, men konseptet er i det hele litt vanskelig å få tak på, og jeg er fremdeles usikker på om jeg har forstått det riktig.

Galgenhumor og presis satire

Til tross for at det overordnede temaet er litt tynt, består revyen av gode individuelle sketsjer, fullspekket av galgenhumor og presis satire. 

I andre sketsj møter vi en psykolog som spesialiserer seg i eksponeringsterapi, der det kureres dødsangst ved å ta liv av medpasienter foran den trengende. 

Neste er et herlig sangnummer der vi møter en blind, en ammende, og en enormt skadet student som berettiget fortjener utsatt tid på eksamen, bare for å dele situasjonen med en pollenallergisk klyse fra Oslo Vest. 

Høydepunktene i revyen inkluderer en infomercial som advarer om hvordan ensomme individer kan misforstå og ende opp med å rekruttere seg selv til “uønskede” organisasjoner, og en svært skarp sketsj om “svenske tilstander” på IKEA, H&M og Adlibris. Videre en om hvordan dagligvarekjedenes glohete priskamp fungerer som en  slags gjengkrig. 

Enhver jusrevy må vel inneholde litt inside jushumor, noe som faktisk var utrolig komisk, selv for en som ikke til daglig spankulerer i Dragefjellets korridorer. 

Herunder et fabelaktig sangnummer der en ungdomskolelærer, eller skuespiller Thomas Aasheim, synger om “den jævla § 9 A” som ikke lar lærere maltraktere ulydige barn. 

Videre satte det fyr på salen da revyen involverte kjente professorer i en videosketsj om praktisk jus-eksamen. Oppgavene førte til at studentene måtte utføre straffbare handlinger for å demonstrere de juridiske konsekvensene.

Denne anmelderen har ingen høne å plukke med årets skuespillere. De framførte ektefølt, energisk og med god revyånd.

Band, sang og helhetsinntrykk

Et annet lyspunkt under årets revy er at sangnumrene er velkomponerte og framført på en overbevisende måte. Bandet, bestående av musikkinteresserte studenter, spilte forrykende godt. Korseansen som åpnet andre akt, kunne med fordel vært noe kortere, men de kan absolutt synge!

Det som trekker helhetsinntrykket ned er at ikke alle sketsjene er like morsomme. Noen var rett og slett relativt tamme. Julenissen som skal spare kostnader ved å flytte fra nordpolen til nord i Polen og «Nilles kunstavdeling » er begge eksempler på dette. 

Alt i alt er «Som sett på TV” en revy bestående av flere gode individuelle sketsjer, flinke individer og gode musikkinnslag. Det er likevel et ord som går igjen, nemlig «individuell». Denne anmelderen savner helheten. Altså et mer helhetlig konsept og regi som kan snurpe det hele sammen. 

Men kjære revy, ta kritikken med en klype salt, jeg er ingen ekspert.  

Dere er veldig flinke og jeg vet at dere har lagt inn masse tid, og i tillegg til å lage revy må lese strafferett, EØS-rett og all annen rett. 

Karakter: C