Jusrevyen tråkker oss andre ned

Det er irriterende at de flinkeste blant oss faktisk er de flinkeste blant oss. For ikke bare er de gode på skolen, de er utrolig gode på underholdning. Om nivået er like høyt hvert år burde det bli obligatorisk å starte «underholdningsåret med Jusrevyen».

Årets forestillinger heter Tråkke varsomt, og bestod av x antall sketsjer som baserer seg på små hverdagsobservasjoner og de store verdensproblemene fremført med en humoristisk kløkt. Det er ikke bare bare å trekke en rød tråd mellom Sylvie Listhaug, ons, IKEA og runkesokk, men Jusrevyen leverer med glans.

Stykket balanserer på en tynn line mellom innafor og drøyt, og det er nok dette de ønsker å undersøke når de velger temaet å «tråkke varsomt». For kan man tulle med Taliban? Tja, det er kanskje innafor når sketsjen like så mye handler om byråkratiets jævelskap og papirarbeid.

Det er ikke alle sketsjene som bærer en like unik tematikk, men det er også her revyen gjør seg relaterbar. Vi har vel alle diskutert de ulike verdiene som finnes i en pose twist? Til gjengjeld er vinklingen både frisk og ny. Det er nemlig overraskende sårt å se en banantwist på 1.70 meter fortelle om et ensomt liv, og ønske om å være et førstevalg. 

En slik opplevelse hadde ikke truffet så godt uten en solid kostymeavdeling, som har levert hjelpemidler til scenen på en måte som gjorde at kostymene i flere sketsjer endte opp med å formidle historien like godt som ord. Revysjangeren sin kjente overdrevnehet, ble her forsterket og forbedret av de overtydelige kostymene. Ekstra sjarmerende blir det og når kostymene er tydelig hjemmesnekra, men fortellingen om forglemte elementer på gutterommet hadde ikke vært et av kveldens beste innslag uten kostymene.

Innimellom slagene ble underholdningen ivaretatt av et talentfullt revyband med et repertoar som strakk seg fra Albert Åberg til Chappell Roan. Solistene og bandet fikk også skinne i en medley, som kanskje ble en liten runkering for å vise frem hvor godt de kunne synge. Det går egentlig greit når håret på armene reiste seg for den høye tonen etter den andre. 

Generelt holdt alle sketsjene høyt nivå, og når man møtte på en observasjon som kanskje ikke helt traff, ble det gang på gang hentet inn av treffende punchlines. Det som løfter revyen til topp ligger i skuespillets detaljnivå. Ansiktsmikken er timet og tilrettelagt for å forsterke kleinhet og drøyhet. For det er ingen tvil om hvilken karakter Sylvie Listhaug presenteres som når hun beveger fingrene som en av Roald Dahls hekser. 

I den trange og varme salen var stemningen gjennomgående god. At revyen har elementer som både er halvveis og helveis gjør at det treffer akkurat slik det skal. Dette er en hjemmesnekka revy, med overraskende profesjonell gjennomføring. 

Studvest vurderer dermed Jusrevyen 2025 til karakter A.