KMD blir en del av det internasjonale forskningsmiljøet

I januar i år valgte kunnskapsdepartementet å åpne opp for en ny ph.d.-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid (KU), og for noen uker siden gjorde styret ved Universitetet i Bergen (UiB) det formelle vedtaket om å opprette doktorgradsutdanningen.

Fra før har Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, men UiB blir det første universitetet i Norge med en slik ph.d, og graden blir den høyeste utdanningen innen utøvende og skapende kunstfag i landet.

• KMD-studenter bedømmer studentbergens dokunst

— Det er viktig at kunstnerisk utviklingsarbeid – eller kunstnerisk forskning om du vil – blir reelt likestilt med vitenskapelig forsking. Denne ph.d-en er en milepæl i realisering av den likestillingen, sier Frode Thorsen, dekan ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD).

Trygge rammer for kunstnerisk utvikling

– Kunst og kultur er undersøkende og utforskende prosesser av natur, og en ph.d.-utdanning vil gjøre det mulig å utvikle denne prosessen mer systematisert, mener Sveinung Rudjord Unneland, som nylig er blitt tatt opp i programmet.

Unneland vil ikke si for mye om hva han skal forske på i graden. Men han ønsker å bygge videre på sin egen praksis i installasjon- og malerkunst.

• 2200 studenter konkurrerte under Bergen Challenge 

– Det muliggjør et unikt rammeverk for å fordype seg. Det har mye å si for meg at man har økonomi, rettigheter og fasiliteter på plass, sier Unneland.

Et sterkere fagmiljø

Thorsen forteller at det er et behov for økt kompetanse i det norske kunstfeltet. Han mener at denne doktorgraden, med en så markant vektlegging av utøvende og skapende kompetanse, vil få internasjonal oppmerksomhet.

   — Det vil også bety mye for studentene på vårt fakultet. De kan lære mye av at ph.d.-kandidatene blir integrert i vårt fagmiljø og bidrar i undervisningen, legger Thorsen til.

Det fireårige ph.d. programmet vil inneholde et såkalt pliktår, som i hovedsak vil bestå av undervisningsarbeid. Det var avisen På Høyden som først omtalte saken.  

Krever prosjektbasert søknad

Den nye doktorgraden har allerede tatt opp ni studenter til programmet, og i løpet av høsten vil totalt 20 kandidater bli inkludert i graden som vil dekke skapende og utøvende praksiser innenfor design, musikk og billedkunst. 

Tidligere har fakultetet søkt om midler til kandidater fra det nasjonale stipendiatprogrammet. Men den nye ph.d.-graden har gitt fakultetet et betydelig større budsjett. 

— Dette er et kjempeløft. På grunn av sammenslåingen med universitetet kan vi nå møte mengdekravet til et ph.d program og ansette egne kandidater, sier Anne Helen Mydland, prodekan ved fakultetet.

 – Hva kreves for å bli tatt opp til programmet?

– Det kreves en prosjektbasert søknad som skal ha et relevant innpass til en av fagfeltene, sier Mydland, og legger til:

– I tillegg til at søkerne er nødt til å følge kravene som er gitt i de formelle retningslinjene.

Et unikt program

Arbeidet med den nye ph.d.-graden har brukt erfaringer fra utlandet for å utvikle strukturen. Men etter innspill fra utdanningsinstitusjonene har kunnskapsdepartementet valgt å gå en annen vei.

— I andre land finnes det avhandlingsbaserte grader som ofte har satt skapende og utøvende arbeid i andre rekke. Dette risikerer å gi kunsten en illustrativ funksjon. I den norske modellen er hele poenget at den kunstneriske praksis og erfaring skal stå i sentrum og at man forsker med og gjennom kunst, sier Mydland.

I motsetning til en rekke utenlandske ph.d.-program er ikke kandidatene pliktet til å levere en skriftlig avhandling. Ifølge fakultetets nettsider står de nye doktorgradsstipendiatene fritt til å velge medium og form for refleksjonsdelen av graden.

Kunstnerisk praksis vil dermed være en stor del av både forskningen og resultatet.

Mydland mener at dette særlig er viktig ettersom en del av kandidatene kan bli de nye professorene ved fakultetet.

— Ph.d graden vil styrke undervisningen og de spesifikke fagfeltene, forklarer Mydland. 

• Studentinitiativ inviterer til Brannkamp som integrering
• Studvest anmelder Sportsrevyen på NHH: En forestilling man får bakoversveis av.