– Kultureliten er enten fulle eller i sengs

Nattjazz arrangeres hver mai, og selv om det veldig ofte er fint vær i verdens fineste by i denne perioden, foregår hele festivalen i mørke lokaler under tak. Litt trist, egentlig. Studvest har tatt på seg kulturbrillene og skal dekke musikkens vanskeligste sjanger: Jazz.

Det er ikke alle som ville kost seg på Nattjazz, men det er kanskje noe av styrken med festivalen. Den prøver ikke å være noe den ikke er, for eksempel ved å ha en giga-headliner for å trekke massene (jeg mener deg, Moldejazz 2023 (Astrid S, Ramón og Isah på jazzfestival, liksom)). 

Pling plong jazz

At nattjazzen holder seg tro til konseptet betyr også at bandene er godt kuratert. Her er omtrent 90 prosent av bandene gode og imponerer live. Det åpner med et pang med Miss Tati Angola Yangue. Det er trøkk omtrent kontinuerlig, og med elleve personer på scenen, og 20 på det meste, er det noe som skjer hele tiden. Denne konserten tror jeg havner på topp fem konserter jeg har vært på. Bandet er ekstremt tight, de har stålkontroll og oser av overskudd. Litt synd for Miss Tati og gjengen hennes at konserten er såpass tidlig på dagen, for de hadde fortjent mer dansing.

Nattjazz er lagt opp slik at det er et par store navn, og mange små, som betyr at mellom de gjennomstødige musikerne finnes det noe pling plong jazz. Det er jazz slik det blir parodiert. Én på piano, én på trommer og én på kontrabass. De rister på hodet som om de sitter i et fly med turbulens (les: Hit for hit), og de lager lyd med instrumentene sine. Jeg er på usikker grunn, og midt i støyen innser jeg at jeg tror frijazz kan forstås på tre måter: Enten er jeg for lite bevandret i jazz til å forstå musikken, eller så er jeg så smart at jeg skjønner at musikken ikke er kul. Eventuelt så handler det rett og slett om at vi er forskjellige og at vi liker ulik musikk. Den er uansett ikke helt for meg, denne frijazzen.

Heldigvis er det ikke bare mørkt: Modal trafikk er veldig, veldig kult. Musikken preges av en meget sterk rytmeseksjon og veldig flinke musikere, og Gabriela Garrubo imponerer dessuten på vokal. På tampen av kvelden, med spillsett som starter 00:00, tror jeg kultureliten som ellers preger festivalen enten har dratt hjem eller er fulle. Endelig dansegulv! 

– Did you smoke weed?

Også Gammalgrass, Valkyrien Allstars, Knut Reiersrud Band og Jalen Ngonda er imponerende live og skaper gode konserter. Kudos til Nattjazz for å få med Norges beste musikere. 

Før siste dag på nattjazzen er jeg utslitt. At Bergen fylles opp med nattjazz og megafestivalen festspillene samme måned blir nærmest for mye av det gode. Med stempel fra Tuvas Blodklubb på Festspillene som klarest minne fra gårsdagen, tar jeg fatt på siste dag på nattjazzen. Mett på kultur, trøtt etter seine kvelder og klar for sviskesoul av Jalen Ngonda. 

Jeg er nok ikke den eneste som er trøtt og sliten etter lange festivaler i Bergen. Fra scenen spør Ngonda: «Did you guys smoke weed before you got here or something?»