La dansen ta deg gjennom drømmen

Terpsichore Dansekompani [Terpsikåre] (som det norske navnet Kåre, journ. anm.) er en studentorganisasjon og et dansekompani med en gruppe på 18 danseerfarne studenter på tvers av utdanningsinstitusjonene i Bergen. Den 16. og 17. mars skal de danse seg gjennom fire forestillinger på USF Verftet.

Stykket består av 14 nummer som handler om alt som kommer frem om natten. En ren danseforestilling som tar deg gjennom en drømmeverden med clubbing i Berlin, kjærlighetssorg, tankekjør, søvnparalyse og overnatting på barneskolen. 

Får du ikke sove?

Julie Nyblin Bergsmark (24) studerer kliniske ernæring, og er kunstnerisk leder og danser i Terpsichore. Det var hun som kom med ideen til tittelen for forestillingen «Får du ikke sove?». 

– Det er rett og slett fra vår favoritt, Ramón. Han har en ganske kort sang som heter «Får du ikke sove?», som vi tenkte at både var en god tittel og et fengende og godt tema, forklarer Bergsmark.

Vanligvis har dansekompaniet to øvelser i uken. Lærerstudent Birgitte Johnsen (20), og Mathea Nordahl (20) som studerer politikk og forvaltning, forteller at antall øvinger har økt betydelig i forkant av fremvisningen. 

– De siste to ukene har det vært øvinger fire dager i uken, forteller Birgitte Johnsen.

– Ja, og så har vi hatt øvingshelger òg. Det har vært lagt opp til treninger mandag, tirsdag og torsdag fra klokken seks til ti, og lørdag og søndag fra åtte til fire, legger Mathea Nordahl til.

– Det er egentlig disse dagene her som blir litt spennende. Om disse dagene går fint, så skal jeg sove godt, sier Julie Bergsmark og smiler.

Utrolig ikke-skadeforebyggende 

– Det kommer alltid litt skader. Det var jo en potensiell prolaps, og vi har hatt hjernerystelse som har gått igjen noen år her, forteller Bergsmark. 

Selv for erfarne dansere er det lett å få overtenning, og jobbe mer intenst enn nødvendig.

– Min danselærer sa alltid at «døden er å sette seg ned på rumpa». Og det gjør jo vi hele tiden. Det er jo utrolig ikke-skadeforebyggende, forteller Bergsmark.

Skader skjer, men øvingen fortsetter. Med inntil et år med øvning er det tydelig at de gleder seg til å vise frem danseforestillingen de har jobbet med. 

– En ting er å få høre «Å, du er så flink til å danse». Det kan man jo si til hvem som helst på byen. Koreografi er nesten et fysisk produkt, så når man får komplimenter for det, er det litt rått, sier Bergsmark og legger til at hun ser frem til skryt og applaus.

Dansekompaniet er opptatt av å avslutte forestillingen med futt, og å gi publikum en god følelse.

– Det jeg håper er at de sitter der og bare... «Wow, dette var kult», sier Bergsmark engasjert.

– Man tenker jo at et studentkompani ikke er veldig seriøst, men det er veldig mange som ofte blir imponert over nivået. Jeg håper at publikum ser på oss som noe seriøst, sier Birgitte Johnsen.

Dansekompaniet består av studenter på tvers av universitetene i Bergen. 

– Jeg vil ikke formulere meg feil her, men vi er jo egentlig et tilbud for de som har drevet med dans før. Det er nok ikke for dem som aldri har drevet med dans, sier Bergsmark.

Jeg er superfan av Ramón

Noen har familie som kommer reisende inn for å se forestillingen, men det er et sete som står tomt. 

Det er ikke første gang dansekompaniet har laget koreografi til sangene av Ramón. Bergsmark har tatt turen innom innboksen til artisten på Instagram, og delt videoer av koregrafien deres.

Ramón svarer, men drømmen om at han skal dukke opp på forestillingen har enda ikke blitt oppnådd. 

– Han må jo komme, da! Vi skulle sendt han ordentlige invitasjoner, men det gjorde vi ikke. avslutter Bergsmark.