Maria Kjos Fonn om studietiden, «trigger warnings» og det mørke

En av de mest kritikerroste bøkene fra 2024 følger medisinstudenten Margaret, og tar opp tema som selvmord, abort og ritalinmisbruk. «Margaret, er du i sorg» er skrevet av Maria Kjos Fonn. Hun er veteran i å skrive om det tunge, skitne og skambelagte. 

Frykten

Den kritikerroste forfatteren kommer inn i resepsjonen på Scandic Ørnen, der Studvests journalist venter. Fremdeles med gårsdagens sminke, et smil om munnen og et blåmerke på nesen.

Hun forklarer at blåmerket på neseryggen skyldes en vektstang på treningssenteret. Hvis du følger Fonn på sosiale medier vil ikke dette overraske deg. Den moderne forfatteren er aktiv på sosiale medier, med humoristiske kommentarer på X og treningsvideoer.

– Det er forventet av forlaget at vi skal være entertainere og miniinfluensere, da må forfattere endre seg på den måten, forteller Fonn om sine influensertendenser. 

Fonn spør om jeg har et speil, slik at hun kan ta på litt rouge, selv om hun fremdeles har på gårsdagens sminke.

Hennes nyeste bok har blitt godt mottatt, men det er ingen selvfølge at rosen vil vare, tror hun selv. 

– De fleste romanforfattere har en kreativ topp som de når rundt 20-50 år gammel. Jeg håper at jeg har stoppet, eller at noen har stoppet meg, før jeg er 90 og bare publiserer mye dårlig.

– Er dette det som skremmer deg mest med å bli gammel?

– Egentlig ikke, det er rart. Spesielt siden skriving er en mye større del av meg enn utseendet. Men jeg er egentlig ganske redd for å miste det (utseende) i alderdommen. Det er sikkert de fleste kvinner, litt i alle fall. 

Plutselig smittet

Mye av Fonn sitt forfatterskap har handlet om både alkoholisme og rus. Hennes nyeste roman, «Margaret, er du i sorg», handler om en klassisk flink pike som misbruker ritalin for å skyve bort hendelser i fortiden, samtidig som hun skal prestere på medisinstudiet. Det er en bok om hvordan traumer som ikke blir håndtert riktig kan hjemsøke deg hele livet.

– Var det krevende å skrive en så tung bok?

– Ja, og det innså jeg ikke før det hadde begynt å smitte meg. Jeg trodde jeg kunne skrive og så bare legge det vekk, men jeg tenkte mye på meg selv da jeg var på alder med Margaret. 

Hun forteller at det har hjulpet å begynne å jobbe med andre ting. 

– Det jeg skriver nå har fortsatt tunge tema, men det er noe ganske annerledes. 

«Trigger warnings»

«Barn av selvmordere føler ikke avmakt, men makt» står det i «Margaret, er du i sorg». Dette synes Fonn selv er et viktig sitat fra boken. 

– Jeg ble jo ikke suicidal av å skrive den, da hadde vi ikke sittet her, sier Fonn. 

Fonn refererer mye til selvmordslitteratur i boken, fra blant annet Ted Hughes, Anne Sexton og Sylvia Plath.

– Selvmord er et urtema i litteraturen, mer enn overgrep og rus. Til tross for dette så er det risikabelt og vanskelig å skrive om. Dette med Sylvia Plath har blitt litt klisjéaktig, men jeg har en ironisk distanse til det, som det virker som det er god respons på. 

Fonn forteller at fortellerstilen er mer kontrollert, noe som reflekterer hovedkarakteren. Dette skiller seg fra hennes tidligere verk. 

Når Fonn blir spurt om det burde være leseradvarsler i begynnelsen av boken hennes blir hun umiddelbart skeptisk.

– Du skjønner hva den handler om, det står på baksiden. Forlaget mitt foreslo å ha nummer til hjelpetelefoner i boken min. Det hadde fjernet fokuset fra boken og ført til en stor debatt om hvor idiotisk det er. Absolutt ikke, konkluderer Fonn.

Fonn ønsket ikke å legge skjul på noe i «Margaret, er du i sorg». I boken skildrer hun hvordan en abort faktisk foregår, rent medisinsk.

– Det var overraskende vanskelig å finne informasjon om. Enten så var det sensurert eller så var det tvilsomme nettsteder. Så da måtte jeg spørre en lege om å fortelle meg hvordan det foregår uten å legge skjul på noe. 

Studietiden som publisert forfatter

Vi spoler tilbake til Fonns egen studietid, som heldigvis ikke var like tung som Margarets. Hun har en bachelorgrad i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO), men veien hit var ikke helt konvensjonell.

– Jeg ble syk etter et halvt år på studiene og tok pause. 

Fonn debuterte kort tid etter, midt i sykdommen, med novellesamlingen «Dette har jeg aldri fortalt til noen», i 2014. Da hun var tilbake på UiO var hun plutselig blitt publisert forfatter. Fonn forteller at dette endret tiden som student, og måten de andre så på henne. 

– Jeg fikk jo creds for det. Jeg begynte etter hvert i Universitas og Philologen, Oslos svar på Studvest. Det ble plutselig annerledes for meg. Jeg hadde ikke den vanlige studenttiden hvor jeg bodde i kollektiv og dro på Interrail. 

Fonn begynte på en mastergrad, som hun forteller hadde vært en naturlig fortsettelse for henne. Men det var før hun mottok statens kunstnerstipend, som endret alt. Hun satset for fullt som forfatter, selv om fakultetsadministrasjonen sendte henne e-post hvor de ba henne om å bli.

– Har du noen råd til studenter i dag?

– Ikke ta det så seriøst som jeg gjorde, det er fint å ha noen pauser. Ellers blir du gal og så må du slutte, sier Fonn og ler.