Møt gjengen bak årets 8. mars-kulisser

I dag er det den internasjonale kvinnedagen, en dag som vanligvis feires med stort tog og fest i Bergen. Også i år skal appeller holdes, «Vi är manga» skal synges og debatter skal holdes – heldigitalt, vel å merke. 

For at det skal skje, har kvinnene i arbeidsutvalget for 8. mars-initiativet jobbet på spreng siden oktober. 

– Et lite plaster på såret

Ayla Tessem er blant dem som sitter i utvalget. Hun innrømmer at hun ikke tror dagen kommer til å være like storslått som det pleier å være på Torgallmenningen. 

– Det tror jeg vi bare har innfunnet oss med at ikke kommer til å skje. Likevel håper vi jo at programmet vil være så godt at man får en liten følelsen av fellesskap og det 8. mars handler om, sier hun. 

Med seg på laget har hun blant andre Eira Garrido, Monica Stadaas, Kristin Hartvedt og Birgitte Hodneland. 

Hovedmarkeringen de har regi for strømmes fra Litteraturhuset, der det blant annet blir appeller fra Vivian Skaten Nesse, Margolzata Cyndecka og Marit Warncke.

– Arrangementet på Litteraturhuset gir et element av en litt vanlig 8. mars, selv om blir et strømmearrangement. Det er høy produksjonsverdi og pent å se på, forsikrer Garrido.

– Ja, det blir et lite plaster på såret, istemmer Tessem. 

Det internasjonale perspektivet

Kvinnedagen 8. mars er en internasjonal dag, og det er nettopp dette Monica Stadaas synes er finest med dagen. 

– Det er noe med den internasjonale solidariteten. Det å vite at kvinner og mennesker over hele verden markerer dagen sammen, sier hun. 

Også arrangementet på Litteraturhuset har sine internasjonale element. Én av appellantene under årets arrangement er polske Malgorzata Cyndecka, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet. Hun skal snakke om abortsituasjonen i Polen. 

– Det er den appellen jeg gleder meg mest til. Jeg tror den kommer til å gi et større trykk emosjonelt, for det er så graverende det som skjer i Polen om dagen, sier Garrido. 

Konferansier fra Papillon

Konferansier for arrangementet på Litteraturhuset er Atia Ijaz. Hun jobber i Papillon Bergen, en organisasjon som fungerer som en multikulturell møteplass for unge mennesker.

– Vi har ukentlige treff for unge kvinner med flerkulturell bakgrunn, så det blir mye fokus på å bygge hverandre opp og feire kampen i dag, forteller Ijaz. 

Papillon har sendt inn en egen parole i år, og det er også den Ijaz ville gått under i et tog:

– «Din stemme, din sannhet, din makt». Det kan bety ulike ting, men tanken er dette med å bli trodd, enten du har varslet om seksuell trakassering eller noe annet. Det går også på dette med å være en tydelig stemme, rett og slett. Hva betyr det for deg å bruke stemmen din? Å ta egne valg, kunne være en inspirasjon for andre? 

Kvinnefestivalen 15 år

Birgitte Hodneland i utvalget er koordinator for Kvinnefestivalen. I Bergen har festivalen vært fast takst i 15 år. Årets versjon blir den første digitale siden oppstarten i 2006, den gangen det het Ladyfesten.

Hodneland forteller at den største forskjellen på festivalen nå og da, er hvem som inkluderes.

– Tidligere brukte vi sterkt fagforente personer og fagforeninger for å jobbe inn et bredere fellesskap i kvinnedagen. Nå lar vi andre organisasjoner og enkeltmennesker slippe til. 

Dette tror hun senker terskelen for å bruke den plattformen Kvinnefestivalen kan være, noe hun mener er det viktigste med festivalen.

– Vi kan ha en god bredde med ulike meninger, som til og med kan være motstridende. Jeg tenker at det er en styrke. Det er så mange om å løfte kvinnesaker på agendaen, og to arrangementer kan godt belyse to vidt forskjellige sider av en sak, sier hun. 

By oss ikke noe smått

Festivalen strekker seg over to uker med debatter, konserter og andre arrangementer. I kveld, på selveste 8. mars, arrangeres en helaften på Den Nationale Scene (DNS). Der blir det både appeller og musikk. 

Én av appellantene på DNS i kveld er Rødt-politiker og UiB-stipendiat Sofie Marhaug. Hun skal holde en appell som tar utgangspunkt i Kjersti Ericssons dikt «By oss ikke noe smått». 

– Jeg tar utgangspunkt i at vi ikke skal ta til takke med applaus for det tunge arbeidet som blir gjort nå under pandemien, men heller kreve lik lønn for likt arbeid. Vi skal heller ikke ta til takke med et urettferdig arbeidsmarked, men kreve seks timers arbeidsdag. 

Som Monica Stadaas synes hun at det er viktig å ha et internasjonalt perspektiv på kvinnedagen, men er tydelig på at vi ikke bør ha noen hvilepute her hjemme. Det har blitt ekstra tydelig i år, mener hun.

– Når samfunnet stenger ned, er det kvinnedominerte yrker som blir hardest rammet. Disse yrkene har ikke fått noe mer enn applaus. Dette synes jeg er forstemmende – de fortjener høyere lønn!

KMD-gjeng bak nytt design

8. mars-initiativet og Kvinnefestivalen har fornyet seg med det grafiske i år. Plakater, nettside og logo har fått et nytt uttrykk. Designstudent Caroline Thanh Tran har sammen med sine medstudenter Anny Follesøy, Matilda Erika Strandberg, Oline Løseth, Vilde Valland Aarseth og Viktoria Røisli jobbet med den digitale kampanjen.

– Vi hadde en diskusjon om at det kan virke litt skummel for noen å komme inn i 8. mars-opplegget og Kvinnefestivalen. De som allerede er faste deltakere kommer igjen uansett, så fokuset vårt ble å få inn dem som ikke helt tør enda. Det innebærer også å få inn flere menn, forteller Tran. 

KMD-studentene har forsøkt å inkludere folk fra alle aldre og klasser i designet, og gikk for en mykere fargekombinasjon med rosa og blått for å representere flere. I tillegg er alle fontene de har valgt seg ut, designet av kvinner.

– Vi ønsket jo å nå ut med budskapet om likestilling til alle. Samtidig har det vært den største utfordringen i år, å nå ut til så mange som mulig med en heldigital kvinnedag, sier Tran.

Oppfordrer til å sende inn egne paroler

Også toget blir digitalt i år. 8. mars-initiativet har oppmuntret alle som vil til å sende inn bilder av de parolene de vil representere. Den oppfordringen har Norsk Medisinstudentforening (NMF) tatt. De stiller seg bak Amnestys parole «Ja til samtykkelov, all sex skal være frivillig».

Marta Røttingen Enden leder menneskerettighetskomiteen i NMF og studerer medisin ved Universitetet i Bergen (UiB). De har nå satt i gang en kampanje for studenter og leger i hele landet. 

– Vi savner at det er et helseperspektiv i den offentlige debatten om norsk samtykkelov. Her kan vi bidra og bruke vår rolle, forteller hun. 

– Vi publiserer også en appell i vårt eget arrangement som er rettet mer mot nettopp leger og medisinstudenter i dag. Temaet kommer opp i regi av 8. mars fordi det ofte handler om kvinner, selv om voldtekt selvfølgelig ikke er bare et kvinneproblem. Men kvinnedagen er en fin mulighet til å kjempe ekstra for slike saker, sier Enden. 

LES OGSÅ:

• Seksualopplysning: Den mystiske kvinnelige nytelsen
• Debatt: Sekstimersdagen er likestillingspolitikk
• Kjønnsnøytrale toaletter: En evig labyrint