Når strikking blir til virkelighetsflukt 

Strikkeklubber. Strikkeinfluensere. Strikkeinsta. Strikk og drikk. Strikkebutikk en, to, tre, fire og fem. 

Det er ikke lenger noen tvil. Strikking trender blant unge, og det hardt. Bare på Instagram har emneknaggene strikk og strikking til sammen over 3 millioner treff. Enten strikker du selv (kanskje er du en av dem som begynte under covid?), eller så kjenner du noen som strikker - slik er verden blitt. 

Men kommer det til å forbli slik? Er unges strikkedilla kommet for å bli? Og hvor kommer egentlig dette strikkebehovet fra? 

Vi tok turen ut til Bergen Strikkefestival sist helg i et forsøk på å finne svarene. 

Strikkedilla blir strikkefestival 

Det er søndag og vi befinner oss på Tekstilindustrimuseet ute på Salhus. Hundrevis av strikkeentusiaster har reist ut hit for å ta del i Bergen Strikkefestival. I den anledning har den tidligere klesfabrikken i tre dager vært fylt av foredragsholdere, strikkekafé og et strikkemarked med garn og strikketøy i alle tenkelige farger, fasonger og mønstre. 

Studvests utsendte synes det var litt overstimulerende, men må innrømme at det fristet å kjøpe med seg omtrent alt hjem. 

Prosjektlederen for strikkefestivalen, Ellen Fiære Risbura, forteller at det hele startet som et lite prøveprosjekt. 

Hun begynte å jobbe ved museet i 2011 mens hun studerte kulturvitenskap. Da hun var ferdig med studiene, fikk hun tilbud om mer jobb, deriblant å arrangere strikkekaféene.

– Strikking begynte å bli veldig populært da. Det kom unge designere som ga ut strikkebøker og Instagram tok av på strikkefronten. Det ble et miljø. Så dukka Oslo strikkefestival opp, festival i Stavanger og litt sånt.

I museets store lokaler så Risbura et potensiale, og i 2016 arrangerte de for første gang Bergen Strikkefestival. Det ble en suksess, og siden har festivalen bare vokst seg større og større.

Unge om strikketrenden 

Det skal kanskje nevnes at det ikke var så mange studenter å finne blant de tusen garnnøstene. De fleste var kvinner i 40-årene og oppover (festivalens beliggenhet og inngangsprisen er kanskje en forklaring på hvorfor).

Men noen fant vi, og to av dem var venneparet Stine Meidell Meling (25) og Emilie Roås (24). De hadde tatt turen for å se på de forskjellige standsene og for å få meg seg et foredrag om fargerik strikk. 

Selv jobber de begge i en strikkebutikk i Bergen sentrum og har merket økt pågang fra unge. De peker på sosiale medier som en av årsakene. 

– På sosiale medier er det lettere for folk å se at man kan strikke så mye forskjellig og mye kult. Ikke bare tradisjonell strikk. 

For Meling er noe av det beste med å strikke at hun kan lage egne klær. 

– Når folk spør hvor den genseren er fra, kan du si "jeg har strikket den selv”. Det er gøy. 

Flere av de andre festivalbesøkende er enig med Meling og peker på skapergleden av å strikke. Å skape noe selv og å være kreativ gir dem glede. 

For Roås handler strikking om følelsen av “zen”. Når hun strikker, kobler hun av. 

Akkurat det skal vi komme tilbake til senere. 

Den unge strikkeren - en miljøbevisst forbruker?

Flere av utstillerne var småskalaprodusenter som solgte lokal eller kortreist norsk ull. De kunne fortelle oss at det er fint å bruke lokal, norsk ull som en bærekraftig ressurs. Eller som Kate Robertsen fra Moholtan Gård så godt sa det:

– Hvis vi ikke klipper sauen, dør den. Da er det fint å bruke ulla. 

Det er forståelig. Er det kanskje denne forståelsen som har fått unge til å omfavne både ull og strikketøy? 

Ikke helt, om vi skal tro Melling og Roås. De tror ikke at det nødvendigvis er en sammenheng mellom det å være miljøbevisst og å strikke.

– Det finnes veldig mange som går på nett og handler billig garn, som er av dårlig kvalitet. Det blir jo ofte en sånn dårlig trend i moteindustrien. 

Samtidig tror de at man kan få en bedre forståelse av bærekraftig klesproduksjon gjennom å strikke. 

– Jeg tenker at jo mer man strikker, jo mer bevisst blir man. Så det er absolutt med på å utvikle en bevissthet. 

De trekker frem at strikking er en fin måte å lære seg hvor mye arbeid som ligger bak et plagg. I tillegg får man er forståelse for betydningen av god kvalitet. Nanna Nordkvist (20) fra Danmark er enig.

– Strikking har gitt meg et nytt syn på slow fashion og hvor mye arbeid det er i det.

Ikke bare for å holde seg varm

Okei, så bærekraftperspektivet er kanskje ikke den utløsende årsaken til strikketrenden blant unge.  

En av de mange foredragsholderne, strikkeinfluenseren Erica Berntsen, fanget derfor Studvest sin oppmerksomhet når hun i sitt foredrag om Restestrikk (tenk «spis opp restene», bare med garn. Det viser seg at mange strikkere lar seg friste og kjøper mer garn enn det de faktisk ender opp med å bruke) sa: 

 –Vi trenger strikketøyet mer enn vi trenger strikkeplagget. 

Hva mente Berntsen med dette? 

Husker du kanskje hva Roås sa om strikking? At det gir henne ro? 

Skal vi tro Berntsen, så er det flere som deler Roås sine tanker. Vi tok en prat med henne, og her var det mange gode refleksjoner. 

Berntsen tror mye av forklaringen på unges strikkeentusiasme ligger i fenomenet «slow living» , som hun beskriver som å roe ned tempoet i hverdagen. 

– Når man strikker, må man fokusere på det man holder på med. Det gjør at du løsriver deg litt fra omverdenen. Man får en helt annen virkelighetsfølelse. Man lever i nuet når man sitter med strikketøyet. Du sitter helt i ro og frigjør hodet fra andre ting, samtidig som du faktisk skaper noe som gir mestringsfølelse.  

Og følelsen av å skape noe, den tror Berntsen er spesielt viktig for dagens unge. 

– Det er veldig fint det å bare få skapt noe som er helt unikt for deg selv. Det tror jeg også er ganske identitetsskapende for mange yngre. Det å kunne lage egne ting og lage egne klær. 

Som flere andre på festivalen trekker Berntsen også frem sosiale medier som en viktig forklaring på trenden vi ser. 

– Strikkeinsta er jo et hyppig fenomen, og der er det også ganske sosialt. Det er veldig god stemning på strikkeinsta. Veldig åpent. Man heier på hverandre. 

Tid for å samle maskene 

Etter å ha pratet med både unge og gamle, kan det virke som om vi har funnet et svar. Eller, vi fant vel mange svar. 

Sosiale medier er lite overraskende en viktig utløsende faktor til at mange unge blir inspirert til å begynne å strikke. 

Og det som får nyfrelste strikkere til å gjøre trend om til livsstil? 

Kanskje er det skapergleden, kanskje er det mestringsfølelsen, kanskje er det det sosiale aspektet, kanskje er det læren om betydningen av kvalitet, kanskje er det pausen strikketøyet gir fra en hverdag som for mange oppleves som stadig travlere - eller er det en kombinasjon av alt?  

Studvest er i hvert fall sikker på en ting: Strikketrenden er fortsatt på full fart oppover. 

Og om du ikke kan strikke, så finnes det snart ingen unnskyldninger gode nok til ikke å begynne.