Nostalgisk film med døden som tema

Hva gjør man når sin egen far må begraves for andre gang? Når hovedpersonen Mariam kommer tilbake til den lille hjembygda har alt endret seg, samtidig som hun opplever at alt er likt som før. Fuckings bygda handler om søskenrelasjoner som endres, om å tvinges tilbake til hjembygda, og om humor og død side om side.

Regissør Frøydis Fossli Moe er anerkjent i kortfilmverden, men har nå dratt filmlagingen til nye lengder og produsert en film på 1 time og 13 minutter. En film der humor og døden går hånd i hånd. 

Filmen tar opp tema om hvordan en søskenrelasjon påvirkes og blir dratt fra hverandre, når den man trenger så kjært forsvinner ut av livet. Med døde foreldre er det kun Mariam og storesøsteren Katrine igjen. Den døde faren må begraves for andre gang etter en feiltagelse ved utlevering av asken fra begravelsesbyrået. Søsknene har i to år gått rundt med asken til en fremmed i urnen. Mariam, som lever et festliv i Oslo, reiser hjem igjen til bygda der søsteren fortsatt bor. 

Hovedpersonen Mariam er en usympatisk type og i begravelsen møter hun opp full. Karakteren er lukket og det å tolke følelsene hennes er vanskelig. Når Mariam først åpner seg opp, tar det ikke lang tid før vennene blir uinteressert i det hun har å si. Man blir bedre kjent med søsteren Katrine enn hovedpersonen selv i filmen. Om dette skyldes litt vaklende manus og skuespill, eller om det er et bevisst grep fra regissøren oppleves litt uklart.

Forholdet mellom søsknene virker naturlig, og med godt manus blir man dratt inn i historien. Det viser effektivt hvordan følelser og stemningen mellom to søstre kan skifte på sekundet. Fra latter til konflikt, og tilbake til latter igjen. 

I flere passasjer i filmen er ikke skuespillet særlig overbevisende, da samtaler virker kunstig i litt kleine fyllascener. 

Historien tar sted om sommeren, og ved god hjelp av bra musikk, skaper det en rolig og nostalgisk følelse. På tross av den triste historien, er det humor gjennom hele filmen, som når de skal begrave en frossen fisk. 

Regissøren balanserer mellom humor og et følsomt tema, men spenningen er ikke til å ta og føle på. Spenningskurven er flat og vendepunktene ikke særlig tydelig. Det er altså lite som egentlig bygger seg opp i løpet av filmen. Fuckings bygda er litt platt. 

Kontrasten mellom scenene i filmen er derimot tydelig. Det blir nærmest lekent hvordan scenen beveger seg fra alle slags humør og stemninger. Det raske sceneskiftet gir en driv i filmen, og holder på publikums oppmerksomhet. Det er positivt for en generasjon der tålmodigheten er vanskelig å holde på. 

Fuckings bygda etterlater meg ikke akkurat noen spørsmål, refleksjoner eller tanker om filmen. Det er heller en feelgood-film og minner om gleden av sommeren. Søskenforholdet er i fokus og båndet mellom de to jentene er relaterbart. 

Det er ingenting som bygger seg opp, men alt i alt er det en morsom film som kan sees på nytt en avslappet fredagskveld med venner. 

Karakter: C

Kommer på kino fredag 19. april