Øl og gitar – Evig Ferie på Landmark

Evig Ferie beskriver selv at de spiller «bølgebasert musikk som flyter på følelser». Et slagord som skaper en forventning om å bli møtt av en gjeng med lave skuldre og surfebrett under armen. Det viser seg heller at guttene har surfebrett fra sløyden, ettersom hele gjengen er fra Innlandet, dog oppvokst langs Mjøsa.

Hipsterstemning

Å holde konsert i et lokale lokalisert i et kunstmuseum er vel noe av det hippeste man kan gjøre i Bergen. Å delta likeså. Dette gjenspeiles også i publikum.

Med god margin er hver andre herremann ikledd sin flotteste bart, og den kvinnelige ekvivalenten pannelugg er også godt representert. Innad i bandet er fire av fire bartemenn.

Det er rett og slett en høy tetthet av unge hipstere til stede.

Går sport i spandere øl

Bandet er livlige og varme på scenen. Man blir med en gang invitert inn i gjengen. Når attpåtil bandets gitarist fyller år, blir skillet mellom konsert og fest utvisket.

Fra publikums side går det sport i å spandere flest øl på bursdagsbarnet. Bursdagssangen blir fremført hele tre ganger, og avsluttes tre av tre ganger med en ølflaske-tornado rett ned i strupen på gitaristen.

Akkurat som i de innspilte versjonene er det også i kveld tidvis vanskelig å høre vokalistens tekstfremføring. Mangel på tekstkunnskaper hos publikum stopper dem likevel ikke fra å synge med.

Nå husker jeg hvorfor livemusikk er det aller beste

Når gitarene spiller duett, nynnes melodiene like høyt fra publikum som fra høyttalerne. De velkjente gitarriffene knytter hele konserten sammen. Musikken drar oss inn i en transe av nikkende hoder, og kropper som rytmisk rister opp og ned.

Kveldens repertoar er en blanding av det kjente og kjære, og noen smakebiter fra et kommende album. Når det kjente fremføres, blir jeg som lytter påminnet hvorfor livemusikk er det aller beste. Klisje som det er kommer sangene deres til live på scenen.

Låtene som vanligvis er blant deres roligste får et mer kraftfullt uttrykk når trommene får skinne gjennom. Transefremkallende er det også når man ikke bare lytter til gjentakende riff, men også ser fingrene danse repeterende over gitarhalsen.

Lavterskel

Musikalsk er prestasjonene høye, men underholdningsmessig er de aller best. Å klare å invitere publikum i en stemning som preges av lavterskel er sjeldent å møte på. 

Artistene fremprovoserer god stemning når de rekker ut skål etter skål. Scenen åpnes på et tidspunkt for hvem som helst. Her er det plass til alle.

Slampoesi fra en tilfeldig tilskuer blir derfor opptakten til kveldens første forsøk på å surfe utover havet av publikumshender.

Etter konsertens fjerde oppfordring til å chugge ølen er det tydelig å se at publikum er løsslupne og danseglade. Til min fortvilelse blir det aldri noen felles «bølgen». Til gjengjeld er stive bein blitt så fri at publikum likeså godt kunne vært en gjeng trasse femåringer, der de hopper rundt på dansegulvet.

Stemning med stor S

Evig Ferie får nok de flestes sinnstilstand til å vandre fra eksamensmodus og inn i en avslappet feriestemning. God musikk og noe godt i glasset er en uslåelig kombo. Samtidig er Evig Ferie aller best på å bryte barrieren mellom publikum og artist. Da den ble brutt endte resultatet i god stemning med stor S.