Kultur

På jazzlinja er ni av ti instrumentalister menn

På Griegakademiets fireårige jazzlinje er det 25 studenter. Kun seks er kvinner. Hvorfor er kjønnsbalansen så skjev, og hva gjøres med det?

PÅ JAZZLINJA. Heidi Kvelvane (21) er en av to kvinnelige instrumentalister på jazzlinja. FOTO: PETER APOLINARIO
Publisert Sist oppdatert

Jazzlinja på Griegakademiet (KMD)

  • Fireårig utdanning på bachelornivå.
  • Studieprogrammet er lite og anerkjent.
  • På fire årskull er til sammen 25 studenter tilknyttet jazzlinja.
  • Opptaket til programmet avgjøres gjennom prøvespilling.

For tre år siden skrev Studvest om en mannsdominert jazzlinje på Griegakademiet. Mellom 2004 til 2018 hadde 100 studenter gått på jazzlinja. Kun tre av disse var kvinnelige instrumentalister.

Studenter og lærere var enige; den skjeve kjønnsfordelingen på jazzlinja var problematisk. Hvordan står det til i dag?

Ekstra oppmerksomhet

Heidi Kvelvane (21) er saksofonist og én av to kvinnelige instrumentalister på bacheloren i utøvende jazz (jazzlinja) på Griegakademiet. 21-åringen fra Sandnes er i sitt andre år på Griegakademiet og forteller at hun trives godt både faglig og sosialt.

Som kvinne i sterkt mindretall på det prestisjetunge programmet sitter hun likevel med noen unike erfaringer.

– Det var en periode da vi spilte soloer og øvde sammen. En og en spilte solo. Da de kom til meg måtte de måtte forsikre seg om at det var greit at jeg spilte solo og. Selvfølgelig gjør det det, jeg er jo kommet inn som dere andre, forteller saksofonisten. 

Hun forteller videre at hun kan oppleve ekstra oppmerksomhet for spillingen hennes under konserter hvor hun er eneste kvinnelige bandmedlem. Dette snur hun til noe positivt.

FORDEL. Kvelvane bruker oppmerksomheten til sin fordel. FOTO: PETER APOLINARIO

– Jeg har alltid tenkt at det må være en fordel for meg. Hvis folk ser på meg ekstra mye, hvorfor ikke bare vise dem at jeg kan spille, sier hun og smiler.

Disharmoni på jazzlinja

–  Kjønnsfordelingen i dag er litt bedre, men fremdeles ikke god nok, konstaterer instituttleder ved Griegakademiet, Randi Rolvsjord.

I motsetning til de fleste andre studieprogram på UiBs Fakultet for kunst, musikk og design (KMD), er jazzlinja sterkt mannsdominert. Det er flere kvinner enn menn på sang, mens de kvinnelige instrumentalistene er i sterkt mindretall. Av 20 instrumentalister er det kun to kvinner på bachelorprogrammet. På masternivå i utøvende er det enda en kvinnelig jazzinstrumentalist, men her er ikke studentene tilknyttet jazzlinja på samme måte.

– Det er et større problem enn oss, for det forplanter seg, sier Rolvsjord. 

KONTEKST. – Det er fremdeles en skjevhet i hvordan kvinner blir presentert som musikere, sier instituttleder Randi Rolvsjord. ARKIVFOTO: JOSEF KOSLER

Hun mener ubalansen i kjønnsfordeling må ses i kontekst.

– Det er fremdeles en skjevhet i hvordan kvinner blir presentert som musikere, antallet musikere som opptrer på festivaler eller blir spilt på radioen. Det er også en skjevhet i instrumentvalgene helt ned på kulturskolenivå, som er en viktig bit av vår rekruttering igjen. 

Thomas Dahl, førsteamanuensis og underviser på jazzlinja er heller ikke fornøyd med kjønnsbalansen.

– For hver person vi mangler, mangler vi et perspektiv, slår han fast. 

Jentekurs

Griegakademiet og jazzlinja har satt i gang tiltak for å jevne ut ubalansen. 

Både Rolvsjord og Dahl trekker frem at jazzlinja i 2018 for første gang arrangerte et jazz-seminar kun for jenter. Her spanderte Griegakademiet flybilletter, opphold, og kurs for 25 instrumentalister fra hele landet. En av disse var Heidi Kvelvane.

IKKE FORNØYD. Førsteamanuensis og underviser Thomas Dahl er ikke fornøyd med kjønnsfordelingen på jazzlinja. FOTO: SAKHINA LISA

Rolvsjord mener kurset har hatt god effekt. Ifølge Dahl gikk de allerede første året fra null til syv kvinnelig søkere til instrument.

– Vi har gått fra null til tre kvinnelige instrumentalister på tre år med likestillingsprosjekt, forteller Rolvsjord. 

Balansekunstprosjektet

Frode Thorsen, dekan ved KMD, sier at det på fakultetets tre institutter nå skal være et fokus på balanse, mangfold og inkludering. 

–  Alt henger sammen med alt. Hvis vi rekrutterer skjevt inn til våre studier, så vil det føre til en output som også er skjev, og som forplanter seg videre inn i kunst- og kultursektoren. 

Tidligere i år ble KMD medlem i Balansekunstprosjektet, et samarbeid i kulturbransjen bestående av over 100 medlemsorganisasjoner som jobber med å bedre kjønnsbalansen i kulturverden.

Hva er det med jazz?

Hvorfor er dette kunstfeltet så dominert av menn?

Saksofonisten Kvelvane tenker seg om.

– Jeg tror nok forbilder har litt å si, at det er mangel på kvinnelige forbilder. Og så har [jazzmiljøet] et rykte på seg for å være et veldig tøft miljø. Du skal være frempå og flink til å selge seg selv hvis du du skal klare deg som jazzmusiker i Norge, sier hun.

SAMFUNNSANSVAR. Dekan ved KMD, Frode Thorsen, ønsker fokus på balanse. FOTO: SAKINAH LISA

Trine Gabrielsen i musikkorganisasjonen AKKS Bergen trekker også frem en systematisk kjønnsubalanse i musikkindustrien.

– Innenfor bandvirksomhet ser vi at det fremdeles er en vei å gå før man har kjønnsbalanse. Det er flere kvinnelige vokalister og frontfigurer, men det er ikke like mange band der kvinner spiller andre instrumenter, sier Gabrielsen.

Gabrielsen i AKKS Bergen trekker frem viktigheten av å ha kvinnelig lærere og professorer.

– Det er en helhet der, med bruk av forbilder, ikke bare innenfor mangfold av kjønn, men også mangfold generelt, sier Gabrielsen.

FORBILDE. Heidi Kvelvane mener det er viktig med gode kvinnelige forbilder i jazzmiljøet. FOTO: PETER APOLINARIO

Også førsteamanuensis Dahl trekker frem hvordan gode kvinnelige forbilder i bransjen er viktig for å skape interesse.

– De må utsettes for det for å få «kicket». De må se det live og de må oppleve det. Og så tenke at det der, det er det jeg har lyst til! 

– Det er sånn vi alle har startet, sier Dahl og smiler.

LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS