Rekordmange roere til Bergen

En gressplen ved Nordåsvannet er dekket av studenter kledd i sporty antrekk. Det er så tettpakket at vi må gå i labyrint mellom deltakerne. Når den dundrende musikken stopper, samles de langs vannkanten og skuer utover. Stillheten er kortvarig. Lenge før seks små prikker i det fjerne blir til båter, blir jubelen fra lagene så stor at vi ikke kan høre kommentatoren over høyttaleranlegget. 

Lørdag 4. mai ble det arrangert norgesmesterskap(NM) i studentroing i Bergen. Med 30 lag som deltar, er det ny rekord for roregattaen som ble arrangert for første gang i 2008. 

 ­– Det er ganske voldsomt! Vi har vært her siden klokken 06:00 og har et stramt tidsskjema. Om vi blir flere til neste år må vi ta det over to dager. 

Det sier Josefine Nyfløt, medisinstudent ved Universitetet i Bergen(UiB) og nestleder i det arrangerende styret som består av representanter fra alle deltagende klubber. Hun forteller om et stort engasjement for idretten blant studenter, og peker på student-NM som én av flere faktorer bak romiljøets vekst.

­– Vi har to store konkurranser i året: NM i Bergen og en regatta i Krakow. Det gir deg noe å trene mot. I tillegg har vi mye sosialt som gjør at vi blir godt kjent på tvers av klubbene. Romiljøet er veldig inkluderende.

Klaffet endelig

Langs vannkanten på Nordåsvannet er det få sure miner å se. Vi huker tak i et damelag fra Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI). 

­– Vi tapte, bryter en av jentene fra andrelaget ut.

Hun ler i kor med de andre jentene som holder armene rundt henne.

­– Det vi mangler av teknikk, gjør vi opp for i personlighet! Det beste med roing er det sosiale nettverket. Vi gjør vårt beste, og backer hverandre opp. 

Roerne fra hovedstaden har krysset landet med den 17 meter lange båten i en henger på samme lengde. 

Like blide som jentene var det seirende herrelaget til OSI. Etter en andreplass i fjor, klaffet det endelig for Oslo-guttene, som gikk av med seieren i herreklassen. 

­– Det er klart gullet smaker ekstra godt i år. Men det har vært overraskende lite konkurranse fra de andre lagene.

Ifølge dem var det ikke bare trening og utstyret som førte til seier. 

­– Vi har levd i sølibat i to uker, alle sammen. Ingen onani. Og ingen alkohol heller. Noen har ikke drukket siden januar, men det blir det slutt på i kveld!

Vant for 16. gang

Etter finalen møter vi det smilende førstelaget til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening (NTNUI). Jentene smiler bredt, men bryter ikke ut i noen stor jubel. Seieren var tross alt forventet, ingen har hittil klart å slå jentene i grønne, gule og sorte striper. 

­– Vi gikk for gull! Dette er vår 16. seier. Spesielt stolte er vi over å ha tre jentelag i finalen og to på pallen.

Jentene hevder at det ikke ligger noen hemmelighet bak suksessen, men forteller at de trener mye, hver dag. De skryter både av samholdet i klubben og mellom de ulike studentklubbene i Norge.

­– På vannet er vi alle sultne på å vinne, men på land er vi gode venner.

Gleder seg mest til bankett

I år som i fjor nådde ingen av Bergenslagene til topps. Guttene fra sjøforsvaret ser slitne ut, men beholder smilet om munnen selv etter en noe skuffende tredjeplass. 

­– Vi har gledet oss mye og gjort alt vi kunne. Det var i hvert fall ikke innsatsen det stod på. 

Smilene blir bredere og guttene slår hverandre på ryggen når en av dem bryter ut:

­– Men den beste delen kommer etterpå, da er det bankett.

Bare minutter etter at siste finale er ferdig er allerede noen rodrakter byttet ut med kjole og dress. Plutselig er det ikke like lett å se hvem som kommer fra hvilket lag, mens roerne løper i samlet flokk mot bussen for å rekke dagens sosiale høydepunkt.