Anmeldelser

Revy­følel­sen er til­bake for fullt i aulaen på NHH

UKEN 2022 byr på en utro­lig under­hol­dende og fan­tas­tisk morsom revy, men med en kan­skje litt for tynn rød tråd.

SHOW. Årets UKE­revy hadde alt. Fra venstre, andre rad: Stijn von Ooschot, Gabriel Goujon, Mina Dale. Fra venstre, neder­ste rad: Sara Hågensen, Jona­tan Husøy, Kris­tian Lien, Stine Stol­pe­stad.
Publisert Sist oppdatert

«Debut» – UKErevyen 2022

Hvor: Aulaen på NHH

Når: 3. til 20. mars

Revysjef: Stine Njåstein

Instruktør/regissør: Espen Alknes

Karakter: B

Ende­lig kan vi flokke oss sammen på vaklete plast­sto­ler med en kald pils i aulaen på Norges Handelshøyskole (NHH) igjen. Fra lørdag 5. mars kan du se årets UKE­revy. Revy­sjef Stine Njålstein har pro­du­sert en strå­lende revy med tit­te­len «Debut». 

«Debut» hand­ler om livets store og små første ganger. Der­iblant første gang man blir avvist av en man liker, første gang noen kaller deg ekkel og første gang man dør.

Dette er et kon­sept som kan romme det aller meste av livets store og små utford­rin­ger, og det er akku­rat det denne revyen gjør. Like­vel strek­ker noen av sket­sjene seg litt vel langt vekk fra det som kan betraktes som den røde tråden. Jeg vet for eks­em­pel ikke helt hvor­dan det at Brann-her­rene har hatt en dårlig sesong kan betrak­tes som en førs­te­gangs­hen­delse. 

Til gjen­gjeld er flere av sket­sjene som passer dår­ligst med kon­sep­tet, de sket­sjene som er klart mest under­hol­dende. De er så gode og ori­gi­nale at det er for­ståe­lig at den røde tråden må bøyes og strek­kes litt. 

BRANN. Aktø­rene har god kon­takt med pub­li­kum.

Sket­sjene tar for seg mange aktu­elle temaer av ulik alvor­lig­hets­grad. For eks­em­pel «cancel cul­ture», vak­sine­mot­stan­dere, lite plan­lagt gra­vi­di­tet, Jonas Gahr Støres psy­kiske helse og Maskorama. Alt i alt legger tema­tik­ken opp til akku­rat passe mye sam­funns­de­batt og ego­is­tiske pro­blem­stil­lin­ger til en stu­dent­revy å være.  

Det er van­ske­lig å velge bare noen høy­de­punk­tene fra årets UKE­revy. Alle sket­sjene frem­står som godt gjen­nom­ar­bei­det, og sammen med store skue­spil­ler­ta­lent hos aktø­rene, et for­ry­kende godt revy­band og flinke dan­sere kan det sjel­den slå feil. I til­legg blir det brukt ler­re­ter på hver side av scenen for å hjelpe til­sku­erne med å henge med på sket­sjene på mange ulike og krea­tive måter. For eks­em­pel ved å illust­rere musi­kalske numre med bilder eller som poeng­tavlen til en fot­ball­kamp.  

Et av de beste øye­blik­kene i revyen finner sted i en bar­ne­hage, hvor en liten gutt blir avvist på bru­talt vis av en jente for første gang. Sorgen uttryk­kes i en utro­lig sang­pre­sta­sjon av skue­spil­ler Stijn van Oor­schot. 

AVVIST. Skue­spil­ler Stijn van Orschot leve­rer alt på scenen.

I sket­sjen «Berits begra­velse» møter vi en libe­ral prest som prøver å gjøre begra­velse til en hyg­ge­li­gere affære. Dette var rett og slett utro­lig mor­somt, og skue­spil­ler Stine Sisselsdotter Stol­pe­stad utfø­rer rollen per­fekt. Dette blir etter­fulgt av den avdøde nord­len­din­gen Berit, spilt av Jona­tan Husøy, sitt valg mellom himmel og hel­vete. Dette var noe av det fest­lig­ste revyen hadde å by på av både skue­spill, humor, ori­gi­na­li­tet, koreo­grafi og musikk. 

OPP­STAN­DELSE. Sket­sjen «Berits begra­velse» var et høy­de­punkt under årets revy. Jona­tan Husøy spil­ler nord­len­din­gen Berit, og Stine Stol­pe­stad som libe­ral prest.

Et siste høy­de­punkt som bør nevnes er en sketsj hvor tre jenter, spilt av Sara Hågensen, Mina Pettersen Dale og Stine Stol­pe­stad, finner ut at de er gra­vide. Dette er et veldig godt gjen­nom­ført nummer som inne­hol­der alt som gjør revy gøy.

POSI­TIV. Hva gjør man når gra­vi­di­tets­tes­ten plut­se­lig er posi­tiv?

Det er et jevnt høyt nivå over alle sket­sjene, men som i de fleste revyer kan ikke alle være like gode. Noen av dem mang­ler litt ori­gi­na­li­tet og ret­ning. 

I sket­sjen «Sex, rock and roll» møter vi noen som skal prøve å gjøre sek­su­al­un­der­vis­ning kult gjen­nom musikk. Til tross for at dette alltid er ganske gøy, er dette noe de fleste har sett i en eller annen form tid­li­gere, og det mang­ler derfor litt egen­art. 

KULT. Kan sek­su­al­un­der­vis­ning være kult? Det prøver skue­spil­lere Mina Dale og Kris­tian Lien å finne ut av.

I et kort musi­kalsk nummer synger en jente om hennes stolt­het til hjem­lan­det. Dette kan først virke som Norge, men det viser seg fort at hun kommer fra et ganske annet sted. Dette var ori­gi­nalt nok, men passer ikke inn i «Debut»-kon­sep­tet og virker litt mal­plas­sert. 

«Debut» er en krea­tiv og hys­te­risk morsom revy. Sket­sjene er godt gjen­nom­ar­bei­det, aktø­rene leve­rer strå­lende og bandet løfter hele opp­le­vel­sen til et nytt nivå. Den røde tråden og sam­men­hen­gen gjen­nom hele fore­stil­lin­gen kunne vært tyde­li­gere, men kva­li­te­ten på de enkelte sket­sjene veier opp. Hel­hets­opple­vel­sen var utro­lig, og man sitter igjen med den skik­ke­lig gode, og sav­nede revy­følel­sen. 

UKE­re­vyen 2022 vur­de­res til en sterk B.   

SPRA­KENDE. Årets revy­gjeng impo­ne­rer.
Powered by Labrador CMS