Rykende ferske plater du kan høre på nå

En natt på «Rockebyen» med Fjorden Baby!

Ni år etter det forrige albumet «Oh Yeah!» er det bergenske eksperimentelle rockebandet Fjorden Baby! tilbake med «Rockebyen». Fjorden Baby! er godt kjent i Bergen for sine lekne rytmer, instrumentaler og for Sturle Kvilekval sin intense bergensdialekt.

I «Rockebyen» er lyden ytterligere raffinert med innspill av mer eksperimentelle innslag fra andre kulturer og musikksjangre. Det er et album med et bredt utvalg av lyder. Albumet tar oss på en reise fra disco til synth-pop og tilbake til den eksperimentelle rocken de er elsket for.

Fjorden Baby!s nyeste album treffer på det meste. De har tatt seg tid til å utforske nye lyder, og dette viser de med meget varierte stemninger. Når det er sagt, så kan det bli litt vel variert og ende opp med bli slitsomt og langvarig. En student på jakt etter noe nytt å høre på kan likevel ha godt av en natt på «Rockebyen». 

Ikke sov på «Søvngjenger» av Linni

Rapperen fra Bergen, Jonas Grieg aka Linni, slapp albumet «Søvngjenger» den 22. november. Linni har allerede sluppet en plate i år gjennom samarbeidet Neste Planet, bestående av Linni og produsenten Erlend Lyngstad, men vi blir likevel bortskjemt med enda et rapalbum i høst. Linni, som også er med i rapgruppen Yoguttene, lager musikk på løpende bånd. 

Linnis lyd blir bare bedre og bedre, og du kan høre en selvsikker forskjell på «Søvngjengere» og tidligere album. Tidligere album har unik lyd og vokal, men det har ikke vært like finpusset slik som det er nå. Du kan høre at Linni er på hjemmebane og at han er mer komfortabel.

«Søvngjenger» sover ikke på rytme og lyrikk. Gjennom de 14 lydsporene leverer Linni rim på rim og viser seg som en usedvanlig sterk tekstforfatter og rapper. Lydsporene han leverer rimene sine på er noe å anerkjenne. Fra behagelige rytmer som gir assosiasjoner til å flyte på en sky til tunge og klingende lyder som i en underjordisk hule. Albumet serverer gode tekster og beats på et sølvfat, spesielt for deg som er betatt av undergrunns bergensrap. 

Klossmajor viser deg «Naturen»

Det tredje albumet til pop- og jazz-bandet Klossmajor ble sluppet tidlig i november. Bare ett og et halvt år etter deres forrige album, har vi fått «Naturen», som er et velprodusert og behagelig album. 

De synger på sin egen måte og er gjenkjennelige med de behagelige og lyse vokalene i kor, snakkesynging og sterke hverdagsbudskap som får deg til å tenke litt. Med hovedsakelig kvinnelige fans, synes jeg flere menn har godt av å sjekke ut denne musikken.

«Naturen» vokser på deg jo mer du hører på det. Albumet fanger en unik atmosfære og er anbefalt spesielt for deg som liker rolig rytmisk motivasjon på vei til forelesningene. Jazz- og visepop-entusiaster kommer til å like dette albumet spesielt godt. For de som ikke er spesielt kjent med verken jazz eller visesang, kan det være en god introduksjon. Om du trenger å roe nervene før eksamen er dette optimistiske albumet for deg. 

Pachinko’s EP «moth joke» er ingen vits

Bandet Pachinko er et ungt og friskt band som er svaret på dine indierock-, postpunk- og pop-abstinenser. De tar med den festlige og fangende stemningen fra scenen på sin nye EP, «moth joke». Pachinko er din indie-flukt fra den kalde mørke bergensvinteren. 

Energien er høyt oppe med Pachinko i hodetelefonene, og er definitivt en god oppvekker om morgenen når du må motivere deg selv opp bakkene til Høyden. Det unge bandet har gjort seg travel på kort tid, med konserter på blant annet Eggstock festivalen og Revolver.

«moth joke» er solid for en EP og fanger en unik lyd slik som alle band leter etter. De holder en fast god rytme på sangene sine som vil få de fleste til å føle seg bedre. Fra den vakre stemmen til vokalist Eva Leland, til den lekende gitaren i bakgrunnen, har de et meget bra utgangspunkt for å være så ferske i bransjen.

ULD kommer «fra en annen virkelighet»

Jentetrioen fra Oslo, ULD,  ga ut sin første og etterlengtede EP, «fra en annen virkelighet», i oktober. Trioen har en særegen lyd som gjør det vanskelig å plassere musikken i en bestemt sjanger. De henter inspirasjon fra vise-, jazz-, folk- og tradisjonsmusikk, men tilfører sitt unike uttrykk, som gjør musikken helt spesiell.

Til tross for at trioen kun har eksistert i ett år, har de allerede rukket å spille flere konserter, samtidig som de har fordypet seg i å utvikle sin lyd og lyrikk. Tekstene deres er både inspirert og tatt direkte fra kjente norske lyrikere. Dette kommer tydelig frem i både tittellåten, et tonesatt dikt av Gunvor Hofmo, og låten «Inst inni meg», der en tekst av Fosse er tonesatt av Andreas Utnem.

«Fra en annen virkelighet» lever virkelig opp til navnet sitt. Som språk- og litteraturstudent synes jeg EP-en er en fryd å lytte til på bakgrunn av den sterke lyriske dimensjonen. Men dette er langt fra det eneste trioen utmerker seg på. EP-en har en gjennomført og behagelig atmosfære, preget av en melankoli som både er trøstende og koselig – noe mange studenter nok kan trenge i disse tider.