Slik gikk det da professoren prøvde Jodel

Studvest spurte professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen (UiB), Jill Walker Rettberg, om hun var villig til å laste ned og teste ut det anonyme debattforumet Jodel. Etter to dager satt hun igjen med blandede inntrykk.

– Det meste virker uskyldig, og jeg har lest mye morsomt. Det var også morsomt å se at det var en mer uskyldig tone på dagtid, og at det på natten gikk over til mer seksuelle fantasier, sier hun.  

Hun kan fortelle at forskning viser at man fort kan miste grensene sine når man er anonym. Den sosiale settingen er også en faktor som spiller inn på hvordan man oppfører seg i slike forum, forklarer Rettberg.

– Derfor er det interessant å se på forskjellene mellom for eksempel NHH og UiB sine egne kanaler på Jodel. Tonen i kanalene til UiB er mer sjarmerende, mener professoren.

Rettberg la også merke til at mange studenter bruker Jodel til å spørre om studieråd.

– Derfor burde vi forelesere være mer aktive på Jodel og svare på spørsmål, mener hun.

– Man kan miste hemninger

Magnus Knustad skrev masteroppgave om adferd i kommentarfelt på nett. Han fikk også i oppdrag å laste ned og teste ut Jodel i noen dager. Han forteller at han sitter igjen med mange positive inntrykk, men at han også la merke til både mobbing og provoserende atferd.

– Men det virker som en plattform som først og fremst brukes for å dele tanker med hverandre og spørre om ting man lurer på uten å være redd for å bli identifisert, sier Knustad.

Samtidig forteller han at han har vært vitne til at mennesker som har delt problemer og tanker på Jodel, har blitt møtt med nedsettende meldinger.

– Det reagerte jeg på. Men jeg ser også at flere andre er støttende og hjelpsomme, og sier fra om at slike nedsettende meldinger ikke er greit. Jeg håper at de som opplever slikt klarer å fokusere på de støttende meldingene, og ikke de negative.

Både positive og negative konsekvenser

Ifølge professor Rettberg fører anonymitet i debattforum både til negative og positive konsekvenser. 

– En av de mer positive konsekvensene av Jodel er at man kan varsle om saker anonymt.

Men i slike saker kan det samtidig fort bli lynsjestemning, advarer Rettberg.

Blant funnene i Knustads masteroppgave er at anonymitet alene ikke kan brukes til å forklare debattanters oppførsel. 

– En rekke teknologiske, psykologiske og sosiale faktorer kan også påvirke hvordan vi oppfører oss på nett, forteller han.

Blant annet trekker han frem hvordan grupper av mennesker på nett, for eksempel i et kommentarfelt eller på Jodel, kan skape egne, uskrevne regler for hva som er greit og ikke greit.

– Sosial påvirkning i form av sosiale normer eller gruppepress er en sterk påvirkningskraft på mennesker, og det bør forskes mer på hvordan dette fungerer på nett, mener den tidligere masterstudenten.

Ifølge Knustad kan anonyme medier som Jodel føre til at mennesker mister hemninger, et fenomen som kalles the online disinhibition effect. Dette skjer både fordi man er anonym og ikke kan identifiseres, og fordi man på nett føler seg usynlig overfor andre.

– Det blir da enklere å være nedsettende overfor andre, men også å være ærlig og dele av seg selv på en måte man ofte ikke tør å gjøre ellers, forklarer han.

Vi anser ikke andre som «virkelige»

En annen faktor som ifølge Knustad også kan føre til at man er nedsettende mot andre er at de man kommuniserer med også er anonyme, og det blir vanskeligere å anse dem som «virkelige» mennesker.

– Når vi ikke vet hvem vi snakker med på nett, konstruerer vi et bilde av dem, og dette bildet kan påvirkes negativt hvis vi er uenige i det den andre skriver, noe som igjen gjør det enklere å være nedsettende.

Selv i anonyme forum som Jodel blir vi påvirket av andre. Dersom det er mye positiv og meningsfull kommunikasjon i forumet, vil det påvirke oss på en sunn måte, tror Knustad. 

– Så det handler like mye om å skape gode normer som det handler om anonymitet, sier han.

En lavere terskel

Filosofiprofessorene Ole Hjortland og Pål Antonsen ved UiB driver nettsiden Logikksjekk.no, hvor de analyserer retorikken og argumentasjonen i det offentlige ordskiftet. Hjortland forteller at de er positive til at den norske debatten har stor takhøyde.

– Men hvis vi skal peke på noe negativt er det først og fremst at debatten for ofte handler om person heller enn sak. Det er svært forstyrrende, og leder typisk til feilslutninger, mener han.  

Når innleggene er anonyme er terskelen for hva man kan si lavere. Det mener filosofene at kan føre til personangep og sjikane av navngitte personer, samtidig som at det er vanskelig å avdekke hvem som står bak.

– Hvilke argumenter tror dere at er vanlige i anonyme debattforum som Jodel?

– Så vidt vi vet finnes det ingen forskning på dette, men det er et interessant spørsmål. En rimelig hypotese er at anonymitet leder til forsøk på å tilbakevise en påstand ved å sverte den som uttaler seg. Det kalles ad hominem-argumenter.