Slik var BIFF 2024

Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) gikk av stabelen den 16. oktober, og i over en uke kunne byens studenter kose seg med over 130 filmer i alle mulige sjangre til en billig penge. 

Studvests anmeldere har sett og vurdert åtte av dem. 

BIFF – en klimafestival?

«As the tide comes in» – et annerledes ungkarsliv

På vestkysten av Danmark finner vi øya Mandø. De knappe 27 fastboende på øya har lært seg å leve i takt med den stormfulle naturen. Vi blir kjent med øyas yngste innbygger, bonden Gregers på 47 år (!). 

Gregers faller inn under kategorien ungkarsbonde i både stil og væremåte. Til tross for hans evige søken etter å finne en partner, er det ikke et alternativ å flytte fra øya. Han melder seg heller på den danske «Jakten på kjærligheten». Foruten gårdsdriften er han en ivrig jeger, og skeptisk til klimaendringer, ironisk nok. Resten av innbyggerne er i pensjonistalder, og skal nok ha litt av skylden (eller æren) for at det er et rolig tempo på øya. 

I sterk kontrast med det rolige hverdagslivet på Mandø er turistsesongen på sommerhalvåret. Traktorlass med nysgjerrige turister kommer rullende inn over øyas smale grusveier. Mens de andpustne guidene geleider turistene rundt, blir de lokale stående igjen som kulisser. I tillegg til å være en turistmagnat, huser øya en rekke sjeldne og utrydningstruede fuglearter. Dette trekker til seg horder med fuglekikkere, samtidig som at Gregers sin favoritthobby er fuglejakt. Klart det blir interessekonflikter!

Dokumentarens rolige tempo, billedskjønne scener og blandingen av alvor og humor gjør dokumentaren verdt å se. 

«Wilding» – med skinkeskiva i halsen

Før jeg inntok kinosalen forventet jeg en slags BBC-naturdokumentar. Der tok jeg delvis feil. Filmen kan heller beskrives som en virkelighetens Disney-fortelling. På godt og vondt. 

«Wildling» er basert på en bok med samme navn, og handler om hvordan et tradisjonelt jordbruksområde blir forvandlet til en grønn oase. Vi befinner oss midt på den engelske landsbygda, preget av endeløse åkerer tilhørende engelske herregårder. I filmen eksperimenteres det ut ifra en teori om at tamme dyr vil gå tilbake til sine naturlige instinkter om de blir tatt ut i det fri. Håpet er at det ellers trassige og ensformige jordbruksområdet, fullt av sprøytemidler, vil følge etter og blomstre opp som et livlig og mangfoldig økosystem, slik det engang var. 

Det er interessant å følge utviklingen til disse gårdsdyrene, og spesielt imponert blir jeg over grisen. Når den først ble sluppet fri virker den nokså likegyldig. Men etter litt tid motbevises sterotopien av den gjørme-rullende late grisen. De kvikner skikkelig til, og begynner å løpe, svømme og dykke etter skjell! Til ettertanke neste gang man sitter der med skinkeskiva i hånda.

Filmen lykkes i å utfordre det veletablerte, men mangler en kritisk stemme og et fokus på utfordringene med prosjektet. Alt i alt skader det vel uansett ikke med en feelgood-film.

«Savanna and the mountain» – portugisisk western

I fjellbygden Covas do Barroso i Nord-Portugal ser tiden ut til å ha stått stille i minst hundre år. Her er fortsatt hesten menneskets beste venn, og det er nærmest etterfulgt av spett og spade. Men denne idyllen slås fort sprekker i når et engelsk gruveselskap ankommer bygda. De bestemmer seg for å bygge ut Europas største åpne uttak av litium i fjellet rett ovenfor. Hvem trenger litium, spør du? Jo, nordmenn og tyskere sine elektriske biler, så klart! Som en av innbyggerne spydig kommenterer «Disse rike nordiske landene bryr seg ikke om bygda vår. De kan heller ødelegge sine egne fjell!.»

Filmskaperne har valgt å presentere filmen i et western-format, noe jeg lenge stusset over underveis. Med litt undersøkelser i ettertid ga det likevel mening. Når filmskaperne skulle intervjue de lokale innbyggerne til dokumentaren kom de over noen triste og nedbrutte personer. Men når de snudde på det, og heller spilte inn hendelsene de hadde opplevd som en western, kom livsgnisten tilbake igjen. Så istedenfor en noe stusselig og trist dokumentar ble det til en kraftfull og svært relevant portugisisk western som gir oss nordmenn noe å tenke på. 

Kvinner i fokus

«Good one» – når en som er nær nekter å endre seg

Studentlivet handler mye om å tilpasse seg voksenlivet og å håndtere endringer i relasjoner, spesielt den vanskelige balansen mellom foreldre og unge voksne som prøver å stå på egne ben. India Donaldsons «coming-of-age»-film «Good One» utforsker denne dynamikken gjennom en estetisk vakker og samfunnskritisk linse.

Vi møter 17 år gamle Sam, spilt av Lilly Collias. Hun er en klok og ettertenksom ung kvinne som skal på en tre dagers campingtur med sin far og hans kompis. Filmen gir et innblikk i komplekse familiesituasjoner og dynamikken mellom Sam, hennes far og hans venn, der både ubehagelige situasjoner og fine øyeblikk bygger opp til en tung, men vakker avslutning. Filmen skiller seg ut visuelt, med flotte naturbilder som skaper en drømmende atmosfære, samtidig som den viser hvor krevende det kan være når noen nekter å endre seg.

Denne filmen passer for deg som liker lavmælte dramaer om familie og identitet, og er en sterk anbefaling for unge voksne. 

«Langue étrangère» – ung kjærlighet og kulturmøter

Som unge voksne og studenter er det naturlig å utforske seg selv og finne ut hvem vi er, enten det handler om seksualitet, politikk, eller fremtidige drømmer. «Langue étrangère», regissert av Claire Burger, speiler denne prosessen i en vakker historie om feminisme og seksuell oppvåkning. Filmen berører temaer som seksualitet, ekstrem politikk, ulike nasjonaliteter og ung lesbisk kjærlighet. 

Vi følger Fanny, en nysgjerrig og usikker 17-åring fra Strasbourg, Frankrike, spilt av Lillith Grasmug. Gjennom et språkutvekslingsprogram besøker hun sin brevvenn Lena, en politisk radikal og progressiv ung kvinne fra Leipzig, spilt av Josefa Heinsius. Deres relasjon utforsker hva det vil si å passe inn i et nytt miljø, hvordan familie kan være både en gave og en byrde, og hva det vil si å være sitt sanne jeg.

«Langue étrangère» er en sterk anbefaling for de som vil ha et unikt og realistisk blikk på ung kjærlighet og kulturmøter. 

«Woman of the hour» – burde vært pensum

De fleste kvinner har opplevd uønskede kommentarer eller trakassering fra menn og kan relatere til å føle seg utrygg alene. I «Woman of the hour» forteller Anna Kendrick, kjent fra Pitch Perfect-filmene, historien om Cheryl Bradshaw. Bradshaw en kvinne på jakt etter suksess i Los Angeles, men som må navigere en ubehagelig verden full av upassende menn. Filmen, basert på den virkelige seriemorderen og voldtektsmannen Rodney Alcala, skaper en skremmende atmosfære ved å sette oss i både Cheryl og ofrenes perspektiver. Når Cheryl deltar i TV-programmet «The Dating Game,» møter hun Alcala uten å vite hvem han egentlig er. 

«Woman of the Hour» anbefales sterkt for unge menn og kvinner, både for å øke bevisstheten om slike situasjoner og for å forstå den mannsjåvinistiske dynamikken kvinner ofte må håndtere. 

«The Outrun» – unike Orknøyene

Alle som har søkt etter sin egen identitet, enten for første gang eller etter å ha mistet den til dårlige valg, vil kjenne seg igjen i «The Outrun». Nora Fingscheidts film er en dyptgående fortelling om alkoholisme, tilhørighet og personlig gjenoppdagelse, satt til vakre, men røffe omgivelser på Orknøyene. 

Vi følger Rona, spilt av Saoirse Ronan, som har mistet seg selv til alkoholisme og som vender hjem til Orknøyene for å finne mening igjen. Samtidig må hun håndtere sin far som sliter med bipolar lidelse, bearbeide traumer fra barndommen, og finne ut hva hun vil gjøre med livet. Den lokale mytologien og kulturarven på Orknøyene trekkes inn i Ronas tankeverden og gir filmen en ekstra dimensjon som vekker refleksjon og innlevelse.

Dette er en film for alle som ønsker et gripende innblikk i kampen mot rusen, en unik kultur, eller som trenger inspirasjon til å finne sin egen vei.