Slik var Jungelfest 2025

Jungelfest tilgjengeliggjør og inviterer inn i et internasjonalt musikkfellesskap, hvor man blir servert ordentlig god musikk fra hele verden. 

I andre etasje på Verftet åpnet festivalen med det danske bandet Clothing Club. De satte stemningen for de kommende dagene. 

Musikken var gjennomgående behagelig. Tidvis om man lukket øynene, var det som om å komme inn i et DS-spill fra 2007. En svært deilig tilværelse med andre ord.

De tre danske guttene med gøyale hatter spilte vaiende musikk, og tok også med seg en lokal artist. Myla Mui hadde en silkemyk bergenskdialekt, som med den glatte jazz-hiphopen fra Clothing Club var en fantastisk kombinasjon. 

Fanget av en stormvind

For oss som trosset fredagens bombesyklon var dørene inn til Verftet preget av gjennomtrekk. En salsavind svingte alle i publikum inn til hovedsalen. 

For kveldens første band, El Parche, serverte salsarytmer, med hypnotiske tendenser. Til tross for at det var tidlig på kvelden og promillen hos publikum var gjennomgående lav, tok de fleste steget ut til venstre, høyre, et lite hoftevrikk opp. 

Vokalisten hadde en scenetilværelse som oste av selvtillit og en rød kjole som oppsummerte sexy karisma. Resten av bandet var ikledd skjorter og cowboyhatt, noe som lot vokalisten skinne. Skjortene på siden var smilende og fulle av god energi, og ikke minst utrolig gode musikere. Det var tydelig at hele gjengen koste seg på scenen. Da ble det ikke vanskelig for oss i publikum å gjøre det samme.

Livet i slowmotion

Locus tok så over stafettpinnen og spilte samisk-latinsk elektro. En sjanger jeg ikke har tatt del i før, men som jeg gjerne deltar i igjen.

Locus var godt akkompagnert av gode sceneteknikere som leverte et lysshow i god stil til musikken som ble fremført. For dem av oss som ikke egentlig eier salsahofter, var det her mulighet for å riste med de stive beina også. Den elektriske musikken med tung bass gjennomsyret kroppen, og man kunne virkelig føle rytmene langt inn i tarmene. Dette tvang frem følelsen av her og nå. Beste oppsummerte beskrivelse av Locus er en uttalelse overhørt i publikum: «Det var som om jeg levde i slowmotion et øyeblikk».

Freedom energy

Et godt og varmt publikum var klare for kveldens siste opptreden. Gjengen, med veldig langt navn, var Zeitgeist Freedome Energy Exchange, som opptrådte med vokalist Wayne Snow.

Som navnet tilsier, var dette virkelig «freedome energy exchange». Bandet gjorde at alle inne på Verftet ble en del av et fellesskap. Her var rommet trygt og hvis du ikke danset «like nobody's watching», var du en del av minoriteten. For den vokalen og de musikerne leverte musikk det var umulig å ikke like.

Studvests utsendte, som dessverre ikke hadde mulighet til å delta på lørdagens festligheter, planlegger allerede å kjøpe «early-bird» pass til neste års festival.