Studenten skal dømme NM-finalen

Studvest har tatt turen til fotballbanen på Møhlenpris for å møte Shahad Emad (20). Til vanlig er hun student ved NLA Høgskolen, men på fritiden er hun en «up-and-coming» dommer i norsk fotball. En jobb som nærmer seg en fulltidskarriere, spesielt etter at hun nylig ble tatt ut til dommerlaget i NM-finalen for kvinner. I det vi går over fotballbanen, dukker Emad opp ovenfor tribunen. En får fort inntrykket av en selvsikker og målrettet dommerspire.

En annen type adrenalin 

Emad forteller at hun har spilt fotball helt siden hun var liten, men fant fort ut at fokuset ikke var på ballen alene. 

– Jeg var aldri den snilleste spilleren mot dommeren. Jeg var litt for engasjert i reglene og litt for lite i selve fotballen, sier hun. 

Da hun hadde en bror som drev med dømming, ble veien kort til at også hun ble dratt inn i dommermiljøet i Bergen. Etter noen stille perioder under pandemien begynte hun for alvor med dømming i 2020, som 16-åring. Det ga mersmak. 

– Når fotballgleden begynte å minske, og jeg startet med å dømme, så kjente jeg en annen type adrenalin. Det var alltid gøy å score for meg, men det å stå der med så mange som prøver å påvirke dine vurderinger hele tiden, det ga meg et kick på en annen måte, sier hun. 

Selv om veien inn i dommermiljøet gikk greit, er det ikke gitt at man klarer å klatre opp karrierestigen så raskt som Emad har gjort. Hun forteller at man gjerne starter med barn i 13-års alderen, før man så beveger seg gradvis oppover etter hvor høyt man blir rangert. 

– Du får en veileder som kommer på de fleste av kampene dine. Også får du en karakter. Ut fra karakteren så kan du gå opp eller ned, sier hun.

Når Studvest spør videre om det er noen utfordringer ved å være en ung dommer på banen, og da gjerne yngre enn spillerne selv, svarer hun. 

– Du er kanskje yngre enn mange, men de fleste har man ikke et forhold til. De vet egentlig ikke hvor gammel du er. 

Og legger bestemt til: 

– Dømmer du riktig, så er de fornøyd, og hvis ikke, så er de sint. Uansett alder.

Kampens hete 

Når Emad selv spilte fotball strakk hun seg langt for å prøve å vinne kampen, gjerne ved å blande seg inn i dømmingen. 

– Selv om ting var soleklare, så prøvde man alltid å pirke litt på det, sier hun med et glimt i øyet.

– Så du kan kjenne deg igjen når spillerne blir sur på deg?

-Ja, det er jo en del av det. Vi har en ting som heter kampens hete. Og når jeg spesielt var sånn selv, så vet man at det ikke er noe vondt ment. Det er bare bra at de bryr seg så mye. Så man ser egentlig på det som noe litt positivt, sier hun. 

Som tilskuer på en fotballkamp merker man godt når det koker over for både supportere, trenere og spillere når det gjelder dømmingen. Når Emad dømmer, prøver hun så godt det lar seg gjøre å gå inn i sin egen boble. 

– Selvfølgelig, enkelte ting får man med seg. Men som vanlig, spesielt på benkene, så blokkerer man det helt ut, sier hun. 

Selv det å dømme kjente fotballprofiler, ser heller ikke ut til å gå nevneverdig inn på henne. 

– Når jeg startet å dømme Toppserien, så blir du nesten litt starstruck fra start. Men med tid klarer du å menneskeliggjøre dem, sier hun. 

Men legger raskt til en erkjennelse. 

– Maren Mjelde har jo nettopp kommet til Arna-Bjørnar. Hun er jo en stor fotballprofil i verden. Så når du dømmer henne, så står du jo der og må klype deg selv litt i armen. Men ellers går det helt greit, sier hun. 

– Det virker som at dommerne er helt sikre på seg selv, og sin dømming?

– Jeg kan love deg at det er ingen som er hundre prosent sikker på seg selv hele tiden vi dømmer. Av og til så må man bare lære seg å stole på magefølelsen.

Fulltidsstudent

Til tross for at Emad har en av hennes viktigste kamper foran seg, er hun også fulltidsstudent ved Idrettsvitenskap på NLA høgskolen i Bergen. Når denne måneden nærmer seg slutten, står både eksamen og NM-finalen på kalenderen hennes. 

– Fokuset har ikke vært det enkleste å få i denne perioden. Det skal jeg ærlig si. Det gikk fra: «kan jeg få dømme NM-finalen», til at jeg fikk den. Så det har ikke vært så mye tid til å sitte og øve og fokusere på studiet, forteller hun. 

– Hvor er hodet ditt de neste ukene? På skolen?

– Absolutt ikke. Det er på finalen, sier hun.

Selv om studiene har blitt nedprioritert i det siste, trives hun med fagene. Høyskolen har vært behjelpelig med å tilpasse timeplanen etter kampene, og studiene synes hun gir et godt grunnlag for en videre karriere innen idrett.

– Jeg tok dette studiet for å kunne bidra til det miljøet jeg har gått inn i. Spesielt på jenteutviklingssiden. Her er det mangel på kunnskap og folk med erfaring. Det er ikke alltid like gøy å sitte der og få en plan om jenteutvikling fra en mann i 60-årene, sier hun.

Finalen står for tur

Emad har god erfaring med å dømme kamper på et høyt nivå. Blant høydepunktene i fjor var J19-finalen og kvartfinalen for kvinner. Derimot kreves det fortsatt mye forberedelse før den store finalen, som har avspark den 24.november på Ullevaal stadion i Oslo. Dommerteamet er håndplukket fra ulike regioner i Norge, og Emad blir den nest yngste dommeren. 

– Først må man lese seg opp på lagene, finne nøkkelspillerne, og selvfølgelig pugge reglene da, sier hun.

Det nye med denne kampen, som Emad ikke har erfaring med fra før, er videodømming (VAR). 

– For dømmingen, altså som dommer, så er det jo helt nydelig. Men det blir overraskende nok ikke møtt så bra. De vil ha feilfri dømming. Når den feilfrie dømmingen blir litt for feilfri, så er de veldig misfornøyd. Da blir fotball plutselig litt for teknisk, sier hun.

Målet

For Emad er ikke endestoppet NM-finalen for kvinner. Hun vil ut i verden, og aller helst til VM. Det første steget mot drømmen om å kunne dømme i et verdensmesterskap er gjennom FIFA. 

– Hvordan blir man en FIFA-dommer?

– Hvert land har et visst antall dommere de skal ha som FIFA-dommere. I tillegg er det et alderskrav. Jo eldre du blir, jo bedre er det egentlig. Det går veldig mye ut på erfaring. Så etter man har møtt alderskravet, må man ha gjort det godt nok i landet sitt, sånn at de vil melde deg opp, slik at man kan representere Norge internasjonalt, forklarer hun.

Emad har enda god tid på å bygge opp erfaringen som trengs for å kunne dømme internasjonalt, siden alderskravet ikke er nådd før slutten av 20-årene. 

Dommerstiler

Når kampen er på sitt mest kaotiske, er det opp til dommeren å sette tempoet. De er med å styrer intensiteten på spillet og publikums opplevelse. Denne aktive dommerrollen var noe Studvests utsendte ikke hadde tenkt over før.

– Finnes det forskjellige dommerstiler?

– Absolutt. Det er jo forskjellige personligheter. Du har de som er kjempestreng, og så har du de som tar alt med et smil, sier hun. 

Hun forteller at man ofte kan forutse hvordan en kamp kommer til å bli bare man har kjennskap til dommeren.

– Hva er din stil?

– Jeg vil si det varierer fra kamp til kamp. Om de ikke gjør det for stygt, så pleier jeg å kjøre en høy intensitet, sier hun.

Hun forteller at dommerstilen hennes blir mottatt forskjellig avhengig av hva slags lag som spiller. 

– Har man veldig stor forskjell på spillingen til lagene, så er de ikke så fornøyd. Så da pleier man å gjøre det så enkelt som mulig for dem, og bare blåse de frisparkene, sier hun. 

– Men for underholdningen er det sikkert gøy?

– Ja! For underholdning så kan du la det smelle frem og tilbake, ler hun.