Studentene løper ifra 

Løping har på nytt blitt en trendy treningsform, og bybildet prydes mer og mer av løpere i neonfarget teknisk utstyr. Studentene løper vekk fra treningssentrene og til sosiale løpegrupper, som omtales som lavterskel. Er de virkelig lavterskel, og hvor lavterskel er egentlig lavterskel? Studvest har undersøkt med to av Bergens løpegrupper. 

Lavterskel? 

Lovstafetten er en løpegruppe for studenter ved Det Juridiske Fakultet på Universitetet i Bergen. Studvest møter leder Ella Leirvik (22) og medlem Christine Nordnæs (23) for en prat om løping på Skansemyren idrettsanlegg, hvor de arrangerer intervalløktene sine. 

Leirvik har lagt merke til at løping har blitt mer populært. Hun forteller at det er mange flere medlemmer i Lovstafetten nå enn da hun begynte for tre år siden.

– Spesielt på de lange sosialøktene har det vært en betydelig økning, sier hun.

Leirvik og Nordnæs tror at en faktor i løpesportens popularitet er at den er lett tilgjengelig.

– Man trenger ikke tekniske ferdigheter som i ballsport eller masse utstyr som i andre idretter. 

Nordnæs tror at flere blir inspirert av influensere som deler løperegimet sitt på sosiale medier.

Slår sammen trening og sosialisering

Jusstudentene, som kanskje bruker over snitt mye tid på lesing, trenger variasjon.

– Medlemmene våre sitter mye på lesesalen så mange trenger å ha noe som får dem ut i frisk luft, forteller Leirvik. 

– Man slår jo to fluer i en smekk. Man er sosial og får treningsglede, sier Nordnæs. 

Begge jentene og flere andre medlemmer i Lovstafetten har bakgrunn fra idrett. Flere av medlemmene har vært nær landslagsnivå i løping og friidrett.

– Kan hvem som helst bli med?

– På de sosiale langøktene våre pleier jeg å si at folk kan bli med hvis de liker å jogge, og løper en til to ganger i uka en stund, sier Leirvik.

Hun forteller at når de har treninger på avgrensede områder, som banen på Skansemyren, kan alle bli med, og ingen blir forlatt. 

– Vi har også spinning på studentsenteret. Der er det bare å møte opp. Sykkelen reiser ingen steder uansett, forteller Nordnæs. 

Leirvik forteller at spinning kan forhindre belastningsskader, og selv for de som liker å trene daglig kan det bli mye å løpe hver dag. 

Ingen dårlige dager i løpeklubb

No Bad Days Running Club er en lavterskel og gratis sosial løpegruppe som arrangerer flere forskjellige økter i uken. Studvest treffer den spreke gjengen etter deres «10@10»-løp, som står for ti kilometer kl. 10.00 på søndag morgen. 

Det blir satt frem kanelboller til løperne fra en av gruppens sponsorer. Kombinasjonen av løping og boller er tilsynelatende også en voksende trend. Studvests utsendte slår seg ned med daglig leder og sjef for No Bad Days, Kim Fredrick Moberg (25). 

– Er det egentlig lavterskel å løpe ti kilometer kl ti om morgenen?

– Det kan se litt skummelt ut. På vår sosiale løpetur på torsdager starter vi sammen og avslutter sammen. Vi går ofte deler av løypen fordi det er viktig for oss at alle skal være med, sier Moberg. 

Han legger til at hvis man vil trene hardt og løpe raskt, kan man gjøre det på alle andre dager enn torsdager. Moberg forteller at kombinasjonen av å være sosial og trene samtidig er viktig for ham og mange av medlemmene. 

– Det hele startet med at jeg fikk en skade i ryggen, og fikk beskjed av legen om at jeg måtte løpe mer. Hvis man skal bli god til å løpe må man løpe mye i sone to, som er snakketempo.

Sone to-trening tilsvarer trening med puls på 70 til 80 prosent av makspulsen. 

Moberg forteller at han som beboer i Oslo opplevde et bredt tilbud av løpegrupper, men i Bergen var det ikke mange å velge mellom. Han forsøkte derfor å få med seg folk på å starte en løpegruppe gjennom sosiale medier.

Stravaforstyrrelse 

Flere av de som er med i No Bad Days har drevet med friidrett og annen idrett på høyt nivå. Noen planlegger å delta i maraton både i Bergen og København.

Moberg sier at han blir motivert av å trene med folk som er bedre enn han, og at å se at folk er ute og løper raskt på sosiale medier er mer motiverende enn om de hadde løpt på samme nivå. 

Begge løpegruppene svarer på spørsmål om «stravapress», altså forventninger om å legge ut løpeturene sine på Strava, som er en sosial app for treningsloggføring. De forteller at det er mange i gruppen som legger ut på Strava, men at de mener dette er uproblematisk.

– I det siste har jeg jobbet med meg selv for å elske å være han dårligste. Det er da man lærer. Hvis man er innstilt på å være den dårligste går det bare oppover, sier Moberg.

Vit hva du går til 

Begge løpegruppene er oppmerksomme på at ikke alt av treningsopplegget deres er for alle. I Instagram-biografien til No Bad Days står det likevel «lavterskel social runs av alle for alle». 

Til tross for at gruppene består av folk i tilsynelatende god form, har de tilbud hvor du ikke vil risikere å bli etterlatt på toppen av Fløyen om du ikke er i toppform. Gruppene understreker også at de tilbyr et sosialt fellesskap, uavhengig av kondisjonsstatus. 

Dermed lar de det være opp til deg som potensiell løpeentusiast. Er du villig til å risikere å være den dårligste? 

Rådene fra løperne er tydelige. Ikke la frykten eller kondisen stoppe deg fra å løpe, verken med eller uten klubb.