Studentene skaper hodebry for Høydens konsertarrangører 

– Det er jo åpenbart en dissonans i at vi er 31 aktive medlemmer, men vi kan slite med å selge 31 billetter til én konsert.

Det sier Lars Magnus Eltervaag Kristensen, som er bookingansvarlig i Realistforeningen (RF).

Sammen med Aktive Studenters Forening (ASF) er RF en av studentorganisasjonene som jevnlig arrangerer konserter på Det Akademiske Kvarter (Kvarteret).

ASF-leder Anders Grønbrekk forteller at de også har utfordringer. Til årets første konsert solgte de kun én studentbillett. 

– Resten var ordinære billetter, altså ikke studenter. Det synes vi var veldig merkelig.

Få studenter, flest 30-åringer 

Den generelle tendensen er at de selger flere ordinære billetter, hvorav kjøperne er rundt 30 år eller eldre, enn de selger studentbilletter. Utsolgte konserter skjer også sjeldnere. Tidligere ASF-ere har fortalt Grønbrekk om utsolgte konserter opptil tre ganger i semesteret. I løpet av Grønbrekk sine 2 år i ASF, har de til sammenligning hatt to utsolgte konserter. 

Studvest har også snakket med Hulen, Høydens tredje frivillighetsdriftede konsertarrangør, der mange av de frivillige er studenter. 

Hulen-leder Serine Wilhelmine Nonås Vangberg er generelt fornøyd med antall studenter på deres konserter. På konserter som ikke er spesifikt markedsført mot studenter, utgjør de en tredjedel til en fjerdedel av publikum. Vangberg ønsker ikke å gå i detalj på hvorvidt trendene peker oppover eller nedover, men forteller at de kunne trukket flere studenter.

– Arrangementene som vi er veldig sikre på at kommer til å trekke studenter, er vi generelt sett fornøyd med. Men vi skulle selvfølgelig ønske at det var flere som kom på mer generelle ting. 

Streaming og trang studentøkonomi 

Vangberg ser trang økonomi som hovedårsaken til at færre studenter går på konserter. Hun mener de heller tar en pils på byen, enn å ta seg råd til en konsert. Og studentene som kommer, kjøper som regel billettene spontant samme dag, med mindre det er snakk om veldig kjente navn. 

Kristensen i RF tror studenters konsertvaner har holdt en jevn negativ trend de siste 30 årene.

– Det var en større del av studentkulturen og -identiteten å gå på konsert før.

Han tror ikke trang studentøkonomi er hovedårsaken, men heller at dagens studenter har et annet forhold til å bruke penger på musikk, sammenlignet med studentene for ti til 30 år siden. 

– Det handler om villigheten til å bruke penger på musikk når nesten alt er gratis. Det er vanskelig å ikke lese det i lys av streamingtjenester og deres fremvekst.

ASF-leder Grønbrekk er enig. 

– Konserter og musikk har ikke den samme eksklusiviteten som på tidlig 2000-tallet. I dag kan man høre på absolutt all musikken man vil. 

Det er ikke lenger spennende for studenter å bruke penger på scenen, fordi musikk er blitt mindre eksklusivt, tror Grønbrekk. 

– Hvorfor skal man bruke 150 kr på en artist man ikke har sett før? Da holder man seg heller til å bruke 100 kroner til inngang på et utested, hvor det står en DJ og spiller istedenfor, sier han.

Kamp om kjente navn 

Vangberg og Grønbrekk forteller om større konkurranse fra de største aktørene i Bergen. Det er de som tilbyr de største navnene, og det er dit de ser at studentene gjerne trekkes.

For ASF er det blitt markant vanskeligere å booke større artister, noe de ønsker å tilby, i tillegg til lokale og «up-and-coming» artister. 

– Det er egentlig bare å sende e-post. Så å si alle svarer, og veldig mange er interesserte.

Men når Grønbrekk forteller at Kvarteret kan huse 450 publikummere, trekker de fleste artistene seg. Fortjenesten blir for liten. 

– Da vil de heller til Kulturhuset eller Verftet, som har dobbelt så stor kapasitet som oss, mer arbeidskraft og mer penger. 

Slik har det ikke alltid vært.

– Vi har hatt Karpe og Kent. Nesten alle store skandinaviske og norske artister du kan tenke deg har spilt på Kvarteret. Det kunne aldri skjedd i dag. Ingen av de artistene har lyst til å spille på en så liten scene.

Mainstream trekker, men punk er kulere 

RF ser også at studentene trekkes mot kjente navn. Det gjør det vanskeligere for dem, som hovedsakelig tilbyr mindre sjangre, som punk. Allikevel er det viktig for dem å løfte frem artister utenfor det vanlige.

– Vi har en mulighet til å gjøre bookingene som vi tenker er kule og bra. Vi er ikke nødt til å gå i profitt, vi skal helst bare gå i null, fordi vi får kulturstøtte og sånt.

Med det føler RF på et ansvar i å være med å finansiere en musikkultur som er litt utenfor majoritetskulturen. 

– Det er mye vanskeligere for disse bandene og artistene å kunne leve av det de gjør nå, enn før. Da er det viktig at vi som faktisk har muligheten til det, gjør disse bookingene, istedenfor å booke artister som ville blitt booka uansett. 

Kristensen er usikker på hvordan de kan trekke flere studenter fra de mest kjente artistene og over til dem, men han vet hvorfor han selv hører på punk. 

– Det er jo noe med å være en del av en kultur som er litt på siden av mainstream-kulturen. Jeg tror det gir en tilhørighet som du kanskje ikke får ellers.

RF og ASF om fremtiden

Mens Hulen tilsynelatende fortsatt er et relativt etablert navn i student- og kulturbergen, opplever RF og ASF at færre studenter har oversikt over hvem de er og hva de gjør. De forteller at mange ikke vet at de er egne studentorganisasjoner, og ikke en del av Kvarteret.

Noe av det verste Grønbrekk hører, er når noen sier at konserten deres er arrangert av Kvarteret. 

– Da må jeg alltid rette på dem.

For å markedsføre seg selv bedre, har ASF økt plakatbudsjettet sitt. De håper også at Kvarteret skal la dem få spille under fadderuka, slik at de kan nå ut til nye studenter. 

RF sin taktikk er derimot å gå etter subkulturene, i tillegg til å markere seg tydeligere som noe eget.