Studentene uenige om kosmetiske operasjoner

I anledning studien tok Studvest en prat med Høydens studenter om kosmetiske operasjoner og verdien av skjønnhet i samfunnet. 

Den franske Erasmus-studenten Laura Roybin (21) studerer juss i Bergen. Kosmetiske operasjoner er blitt mindre tabu i Frankrike enn før, sier hun, og ser i utgangspunktet ikke noe negativt ved det. 

– Jeg synes det er fint å la folk gjøre hva de selv vil med kroppen sin. Hvis de vil forandre noe, så bare gjør det, sier hun. 

Studievenninnen hennes, Jade Boussault (21) er enig.

– Hvis det får folk til å føle seg bedre, så er det fint. Så lenge det er en personlig avgjørelse, ser jeg ikke noe dårlig ved det. 

Et symptom på noe som ikke er bra? 

Amund Sørensen Brønstad (21) og Håkon Bergh Skard (20) studerer juss. 

Skard mener at kosmetiske operasjoner i utgangspunktet ikke er noe man bør motsette seg, men at det er flere sider ved det, og at det kan være et symptom på noe som ikke er bra. 

– Å gjøre en varig fysisk endring på kroppen tilsier at det må være et stort underliggende ønske om å endre seg og tilpasse seg. Det tror jeg er et symptom på noe som ikke kan dekkes av sminke og klær, men på et underliggende problem om at man er misfornøyd med sånn man ser ut, sier han.

– Det er ikke bra, og det skal man motvirke, men man motvirker ikke det problemet med å forby kosmetisk kirurgi, utdyper Skard.  

For Brønstad handler det om hva som er grunnene til at noen tar kosmetiske operasjoner. 

– Det er et individuelt valg, men det kan være problematisk hvis sosiale medier pusher det på folk, og hvis man tar valget basert på et usunt forhold til eget utseende. 

Å være fornøyd med seg selv og den man er 

Jussstudenten Vetle Olsen-Ryen (25) synes UiO-undersøkelsen er del av en trist trend. 

– Hvis man knytter negative følelser om seg selv inn i spesifikke kroppsdeler, og tenker at man skal bli lykkelig av å endre på dem, vil man bli skuffa. Det er de underliggende, mørke tankene som er grunnen til at man har det vondt. Det er der demonen er, ikke i en spesifikk kroppsdel.

Han frykter man aldri vil bli fornøyd med seg selv i et samfunn hvor man hele tiden jakter på at man skal bli likere hverandre. 

– Man må stoppe opp og være fornøyd med seg selv og den man er.

Samtidig er han, som mange andre Studvest møter på, redd for å være for bastant. 

– Min indre radikale feminist er skeptisk til å være kjempekritisk til konseptet kosmetisk kirurgi, fordi det er en selvbestemmelsesrett. Man har lov til å gjøre det man vil, så da skal ikke jeg sitte på den andre siden som en gretten gubbe og si at det ikke er lov. 

Han synes likevel det er vanskelig å se noe positivt med det. 

– Mennesker må få lov til å gjøre det de vil, men det handler om motivasjonen for hvorfor de gjør det. Hvis de gjør det på bakgrunn av at de skal bli kvitt negative, mørke tanker, så er det jo feil av karakter.

Veien til lykke?

Vilgjerd Bogetvedt (23) studerer politikk og forvaltning. Hun tror ikke at man nødvendigvis blir lykkeligere av en kosmetisk operasjon.

– Det høres litt ut som en «easy way out». Du tror det skal ordne problemene dine, men så gjør det kanskje ikke det, sier hun. 

Hun er delvis skeptisk, fordi hun er kritisk til hvilke signaler de som tar kosmetiske operasjoner sender ut til barn og unge. 

– Det blir veldig dårlig fremstilt mot de som er yngre. At man må endre seg selv, for å være fornøyd med seg selv. 

I tillegg synes hun det er dumt at influensere som Sophie Elise har ufarliggjort kosmetiske inngrep, som ikke bare koster mye penger, men som også er risikofylte. 

Medstudenten Idunn Takvam (21) tror at de som opererer seg kan føle seg finere, men at det i det lange løpet ikke er veien til et godt liv. 

– Hvis du er usikker på deg selv og opererer nesen, så føler du kanskje at nesen blir finere, men jeg tror ikke at det fikser livet ditt at du har operert nesen. 

Hun tror de fleste unge tenker på sitt eget utseende, men forteller at hun selv aldri ville operert seg for det. 

– Jeg går med sminke og vil ta meg greit ut, men jeg føler at det er noe helt annet å operere seg. 

På nyhetene hørte hun om en mor som døde av fettsuging i magen. 

– I tillegg til at det er farlig og at man bruker masse penger på det, så er det også veldig dumt at folk ikke lærer seg å være fornøyd med eget utseende, konkluderer hun. 

– Folk er vakre uansett 

Italienske Allessandro Menrini (21) er Erasmus-student i Bergen og studerer bedriftsfinans. Han har lagt merke til at norske jenter bruker mer sminke enn italienske jenter, og har sett flere som har tatt kosmetiske inngrep her enn i Italia. Han tror det skyldes høyere standarder enn i hjemlandet. 

– Hvis du søker opp hvem som er penest i Europa, så får du opp skandinavere. Jeg tror forventningene til skjønnhet er høyere her. 

Italienske Luca Botteghi (20) er også Erasmus-student, og studerer statsvitenskap. Han tror at den konstante markedsføringen mot jenter, om at de må se ut på en viss måte, får dem til å strebe etter å se bedre ut.

– Jeg tror at jenter her føler at de må bruke sminke. Men jeg synes at de er vakre uansett. 

Italienerne er usikre på om kosmetisk kirurgi kan ha positive effekter. Menrini tror at de som gjør det fordi de føler at de kommer til å se bedre ut, kan få en bedre selvfølelse.  

– Vi lever i et samfunn der ting gjør oss lykkeligere. Så kanskje det kan gjøre folk lykkeligere på en viss måte, hvis man blir mer komfortabel med seg selv. Men jeg tror ikke det er løsningen. Det er en måte å unngå et større problem på, sier Botteghi. 

Botteghi konkluderer med at kosmetisk kirurgi er en komplisert debatt, og at det ikke finnes en universell sannhet. 

Der avslutter også vi.