Studentteaterets nyeste oppsetning oversettes til tegnspråk

Scenen der skuespillet «Nokon kjem til å kome» skal ha premiere lørdag 6. april, preges av et høyt aktivitetsnivå og stress kun få dager før premieren. Studentteateret Immaturus er i full sving.

Scenearbeidere velter rundt med stiger og verktøy for å få ferdig det karakteristiske huset som blir rammen for skuespillet.

Lysene flikkes opp og ned for å teste ut hva som egner seg best, mens de ansvarlige for produksjonen løper febrilsk rundt i et forsøk på å holde kontroll på alle intervjuobjektene og mediene som er her i dag. En annen har fått ansvaret for å skaffe mer kaffe, da den forrige posen allerede er drukket opp.

• Så store er forskjellene på studentrevyene i Bergen

«Nokon kjem til å kome» har blitt et av Jon Fosses mest populære stykker etter utgivelsen på nittitallet. Med en stilistisk og ren form, med få karakterer og enkle, gjentakende replikker tar stykket for seg temaer som sjalusi, ensomhet og svik. 

– Det er rett og slett veldig spennende

I Immaturus sin oppsetning av det kjente teaterstykket er det faktisk flere tegnspråktolker involvert enn skuespillere. Det gir et ekstra ansvar på de tre skuespillerne på scenen, Tor Solesvik Oppedal, Ingeborg Meyer Lysne og Johan Gonzalez. De spiller henholdsvis «han», «ho» og «mannen».

– Det er rett og slett veldig spennende og gøy! Det er fortsatt sånn nå siste uka at det dukker opp ting i teksten som man ikke har tenkt på før, forteller Gonzalez.

Gonzalez har erfaring fra et Immaturus-stykke for noen år tilbake. Til daglig studerer han kunst ved Universitet i Bergen (UiB). De to andre er ferskere i skuespillerbransjen.

Gonzalez forteller at det definitivt er en egen utfordring når kun tre skuespillere skal stå på scenen i en og en halv time.

Oppedal er litt bekymret for at publikum skal gå lei av ansiktene deres. Men med den artige sminken de tre har fått på seg, blir nok det neppe et problem.

– Hva er dere mest redde for før premieren?

– En tom sal hadde vært kjipt. På den annen side er en full sal ganske skremmende det også, sier Oppedal.

I prosessen med å gjøre denne oppsetningen til sin egen har de blant annet gjort Gonzaloz sin karakter, «mannen», noe mer sympatisk enn i mange andre oppsetninger av «Nokon kjem til å kome».

– Når man leser stykket framstår nok min karakter rett og slett ganske douche. Men det har vi gått litt vekk fra.

I tillegg har regissørene vært opptatt av å gi det hele et litt mer realistisk preg på det som i utgangspunktet er et veldig stilistisk stykke.

Satsing på tegnspråk

Oppsetningen vil også bli tolket av tegnspråktolker. På to av forestillingene, 8. og 10. april, skal det tilrettelegges for døve.

De to studentene Vilde Evenstad og Alejandra Latorre går tredje året tegnspråk og tolkning ved HVL. Sammen med lærer Ingrid Riksfjord skal de forsøke å gi de som har behov for en tegnspråktolk en like god opplevelse som alle andre.

• Medisinerrevyen hadde premiere denne uken – les vår anmeldelse

– Målet er at døve publikummere få den samme opplevelsen som de hørende, sier Riksfjord.

Replikkene i stykket er ganske intetsigende, med lite informasjon. Mye av det stykket prøver å formidle kommer gjennom andre uttrykk.

Riksfjord forteller at mye av det tegnspråktolkene jobber med er å formidle energien, motivasjonen og følelsene bak replikkene som blir sagt.

– Hvis noen tryner, eller ler, så skal døve også få det med seg det, forteller Riksfjord.

Regissørene ønsker å gjøre sin egen tolkning

Bak stykket står de to regissørene Magdalena Kuna og Thomas B. Brandt, som forteller at det har gått veldig fint å samarbeide om prosjektet.

Med så mange oppsetninger det har vært av dette stykket de siste tiårene, blir kanskje noe av utfordringen å gjøre det til sitt eget, mener de.

Regissørene forteller at de forsøker å gjøre det litt på sin egen måte ved å unngå de følelseuttrykkene som er mest åpenbare når man leser teksten.

– Det er jo det som er litt spennende med dette stykket, det at det kan tolkes på så mange forskjellige måter. Vi hadde uendelige muligheter når det gjaldt å tolke dette stykket, sier Kuna.

– «Hva er det du driver med? Hva er det du driver med!?»

I tillegg til å presisere med et stort smil at det heter «tegnspråktolk» og ikke «døvetolk», er Riksfjord opptatt av å forklare at mer formidles gjennom tegnspråk enn mange kanskje er klar over.

Eksempelvis er øyenbrynene en viktig måte å vise tonefall på i tegnspråk. Skal man si noe med høyere tonefall, løfter man øyenbrynene, mens man senker øyenbrynene hvis man skal si noe mørkere.

– «Hva er det du driver med? Hva er det du driver med!?» gjentar Riksfjord mens hun senker øyenbrynene. Dette skal altså symbolisere et strengt tonefall.

Det noe unike ved tegnspråktolkning i forbindelse med studentteaterets nyeste oppsetning, er at de ikke vet om det kommer noen publikummere som faktisk har behov for det.

Vanligvis er det slik at de som ønsker å se et stykke, bestiller en tolk ved behov.

– Men dette blir uansett en form for mengdetrening for tolkene selv, sier Riksfjord.

• De vil lage en ny tradisjon på NHH – for alle i Bergen
• HVL brøt loven over tre tusen ganger – men de vil ikke straffes