— Vi driver jo med dette fordi vi vil det skal gå noe sted

Studvest møter Hans Heum (30) og Daniel Bekken (29) på det studentdrevne utestedet Hulen. Et sted de begge har tilknytning til, både gjennom frivillig arbeid og som konsertarena. Heum har jobbet blant annet på Hulen da han startet studieløpet i Bergen allerede i 2010. 

I tillegg til mange år med studier, har han også mange år med musikalsk erfaring bak seg. Bandet HAPPYDIEYOUNG har forandret seg mye gjennom tidene, men består nå av Heum som låtskriver og gitarist, Bekken på vokal og låteskriver, i tillegg til Jakob Sønnesyn (28), Martin Wright Thorsen (28) og Daniel Tveit (28)

– De andre bandmedlemmene jobber som profesjonelle musikere, sier Heum, som selv skriver doktorgrad i kryptografi.  

Begynte som ungdomsskole-band 

Bandet har lang historie sammen, og het tidligere Glider Collider. Da hadde de et helt annet musikalsk uttrykk. 

– Vi begynte som et ungdomsskole-band og gikk fra punk og heavy metal til heavy-punk-prog, sier Bekken. 

Etterhvert begynte bandet å tenke annerledes, lot seg inspirere mer og mer av pop og «ble lei av 15 minutters sanger».  

–  Vi satte oss i studio på kveldstid og satte som mål å lage sanger på under tre minutter. De endte alltid opp på rundt seks minutter, legger Heum til.

Form for terapi

Deres nye EP, er ifølge Heum og Bekken, definert av «store refreng, undertoner av melankoli og katarsis». Melankolien har vært gjennomgående i musikken deres i lang tid.

– Tekstene faller ut fra egne erfaringer og er for eksempel hentet fra stunder hvor vi har følt oss deprimerte eller triste, forteller Bekken.

Samtidig er det viktig for bandet at musikken ikke kun handler om melankoli. Heum og Bekken skildrer «SUPERHAPPY» som en motreaksjon mot deres tidligere prosjekter, samtidig som den bygger videre på et gjennomgående univers både lydmessig og visuelt.

– Det må være håp i det vi gjør. Musikken er en form for terapi.

Samtidig skildrer EPen frustrasjonene ved å være uavhengige musikere.

– Det skulle jo vokse raskere enn dette, forteller Bekken og legger til:  

– Samtidig er vi enormt takknemlig for de lytterne vi har, det må vi understreke. Men det er veldig mye arbeid som aldri går noen vei.  

Tydelig visuelt uttrykk

Deres visuelle univers har vært en bevisst prosess for Bekken, som har en bachelor i Visuell kommunikasjon fra KHiB – det som nå er Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen. 

– Det har vært en gradvis prosess å bygge visuell identitet rundt prosjektet som matcher musikken og det universet vi er i, forteller han: 

– Jeg visste jeg ville bruke farger, og ha et fargerikt prosjekt. Men vi valgte farger som har melankolsk undertone. 

Det visuelle ytrykket er inspiert av de først låtene bandet ga ut, som var spesielt melankolske, forteller de. Det er også inspirert av det nordiske med kalde, blå og grønne farger som gir assosiasjoner til vinter, skog og hav, forklarer Bekken videre. 

– Det er litt «happy-sad».  

 Å ha et så markant visuelt uttrykk har ikke alltid vært til gode for bandet. Bekken forteller om en av deres tidlige konserter hvor han opplevde å bli kvelt av kappen underveis i konserten.

– I ettertid har jeg vært veldig forsiktig med å knytte den riktig, sier Bekken med et lite smil.

Doktorgradstudent 

Heum kombinerer nå innlevering av doktorgraden sinn i kryptografi med EP-slipp.

– Å kombinere studie og band har vært en gjennomgående vanske gjennom hele studieløpet, men spesielt nå under innspurten mot doktorgraden.

Kombinasjonen har gjort han avhengig av deadlines, forteller Heum. Han gjør nemlig mesteparten av skolearbeidet kvelden i forveien, avslører han.

– Jeg må selvfølgelig ha den minimume fremdriften som veileder forventer. Jeg gjør det tydelig for veileder at nå har jeg jobbet månedsvis med dette, og nå trenger jeg å jobbe med dette, sier Heum og viser til doktorgraden og nå musikkarrieren. 

Om de satser på akademia eller musikk i fremtiden, er de derimot mer usikre på. Men Bekken legger til: 

– Ideelt sett vil vi at prosjektet skal stå på egne, økonomiske bein. Vi driver jo med dette fordi vi ønsker det skal gå noe sted. 

LES OGSÅ: 

• Slik er årets festivalmote
• Sexspalten: Bruk stipendet på vibrator!
• Kommentar: Ja til dritbillig kultur, også når vi blir gamle