– Vi vet hvordan det er å være usikker på hva man vil og hva det betyr å vinne

Til helgen skal 22 studenter innta lokalene på Verftet med forestillingen de har jobbet mot i hele år. Studvest møtte dansekompaniet Terpsichore i øvingsrommet da de hadde sin siste fulle øvingshelg før det store showet.

I sitt rette element midt på dansegulvet setter jusstudent Emma Reian (24), lektorstudent Tuva Degré (24) og lærerstudent Birgitte Johnsen (20) seg ned etter en lang øvingsdag. Etter gjennomgang av hele forestillingen med kostymer for første gang, har de fått det første ordentlige inntrykket av hvordan årets forestilling vil se ut.

Veni – vidi – hva nå?

Tittelen på årets forestilling er “Veni – vidi – hva nå?” som er en vri på det kjente uttrykket som originalt betyr «Jeg kom, jeg så, jeg vant». Kunstnerisk ansvarlig Degré forteller om konseptet bak tittelen.

– Vi er alle studenter i tjueårene, vi vet hvordan det er å være usikker på hva man vil og hva det betyr å vinne. Det ligger veldig nært studentlivssituasjonen.

Forestillingen tar tak i flere aspekter av det, forklarer hun.

– Hvordan er det å stå i et valg, å jobbe mot et mål, eller å tenke at man av og til har lov å drite i det. Det fine med dans som uttrykksform er at budskapet ikke er like mye «in your face», publikum kan tolke det personlig. 

– Har dere noen minner fra tilbakemeldinger etter en forestilling?

– En gang hadde noen av jentene invitert noen fra et nach, og etter forestillingen var en av gutta skikkelig grepet av et veldig følsomt nummer om fellesskap og relasjon. Det er veldig kjekt når man hører at man har rørt noen som kom uten særlig store forventninger.

Sosial arena

Birgitte Johnsen, som ble med denne høsten, forteller at hun kom på audition med en tanke om å bare sjekke det ut, men da hun møtte gjengen i kompaniet kjente hun at det var der hun ville være.

– Det kjekke med å være med i en slik organisasjon er at masse sosialt blir arrangert for deg, og det blir lagt opp til et hyggelig studentliv utenfor det faglige.

– Det tar jo mye tid, men for meg er dette min sosiale arena. Dansen og arrangementene med kompaniet er jo mye gøyere enn å sitte hjemme. Vi brenner for dans og har dette samholdet, så sammen klarer vi å få til mye, sier Reian.

På tross av den lange dagen jentene har hatt, forteller de engasjert om prosjektet de endelig skal få vise fram på Verftet denne helgen. Mellom seg har de halvtomme godteposer og vannflasker.

– Du slipper ikke inn på øvingshelg uten en godtepose, sier Reian lattermildt.

Selvdrevet kompani

Ved siden av selve dansen har jentene ansvarsfordeling av det organisatoriske for å holde kompaniet selvdrevet. De har ulike styreverv, med egne undergrupper, slik at ingen må ta på seg for mye. I disse vervene får de brukt andre evner enn på dansegulvet.

– Da vi skrev vedtekter i fjor fikk vi jo bruk for juss-kunnskapen. I tillegg er vi veldig heldige som har en som går TV-produksjon og er god på promo, og en som kan interaksjonsdesign som lager nettsiden vår nå. Likevel er det ikke slik at man å studere økonomi for å være økonomiansvarlig, forteller de.

De tar også oppdrag, blant annet på Helhus på Kvarteret, kulturnatt på Kode og jubileumsbanketten til Jussformidlingen i høst.

Før den store forestillingen de snart skal ha, er det mye pirk for å perfeksjonere numrene nå mot slutten. Koreografien må sitte, og gruppen må klare å hele tiden være synkroniserte. Degré regner dette som en av de største stressfaktorene denne siste uken.

– Det, og faren for at noen blir syke. I fjor ble tre dansere syke samme uke som forestillingen skulle være, og da måtte noen trå inn og lære seg et nummer på en dag.

– Helt til slutt er det en ting jeg må spørre om. Føler dere dere overlegne på dansegulvet på fest?

– Det kommer veldig an på! Mye av det vi gjør er jo moderne og lyrisk, så når noen spør, tar jeg bare en spagat og da blir folk imponert, sier Degré med et smil om munnen.

Gikk du glipp av denne?

• Immaturus´ hovedproduksjon imponerte