Yoga-Randi sine råd mot eksamensstress 

Del én: En del yogi og en del lingvist 

– Kan du si litt om hvem du er, til de studentene som ikke kjenner deg? 

– Jeg heter Randi Benedikte Brodersen, og jeg har hatt yogatimer for Sammen i mange år. Det viktigste man kan gjøre for seg selv er å komme til en yogatime. 

– Du er også lektor ved UiB?

– Jeg har en UiB-stilling hvor jeg sysler med akademisk skriving og sosiolingvistikk. Så jeg er lingvist og yogi. Det er en fin kombinasjon.

Slik starter Studvest sitt intervju med Brodersen en mandag kveld på Studentsenteret. 

Eller, i hvert fall sånn formelt. 

Uformelt starter intervjuet med at Brodersen først kommer gående energisk ut fra treningssenteret på Studentsenteret, barbent og ikledd en hvit buksedress, med oppsatt hår, et hvitt sjal tuklet rundt hodet og med et saueskinn under armen. Hun har vært med på en yogatime med en kollega. Nå er hun klar til å snakke med Studvest de neste 20 minuttene, før hun skal rekke en te-avtale med mannen. Eller, nesten klar. 

– Jeg skal bare på do først, så kommer jeg!

Del to av et litt hektisk intervju

20 minutter går fort når man er journalist og har mange spørsmål på blokka. Når Brodersen er tilbake igjen, fyrer vi løs. Som nevnt deler Brodersen først med oss at hun er yogi og lingvist. 

– Du underviser i kundalini-yoga. Hva er det? 

– Kundalini-yoga er en form for yoga som vi kaller bevissthetens yoga. Det er yoga for alle.

Brodersen beskriver Kundalini-yoga som en spirituell og åndelig yoga-tradisjon. Hovedfokuset ligger ikke på fysiske øvelser. 

– Det er mange innganger til yoga, og fysisk yoga er fint, men bare en liten del av hva yoga er. 

Hun forteller at Kundalini-yoga er vevet sammen til en helhet, med fokus på både åndedrag, mantra og meditasjon. 

– Er det noen som ikke burde komme til dine yogatimer?

– Altså ... nei! Yoga handler om å lytte til kroppen. Og hvis du lytter, så merker du hva som er riktig for deg. Yoga er for alle.

– Tiden går fort, vi må videre til eksamenstips. Mange studenter forbinder eksamen med stress. Hva er dine tips til studentene?

– At de kommer til mine timer. 

– Så yoga kurerer eksamensstress?

– Absolutt.

Del tre: Til skeptikerne 

Yoga kan kurere eksamensstress. Det må vi se nærmere på. 

Brodersen sitt resonnement på hvorfor gode åndedrag, som er en viktig del av kundalini-yoga, kan hjelpe deg der du sitter og stress-leser pensum to dager før eksamen, lyder omtrent slik: 

Jo mer stress du har i kroppen, jo mer overfladiske blir åndedragene dine. Da bruker du bare den øverste delen av lungene til å puste. Men hvis du oppi alt stresset blir oppmerksom på åndedragene dine, så skjer magien, i følge Brodersen, av seg selv. Fokuser på pustingen din, og åndedragene dine vil bli langsommere. Du vil automatisk puste roligere, fylle lungene bedre, og dermed gir du deg selv mer energi og kroppen slapper av.

Ser du tegninga? Kanskje ikke?

– Hva vil du si til de som er skeptiske til yoga?

For første gang i det man kan beskrive som et relativt hektisk intervju, blir Brodersen, som man kan beskrive som relativt energisk og pratsom, stille. Men hun henter seg raskt inn igjen, ler og sier:

– Jammen, prøv tre ganger!

– OK… prøv yoga tre ganger?

– Prøv yoga tre ganger, eller gå inn på YouTube og finn Yoga with Adriene. 

Hun mener skeptikerne burde prøve å finne ut av hvorfor de er skeptiske. 

– Er det skepsis som er en del av min personlighet? Eller er det noe som er spesielt knyttet til yoga, fordi det er så mange myter om yoga?

– Hva er en myte om yoga?

– Alle yogier sitter sånn med haken opp og pekefingertak. 

Brodersen setter seg i lotusstilling, løfter hendene opp i skulderhøyde og fører pekefinger og tommel sammen. Deretter viser hun oss hvor hendene også kan være: plassert i fanget - som i en Buddha.  

Siste del: om hektiske dager og god te

– Hvorfor tror du at yoga er blitt så populært?

– Mange mennesker har masse stress i seg. Man har solid dokumentasjon på at yoga og meditasjon virker mot stress. Alle kan gå til en yogatime, og hvis man følger litt med og fokuserer på åndedragene sine, så har man det bare utrolig godt etterpå.

– Tror du unge i dag har en mer stressfull hverdag enn det du hadde da du var ung? 

– Definitivt.

Brodersen peker på hvordan sosiale medier, som hun beskriver som noe fint, fordi det blant annet bidrar til å spre yogabudskapet, også har noen negative sider. 

– Sosiale medier gjør noe med vår oppfattelse av tid, og spesielt med vår tålmodighet. Det verste er kanskje bare at vi ikke er hvor vi er. Vi er hele tiden på vei. Eller vi er et annet sted mentalt. Og så sier kroppen vår nei, stopp, au. Så gjør det vondt. Og da trenger vi yoga. 

– Så hverdagen er litt for hektisk?

– Det er for høyt tempo på alt mulig. Man er bare på hele tiden. Det gir dårlig mental helse. 

– Man kan ikke restituere og passe godt på seg selv hvis man hele tiden skal følge med og være alle mulige steder. Man må gi seg selv ro. For eksempel bare det å kunne være i naturen og slå av telefonen. Og å tenke at nå er jeg bare til stede for meg selv.

Studvest tror nesten ikke det de hører. Et ikke-yoga tips? Og tro det eller ei, Brodersen har enda et:

– Og så, drikke en kopp te. Drikk te. Grønn te, hvit te, god te.

Fordi Brodersen er også te-ekspert. 

– Jeg er te-somelier. 

Men at Brodersen også er te-somelier, skal vi ikke gå inn på nå. 20 minutter er plutselig borte, og formelt avsluttes intervjuet her. Uformelt snakker vi kanskje videre om å gå barbent, om te og om å bade med svaner, men det skal ikke du tenke på nå. Du skal drikke te, puste med gode åndedrag, repetere en og en pensumside av gangen, og tenke: dette går bra. 

Brodersen blir nok glad hvis du tenker litt på kundalini-yoga også.

Hvem vet, kanskje det kan hjelpe deg enda mer mot eksamen enn denne artikkelen? 

Nå vet du i hvert fall hvor du kan teste det ut.